For å skjønne hvorfor bankene tar arbeidet med å bekjempe hvitvasking med så stort alvor, er det viktig å vite hva hvitvasking er.
Hvitvasking er å sikre utbytte fra straffbar handling, gjennom å skjule eller tilsløre at verdier stammer fra straffbare forhold. Utbytte fra straffbare forhold kan for eksempel være penger «tjent» gjennom organisert kriminalitet som narkotikahandel, menneskesmugling, våpensmugling og ransutbytte. Men også penger tilegnet gjennom underslag, skatteunndragelse, bedrageri, misbruk av selskapsformer, innsidehandel eller korrupsjon anses som hvitvasking.
For gjerningspersonene er det viktig at disse pengene integreres i den legale økonomien slik at de kan få brukt dem. Formålet med hvitvasking er derfor å få det til å se ut som om utbyttet er ervervet på lovlig måte, samt å skjule midlenes opprinnelse. For de kriminelle er hvitvaskingsprosessen derfor avgjørende for å kunne bruke pengene som er «tjent» gjennom et straffbart forhold uten å vekke mistanke. Dette skjer ved å tilsløre midlenes opprinnelse, endre form eller flytte utbyttet til et sted hvor det er mindre sannsynlig at det blir oppmerksomhet rundt dette. Som bank er det å bidra til å bekjempe kriminalitet en viktig del av vårt samfunnsoppdrag.
– Hvitvasking er å sikre utbytte fra straffbar handling, gjennom å skjule eller tilsløre at verdier stammer fra straffbare forhold.
Store konsekvenser
Dersom banken ikke tar arbeidet med antihvitvasking på alvor, kan dette få alvorlige konsekvenser for samfunnet. Hvis vi ikke tar dette på alvor vil det få konsekvenser for norsk og internasjonal økonomi. Det vil gå utover dem som tjener penger på lovlig vis og som må konkurrere mot svart arbeid. Det vil gi reduserte skatteinntekter og det vil svekke statens kontroll med økonomien.
Bekjempelse og forebygging av hvitvasking er derfor viktig i arbeidet mot økonomisk og organisert kriminalitet. For oss som bank er det viktig å hindre at det går penger gjennom våre systemer som kan knyttes til hvitvasking. Vi har derfor en plikt til å søke å avdekke hvitvasking og terrorfinansiering, og gjør vi ikke denne jobben godt nok kan vi risikere bøter og i verste fall fengsel.
Plikter å stille spørsmål
Du har kanskje fått spørsmål via nettbanken din om hvordan du bruker banken? Eller kanskje en rådgiver har stilt deg en rekke spørsmål ved opprettelse av et kundeforhold?
For at banken skal kunne bekjempe hvitvasking trenger de opplysninger om alle sine bankkunder. For at vi skal kunne avdekke om en transaksjon kan være knyttet til hvitvasking må vi kjenne kundene våre og kundenes bruk av banken. «Kjenn din kunde»-prinsippet ligger til grunn for alt arbeidet vi gjør for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Vi må ha kjennskap til hvordan de ulike kundene våre ønsker å bruke banken. Når vi kjenner kundene våre og deres forventede bruk av banken, så kan vi lettere avdekke om den faktiske bruken er mistenkelig eller ikke. Dersom du som kunde ikke tar dette på alvor og ikke svarer på spørsmålene, kan du i verste fall risikere at kundeforholdet blir sagt opp.
Som bank er vi pålagt å innhente disse opplysningene, og vi kan ilegges straff om ikke vi oppfyller kravet til «kjenn din kunde».
Hva blir kundene spurt om?
Kundene får spørsmål knyttet til utenlands- transaksjoner og bruk av kontanter. Hvitvasking og terrorfinansiering skjer ofte ved at transaksjoner går på tvers av landegrenser, det er derfor viktig for oss å få opplysninger om dette. Kundene må videre svare på hvordan de ellers skal bruke banken, kommer det inn lønn, trygd, pensjon etc. Skal de bruke kort, søke lån, kjøpe forsikring etc. Vi stiller også spørsmål om midlenes opprinnelse hvis kunden venter inn et større beløp på konto. Dette er for å avdekke at pengene kommer fra et legitimt formål. Disse opplysningene gir oss kunnskap om hvem kundene våre er og disse opplysningene bruker vi for å ta stilling til om en transaksjon er mistenkelig eller ikke for den aktuelle kunden.
Hva skjer hvis vi oppdager mistenkelige transaksjoner?
Vi har en plikt til å undersøke alle mistenkelige transaksjoner. I dette arbeidet bruker vi kundenes opplysninger for å se om transaksjonen er i tråd med hva kunden har opplyst oss om hvordan de skal bruke banken.
Strengere fra 2018
Høsten 2018 trådte en ny hvitvaskingslov og forskrift i kraft – en endring som påvirket hvordan Sparebanken Øst jobber med å forebygge hvitvasking av penger. – Vi har lenge hatt fokus på å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, men ny hvitvaskingslov la større føringer i forhold til hva myndighetene forventer av bankene og på noen områder er reglene blitt strengere.
Vi har bemannet opp avdelingen som jobber med å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, så det er i dag flere som jobber med dette enn tidligere. Vi går daglig gjennom mange transaksjoner som vi trenger å undersøke for å avkrefte, eventuelt få bekreftet, at er mistenkelig. Når vi etter å ha gjort undersøkelser knyttet til en transaksjon fortsatt anser den som mistenkelig, må vi melde forholdet til Økokrim. I tråd med den digitale utviklingen har økonomisk kriminalitet blitt en global utfordring som raskt vokser i kompleksitet og profesjonalitet, noe som igjen fører til at banken hele tiden må holde seg oppdatert. – Det er svært viktig at vi følger med og holder oss orientert om ulike arenaer som dukker opp knyttet til pengeoverføringer ol. Vi jobber kontinuerlig med egne elektroniske løsninger for å bedre overvåkningen og vi tilegner oss stadig ny kunnskap om nye betalingsmuligheter på tvers av landegrenser. Det er viktig at vi har kunnskap og kompetanse på dette området.