Når pumpene stilner – hva da?



Av Frode Lindbeck, business controller som jobber med finans og makroøkonomiske forhold i Sparebanken Øst

 

Frode LindbeckSent på åttitallet satt jeg på skolebenken med ei blodfersk blekke fra oljegiganten BP i lanken. Der stod det at Norges oljereserver med den gjeldende utvinningstakt ville holde til 2024. Det var lenge til.

Nesten tretti år senere er det fortsatt full fart. I dag sitter jeg med 2014-utgaven av BP-rapporten i en mye eldre lanke. Den anslår at halvparten av anslåtte oljereserver fra 1987 fortsatt er igjen der nede, men at det nå er olje nok til 2025. Nokså i tråd med den gamle rapporten? Ja, men i årene etter tusenårsskiftet skrudde vi opp utvinningstempoet til over tre-gangen på det høyeste. På den annen side har vi stadig funnet nye oljefelt, teknologifremskritt har gjort det mulig å ta ut mer av eksisterende funn og i tillegg har vi plenty med naturgass.

Fortsatt skvalper det godt i “reserve”-tanken
Likevel – er min generasjon den eneste som får med seg norsk petroleumsutvinning gjennom hele levetiden? En kan fort bli nervøs på vegne av avkommet og tenke at ”den moroa varte jo ikke lenge”? Oljedirektoratet antar at 66 % av reservene fortsatt ligger der “og godgjør seg”, og at man kan drive med dagens tempo langt inn på 2030-tallet og kanskje lenger. Selv om det er tretten år siden vi passerte produksjonstoppen for olje, er det altså fortsatt tiår med virksomhet på norsk sokkel på nye felt som Johan Sverdrup og Johan Castberg å se fram til.

Har vi blitt petroleums-junkier?
I senere år har vi på godt og vondt snudd oss enda mer mot olje- og gasseventyret enn før. Den vedvarende høye oljeprisen og nye funn på norsk sokkel har gitt vekstimpulser til norsk industri i en periode hvor mange land har slitt med finans- og gjeldskrise. På førti år har man fra norsk sokkel tatt opp verdier for over 11.000 milliarder kroner. SSB har anslått at fra 2002 til 2012 kom en femtedel av veksten i fastlands-Norge fra investeringer og leveranser til oljeeventyret. I 2012 var 29 % av statens inntekter ”fra olja”, som er Norges største næring målt i eksportverdi, statlige inntekter og verdiskapning. På lang sikt er det åpenbart viktig å planlegge livet etter at oljen ikke lenger kan dekke underskuddene på statsbudsjettet. Det er lite trolig at oljefondet i seg selv kan gi arbeidsplasser – vi må selv utvikle nye produkter og tjenester vi kan leve av.

Oljeinntektene er todelte, gjennom skatt og inntekter fra selve petroleumsutvinningen fylles oljefondet opp og gir via ”handlingsregelen” mulighet til å dekke underskudd på statsbudsjettet. Offentlig sektor sysselsetter i dag 34 % av arbeidsstokken. Oljeinvesteringene har derimot påvirket hele fastlandsøkonomien, og erstattet arbeidsplasser i annen virksomhet. Det er klart at dette driver lønnsomheten voldsomt opp, og norske lønninger og priser følger med.

Oljebakrus
Hva skjer da, når den siste skvetten blir for dyr å hente opp? Statistisk Sentralbyrå publiserte i fjor en rapport som blant annet tok for seg hvordan norsk økonomi kan forventes å utvikle seg når olje- og gassvirksomheten etter hvert trappes ned. De ser for seg at etterspørselen etter varer og tjenester fra petroleumsvirksomheten halveres frem mot 2040. I analysen går vi mot et handelsunderskudd i 2033, og får en økning i arbeidsledighet, lavere lønnsvekst – og økt skattenivå. Virkningen av et tenkt kraftig oljeprisfall øker disse effektene, men de ser for seg at det høyst sannsynlig blir en “myk landing”.

Hollandsk virus?
SSB melder kraftige, men forbigående fall i oljeinvesteringene for 2015. NHO er klar på at dette vil gi sterkt negative effekter. Eksperter som Hilde Bjørnland og Knut Anton Mork tegner et dystrere bilde av Norge etter oljeeventyret enn SSB. De mener at vi etter toppunktet i oljeinvesteringene trolig vil få et bratt fall snarere enn en langsom overgang. Omstillingsproblemene kan bli særdeles krevende, spesielt for offentlig sektor, som da vil måtte klare seg uten den ekstraordinære skatte-og avgiftsinngangen. Ubehagelige politiske innstramminger utsettes nå fordi det er penger nok. Både i offentlig og privat sektor har lønningene blitt presset opp, og ligger langt over våre nordiske naboer. Hvis lønningene i fremtiden må ned for å konkurrere mot utlandet vil det bli tøffe lønnsoppgjør. Investeringer i infrastruktur og helsesektoren kan bli tunge, og spørsmålet er om selv det gigantiske oljefondet er stort nok. Bjørnland skriver at én av fire i yrkesaktiv alder er på ulike former for offentlig stønad, og at vi har en andel syke og uføre ingen andre OECD-land er i nærheten av. En innstramming i ”velferdsstaten” kan fort bli aktuelt.

Jeg mener myndighetene må legge til rette ganske mye for å støtte en omstilling fra oljeavhengigheten framover, og de bør nok begynne tidlig. Det blir en utfordring å øke konkurransekraft og produktivitet på alle områder. Hvis man ikke kan ha den billigste ekspertisen å selge til utlandet, må den være den beste – også på oljeteknologi til utlandet. Jeg er uenig med dem som mener ensrettingen mot oljeindustri har vært en skjult forbannelse for Norge. Det gjelder å ta vare på de sjansene man får. Hvis man derimot er uforberedt på det fremtidige bortfallet av oljeinvesteringer eller et kraftig oljeprisfall vil landingen kunne komme til å bli hardere enn SSB antar – og det vil gjøre vondt. Fjerning av velferdsgoder og nedbygging av offentlig sektor er ikke moro. Spør nederlenderne, som på åttitallet måtte omstille hele økonomien etter et oljeeventyr som hadde vart i tjue år – de var dårligere stilt etter at oljen tok slutt enn før de fant den. Oljefondet er nettopp et tiltak for å hindre et slikt overforbruk av offentlige midler.

Fortsatt ser det ut til at moroa kommer til å vare i flere tiår, men dabbe sakte av. Hvis oljeprisen derimot faller sterkt og varig – ja, da har vi et problem, og det holder ikke bare med oljefondet.

Publisert: 12.09.2014

Våre bankkontorer

Finn nærmeste kontor. Se åpningstider og avtale møte om boliglån.

Se våre kontorer

Boliglån

Vi tilbyr boliglån med god rente. Nå er det enkelt å søke lån på nett.

Søk boliglån

Signer dokumenter

Lånedokumenter kan du signere enkelt og trygt digitalt.

Gå til signering