Bitte litt bitcoin?

Vil den digitale valutaen bitcoin overleve med dagens hastighet på teknologisk utvikling?



Av Frode Lindbeck, business controller i Sparebanken Øst

Jeg vet ikke hvor mange nordmenn som aldri har benyttet seg av bankkort, PayPal, VISA  eller andre former der man kan betale med ”elektroniske penger”, men det er svært få. Felles for alle disse er at de baserer seg på norske kroner eller andre valutaer som er myndighetenes godkjente og kontrollerte oppgjørsform i det enkelte land. Finnes det noe annet, da, bortsett fra SAS-poeng og lignende? En leser har spurt ”hva med bitcoin”?

Digital valuta
BitcoinBitcoin er en digital valuta lansert i 2009 for å formidle betalinger elektronisk over nettet uten banker og andre formidlere. Likheten mellom norske kroner, dollar, euro og bitcoin er at brukerne må stole på at den har en verdi. Ulikhetene er mange, men viktigst er at den ikke er garantert av noen myndighet eller sentralbank – den er laget for å fungere utenfor det eksisterende valutasystemet og kan ikke uten videre ”styres” av noen. Det er ikke plass her til å gå i dybden på den tekniske siden, men det er enkelt å finne info om dette på nettet. Veldig kort stiller nettverket av brukere selv store mengder datakraft tilgjengelig for å godkjenne transaksjoner mot provisjon, enten frivillig eller i form av nye bitcoin. Godkjenningen skal sikre at en bitcoin bare kan brukes av eieren og aldri mer enn én gang.

Blokker av transaksjoner er kjedet sammen i en lang lenke fra den aller første transaksjonen, og denne databasen er tilgjengelig for alle – som en lang kontoutskrift på alle utførte transaksjoner. Hvem som har mottatt overførslene, er derimot skjult for skattefuten og andre nysgjerrige bak adresser som denne: 18xb2pAzyv7feFkBhch3n3rtBJ9. Dette er en av grunnene til at noen ønsker et alternativ til de eksisterende pengesystemene. Skaperne og brukerne av bitcoin er veldig opptatt av individuell frihet og å frigjøre seg fra staten og sentralbanken, samtidig som de mener kredittkortleverandørene og bankene tar seg altfor godt betalt for å overføre penger. Bitcoin vil ikke utsettes for styringsrente, devaluering eller andre pengepolitiske tiltak, men være overlatt til seg selv på godt og vondt.

1,3 millioner brukere
Det er ikke rart at myndighetene sliter med å finne ut hvordan de skal regulere og skatte disse verdiene. Samtidig er det intet forbrukervern; hvem skal du henvende deg til om du blir svindlet for bitcoin? Ikke myndighetene, i hvert fall. Det er ingen steder der bitcoin er akseptert som gyldig betalingsmiddel for skatt. Myndigheter og banker har vært sent ute med å ta bitcoin på alvor, men utbredelsen fører nå til økt interesse fra den kanten. Det er beregnet at det var 1,3 millioner brukere globalt i mars 2015. Du kan betale med bitcoin fra din elektroniske lommebok for flybilletter, it-utstyr og andre varer på nettet, og på noen kaféer, barer og restauranter i utlandet, men bruken er foreløpig mest for entusiastene.

Det eneste du trenger er en ”identitet” i form av adressen (”offentlig nøkkel”), slik at det kan verifiseres at du har eierskap til bitcoin, og et privat passord du må passe på og ikke glemme. En uheldig brite meddelte at han ved å kaste harddisken sin i søpla hadde mistet 7.500 bitcoin sammen med passordet. De har i dag en verdi på over 25 mill. kroner, så det var ikke rart at fyren var litt trist. Bitcoin kan kjøpes for vanlig valuta på en mengde ”børsnettsteder” mot provisjon.

Det er beregnet at bitcoin-nettverket nå bruker 13.000 ganger mer datakraft enn verdens 500 største supercomputere; det trekker enorme mengder strøm kun for å verifisere transaksjoner, og det er jo ikke helt greit med tanke på miljøet. Penger i seg selv skaper ikke verdier, og man kan mene at alle spesialdatamaskiner, strømforbruk og arbeidsinnsats ikke er spesielt samfunnsnyttig i seg selv, men det samme kan jo sies om VISA, gullgraving og seddelpressene?

Ustabil som verdibærer
Eierne må tro på den allment oppfattede verdien av gull, kroner, SAS-poeng eller bitcoin. For kroner må du stole på norske myndigheter, for bitcoin på selve systemet i seg selv. Som global betalingsløsning er bitcoin rask, og selve  krypteringsløsningen ser så langt ut til å virke. Det mange økonomer synes er mest problematisk med bitcoin, er at den så langt har vært ustabil som verdibærer, siden verdien mot dollar har svingt veldig – og dermed også verdien mot varer og tjenester, fordi alle varer er priset i tradisjonelle valutaer i dag. Tidvis har det så langt lignet spekulasjon å oppbevare verdier der. I skrivende stund er én bitcoin notert til cirka 3.500 kroner, og du kan kjøpe på ”børs” mot en provisjon. Den er delelig ned til alle praktiske beløp.

En fordel ved bitcoin er at de kan brukes av de som står på utsiden av banksystemet, i land der det ikke er en velfungerende finansiell infrastruktur eller økonomi (for eksempel hyperinflasjon). Alle som har en bitcoinadresse har «banktilgang”. Det er lave transaksjonskostnader, og overføringene tar ikke hensyn til landegrensene, men går like fort til naboen som til Sibir. Ingen vil kunne spore dine transaksjoner – noe som vel også er en stor ulempe? Bitcoin er altså også perfekt for svindlere, svartebørshaier, narko- og våpenhandlere og ikke minst terrorgrupper. Det er i dag veldig vanskelig å spore transaksjoner, for alle identiteter er jo skjult. Kriminelle handlinger på de skjulte delene av internett er et problem, og den stygge baksiden av friheten som søkes av tilhengerne av bitcoin. En mengde svindler og hackinger av passord har også vært gjennomført, og flere bitcoin-børser er nedlagt.

Flere utfordringer
Det største spørsmålet er vel hvor stor sjansen for at bitcoin overlever med dagens hastighet på teknologisk utvikling. Utfordringene for bitcoin er flere, blant annet at konkurrerende løsninger kan dukke opp, at noen i fremtiden kan knekke ”anonymitetskoden”, at myndighetene kan gripe inn og ikke minst at den er avhengig av utbredelse for å lykkes – som alt annet. Jeg er sikker på at digital valuta i en eller annen utgave vil prege fremtiden, men tror nok at pengesystemet vi kjenner, vil leve videre i min tid – eventuelt med bitcoin attåt.

Les også kronikken «Hvor kommer penga fra?»

Publisert: 14.12.2015

Hjelp og kundeservice

Vi svarer på dine spørsmål om bruk av kort, nettbank, BankID m.m. Gjelder det lån, sparing eller forsikring, kan du avtale et møte med en av våre kunderådgivere.

Ring
03220

Fra utlandet
+47 915 03220

KONTAKT OSS

VÅRE KONTORER OG ÅPNINGSTIDER