Grip muligheten, Drammen!



Av Frode Lindbeck, business controller som jobber med finans og makroøkonomiske forhold i Sparebanken Øst

 

Frode LindbeckHumankapital er verdien av kunnskap og ferdigheter i befolkningen. For å bygge opp dette må man ha tilgang til to innsatsfaktorer; utdanning og innsatsvillige mennesker. Hvor får vi så mennesker fra? De fleste har vel en viss oversikt over den grunnleggende produksjonsprosessen, men sammensetningen av befolkningen i Norge har endret seg kraftig gjennom de siste femti år. Vi “produserer” enten folk selv i “bestanden” her på berget eller får tilflyt gjennom ny innvandring.  Jeg har sett litt på noen tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Fruktbarhet og fødselsoverskudd
Siden vi ved produksjon av mennesker fortsatt trenger innsats fra begge kjønn, må i snitt hver kvinne føde mer enn to barn for å opprettholde folketallet på sikt. I de fleste industrialiserte land har fødselsraten sunket drastisk de siste tiårene. Likestilling, utdanning og karrieremønsteret har forandret seg, det samme med samlivsformer og sentralisering. Fallet i fødselsrater startet i 70-årene i Skandinavia, men har i Norge gått opp igjen.

I landene rundt Middelhavet startet fallet senere, og har gått mye lenger. Senoritas og signorinas får ikke lenger store barneflokker. I Japan ser det ut til at befolkningen kan bli redusert med 25 % fram mot 2050. I dag er norske kvinner blant de mest fruktbare i Europa, selv om antall fødsler og fødselsraten gikk noe ned i 2011. Norske kvinner er i snitt 28,4 år ved sin første barnefødsel, mot 26 år på begynnelsen av 70-tallet. Hun får i snitt 1,88 barn, mot 2,5 i 1970. De eneste fylkene som er så fruktbare at de er “selvhjulpne” for ikke å få et fallende folketall er Sogn og Fjordane og Rogaland.

Levealder og pensjonsalder
Kommunene med størst andel av innbyggere over 80 år er for det meste i Nord-Norge, noen fjordbygder på Vestlandet og i det indre Østland. Dette skyldes at det ikke lenger fødes nok barn til å veie opp for fraflytting. De “yngste” kommunene finnes rundt de store byene, og sentraliseringen mot byene og kysten fortsetter.

Sammenligner man alderssammensetningen i utviklingsland og industrialiserte land vil man oftest se stor forskjell i antall barn sammenlignet med antall pensjonister. Fordelene ved å ha mange barn avtar ved å gå fra jordbrukssamfunn til industrialisering. For mange av landene i Europa er dette et problem, siden det gir stadig færre folk i arbeid som kan betale for et økende antall pensjonister. Dette skyldes en stadig høyere levealder og forholdsvis lav pensjonsalder.

Levealderen har økt uavbrutt i Norge i 200 år, og i dag kan en nyfødt norsk gutt regne med å bli 79 og en jente 83,5 år. Denne utviklingen har i flere land gjort det nødvendig med upopulære pensjonsreformer for og hanskes med de enorme offentlige pensjonsutgiftene. I Norge sank antallet pensjonister fra 1995 til 2004 på grunn av bratt nedgang i fødselstall under depresjonen i mellomkrigstiden, men de store etterkrigskullene sammen med økt levealder vil gi den omtalte eldrebølgen i årene fremover.

Innvandring til Norge
Fra 1860 til 1920 var det høy utvandring fra Norge, mens det fra slutten av 1960-årene har vært netto innvandring. I Norge i dag bor det 547.000 innvandrere og 108.000 norskfødte med to innvandrerforeldre, til sammen 13,1 % av befolkningen. Av disse kommer 41,8 % fra vestlige land og 58,2 % fra verden for øvrig. Flest av innvandrerne kommer fra Polen (11 %), Sverige (5,6 %), Pakistan (5 %), Somalia (4,5 %), Irak (4,4 %) og Tyskland (3,9 %). Det er flere med polsk bakgrunn enn fra hele Afrika, og det er flere svensker enn fra hele Amerika.

I 2011 ble det ny innvandringsrekord, hele 79.500 kom til Norge, mens 32.500 flyttet ut, netto 47.000 personer. Av disse var 10.550 polakker, 7.300 litauere og 2.800 svensker. 64 % av alle som innvandret i fjor var fra Europa, men svært få av dem var fra Spania, Hellas, Portugal og Italia, våre plagede venner i sør. Netto innvandring sto for 80 % av befolkningsveksten på 17.100 i første kvartal 2012, og 15. mars passerte vi 5 millioner.

Hvor kommer så drammenserne fra?
Per 1. april i år er det 64.754 drammensere, hvorav 23,6 % i følge SBB er innvandrere eller født av innvandrerforeldre. Etter Oslo er dette det høyeste tallet for noen kommune. Noe av årsaken er nok nærheten til Oslo og at Drammen har hatt arbeidsinnvandring og familiegjenforening lenge, blant annet på grunn av en variert industri. Det er store forskjeller mellom de største byene; folk med bakgrunn fra Pakistan utgjør den største innvandrergruppen i Oslo, mens det er flest fra Polen i Bergen, Trondheim og Stavanger.

I Kristiansand er det flest fra Vietnam og i Fredrikstad fra Irak. I Drammen har flest tyrkisk bakgrunn, deretter følger polakker og irakere. Fra 2006 til 2011 har i snitt fødselsoverskuddet i Drammen vært 213 barn per år, mens det på åttitallet var negativt. Netto innflytting har i snitt i samme periode vært 929 personer per år. På 20 år har Drammen fått 24 % flere innbyggere.

Flere folk – flere muligheter?
Norges befolkning eser altså ut på flere måter enn bare det badevekta viser, og selv om netto innvandring i fjor utgjør tre-fire tusen tonn mennesker til sammen – tenk hva vi kan få ut av hver av dem hvis vi legger til rette for det! De færreste maskiner greier førti års vedvarende produksjon, mens mennesker kan læres opp til nesten hva som helst, brukes i et utall yrker og produsere år etter år kun avbrutt av noen ovale weekender og ferier. Samtidig blir det født flere i Norge, vi blir eldre enn før, og er pensjonister lenger.

Demografiske endringer er av betydning for de som planlegger fremtiden, og Drammen kommune har adressert noen av disse blant annet i en rapport fra september 2011 om bærekraftig samfunnsutvikling. For meg synes det klart at de siste årenes økning i arbeidsinnvandringen har grunnlag i Norges unike økonomiske situasjon i en vanskelig periode for global økonomi. For næringslivet i Drammen ligger det muligheter ved å være klar over og tilpasse seg til endringene i befolkningsmønsteret. Tallenes tale over tid er at det alltid ser ut til å være endringer i befolkningsstrukturen. På kort sikt vil nok fokus fortsatt være på boligbehov og boligpriser.

Publisert: 30.06.2012

Våre bankkontorer

Finn nærmeste kontor. Se åpningstider og avtale møte om boliglån.

Se våre kontorer

Boliglån

Vi tilbyr boliglån med god rente. Nå er det enkelt å søke lån på nett.

Søk boliglån

Signer dokumenter

Lånedokumenter kan du signere enkelt og trygt digitalt.

Gå til signering