Luksusproblem i Norge?



Av Frode Lindbeck, business controller som jobber med finans og makroøkonomiske forhold i Sparebanken Øst

 

Frode LindbeckNorge er i en økonomisk særstilling i en vanskelig tid for mange i Europa. Våre økonomiske problemer vil jeg tro de fleste ville vært takknemlige for å bytte til, og det er vel definisjonen av et luksusproblem. Jeg antar at trylleformelen for lavere arbeidsledighet er den mest ettertraktede oppskrift for de fleste europeiske politikere i dag. Vedvarende lav arbeidsledighet er i høy grad en konsekvens av gode rammevilkår og stabil økonomisk styring. Det er også en utrolig viktig faktor for stabilitet og vekst.

I mange europeiske land er den store utfordringen å oppnå fornyet vekst i en massivt forgjeldet stat; innstramminger for å søke balanse i statsbudsjettene gjør det tungt å legge til rette for økt etterspørsel, som igjen kan gi økt produksjon og flere arbeidsplasser. Ingen liker innstramminger, spesielt ikke de som ikke har jobb. I Hellas ser man både politisk og sosial uro vokse frem, flere velgere går ut både i den politiske periferien og i gatene for å vise sin misnøye. For den jevne nordmann er krisestemning noe man leser om, eller skriver om – som jeg.

14. mars dyttet Norges Bank styringsrenta likevel ned til krisenivå, 1,5 prosent. Grunnen var at «vedvarende lavkonjunktur ute og den sterke kronen bidrar til å holde inflasjonen lav og dempe den økonomiske veksten her hjemme». Historisk lavt rentenivå i landene rundt oss gjorde sitt til at sentralbanksjefen og hans seks hovedstyremedlemmer valgte å hindre enda sterkere kronekurs ved å senke renteforskjellen til landene rundt oss. Investorer er alltid ute etter høyere renter, og norske kroner er for tiden populære nettopp på grunn av høyere rente og stabil økonomi. Når alle vil kjøpe det samme, i dette tilfellet norske kroner, går prisen opp. Høyere kronekurs er særs lite velkomment for eksportbedrifter, og en del av dem merker fra før av en sterk nedgang i etterspørsel fra utenlandske markeder.

Øystein Olsen i spagaten?
Luksusproblem eller ikke, sentralbanksjefen befinner seg i et rentemessig dilemma. Renten senkes, selv om de fleste innenlandske indikatorer tilsier at renta bør opp. Styringsrenta danner gulvet for korte norske renter, og er det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken. Når det «går ei kule varmt» i økonomien vil høyere renter kjøle den ned. Et stramt arbeidsmarked og høy lønnsvekst gir økt arbeidsinnvandring, som sammen med lave renter gir høy kredittvekst (7,3 % for husholdningene) og økte boligpriser. Drammen holder jo i øyeblikket førsteplassen både på eliteserietabellen og i boligprisøkning: Prisene på gjennomsnittsboligen økte fra april 2011 med 14,3 %. Inflasjonen er derimot lav, importvarer har blitt billigere. Vår eksport av olje har vært priset forholdsvis høyt lenge. De fleste «termometerne» i norsk økonomi viser mer enn lunken temperatur i øyeblikket, så hvorfor satte ikke hovedstyret i Norges Bank renta opp på torsdag – jeg er sikker på at de hadde mer enn litt lyst til det?

“Det er tegn til at aktiviteten i norsk økonomi er litt høyere enn ventet, men uroen i de internasjonale finansmarkedene har igjen tatt seg opp”, sa visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad på torsdagens pressekonferanse. I første rekke er det tilstanden i Spania og Hellas som gir Norges Bank bekymringer. Det er fortsatt høy renteforskjell mot utlandet, siden rentene der også har falt ytterligere. Qvigstad bekreftet også langt på vei at det ikke er grunn til å tro at rentene skal opp med det første, og sa at den viktigste grunnen til at det går godt i norsk økonomi nettopp er den lave renten. Utviklingen i Norge har stort sett vært som sentralbanken har forutsatt fra mars.

Renta skal opp
Jeg er ikke alene om å tro at renta likevel vil bli satt opp til høsten eller tidlig neste år – riktignok ikke mye av gangen, og ikke fort. På neste rentemøte 20. juni vil vi få en pekepinn, da vil ny Pengepolitisk rapport publiseres med oppdatert rentebane, det vil si sentralbankens antakelser om styringsrenten fremover. Nordmenns kjøpelyst har tiltatt i det siste, og kredittveksten er som sagt vedvarende høy. Forutsetningen er at det ikke skjer noe særs drastisk med våre allerede plagede venner rundt Middelhavet. Boligprisene i seg selv er jeg redd ikke kan påvirkes av renter alene, det ser ut til å være et rent etterspørselspress mot for få nye boliger.

Pengepolitisk thriller i kortversjon?
Jeg vil til slutt sterkt oppfordre alle interesserte til å gå inn på Norges Banks nettsider og se kortfilmen som viser hvordan de analyserer seg fram til rett rentenivå for oss alle her på berget. Gå inn på www.norges-bank.no og søk på «styringsrenta» og du skal finne den rette linken. Alternativt kan du søke på Google etter ”film om styringsrenta”. I løpet av ni minutter og tretten sekunder kan du se Øystein Olsen og hans kollegaer lose oss gjennom prosessen fra datainnsamling til rentemøte, ledsaget av actionpreget heismusikk. Slik gjør de jobben, de som har som mål å «fremje økonomisk stabilitet i landet» som det så flott heter. Hvis du følger med på økonominyhetene bør du jo sjekke ut hvordan de som setter styringsrenta tenker, det får jo konsekvenser både for oss i bankene og alle våre kunder.

 

Publisert: 12.05.2012

Våre bankkontorer

Finn nærmeste kontor. Se åpningstider og avtale møte om boliglån.

Se våre kontorer

Boliglån

Vi tilbyr boliglån med god rente. Nå er det enkelt å søke lån på nett.

Søk boliglån

Signer dokumenter

Lånedokumenter kan du signere enkelt og trygt digitalt.

Gå til signering