Økonomisk uro ute påvirker oss



Av Frode Lindbeck, business controller som jobber med finans og makroøkonomiske forhold i Sparebanken Øst

Frode LindbeckDet er lett å bli forvirret når man på fjernsynet kan se sentralbanksjef Øystein Olsen uttale at styringsrenta vil bli liggende på et lavt nivå – kanskje til og med settes ned – på grunn av usikre utsikter for verdensøkonomien, samtidig som bankene sier de vil sette rentene opp. Låner ikke bankene penger i Norges Bank billig og putter et større mellomlegg enn før rett i lomma?

Slik er det nok ikke, normalt låner bankene minimalt av sine penger i Norges Bank. De må selv gå til andre kilder for å skaffe råvarene i form av penger de kan låne videre til kundene sine. Renta som bankene kan låne til i Norges Bank, “dagslånsrenta”, er vanligvis den høyeste renta i markedet.

Samfunnet har utviklet seg fra tidligere tider, det er ikke bare i banken en kan plassere sparepengene sine for å få avkastning, og ulike fond og forvaltere kjemper om å få ta hånd om kundenes penger. De fleste bankene har mindre innskudd enn utlån og må selv låne inn penger fra andre kilder for å låne dem videre ut til kredittverdige kunder. Disse innlånene er bankens råvarer.

Hvor kommer så innlånene til banken fra, og hvorfor går prisen på disse pengene opp selv om sentralbanken lar sin styringsrente være i fred?

Mye av bankenes innlån er hentet i det profesjonelle obligasjonsmarkedet, et marked hvor man kan kjøpe et gjeldsbrev fra banken med løfte om å få pengene tilbake med renter. For de største bankene er det norske markedet for lite, og de må gå til utlandet for å få tak i de største innlånene.

Det er her hovedårsaken til den siste tidens renteøkning ligger, prisen på slike lån er økt kraftig fordi de norske bankene må konkurrere med banker som sliter med tilliten på grunn av krisen i Euro-sonen. Mange av disse bankene sitter blant annet på mye statspapirer som stadig blir mindre verdt fordi landene rundt Middelhavet sliter med økonomien. For å låne disse penger vil investorene ha bedre betalt, og dette smitter også over på de største norske bankenes “råvarepris” i form av et risikopåslag.

Innlånet til banken består forenklet sett av flere “ingredienser”; sentralbankens styringsrente (som er renten bankene får i sentralbanken fra i dag til i morgen) + et tillegg som skal dekke investorenes “risiko” for å gi lange lån til en bank.

Økningen i dette risikotillegget har vært på rundt 0,5 % i perioden etter sommeren, og har ført til at prisen på de siste innlånene ligger under boliglånsrenta til kundene. Dette kan ikke bankene leve med over tid, og derfor må økningen legges over på kundene. Det blir som om prisen på pølser skulle bli dyrere for kiosken enn for kunden – i lengden vil dette ikke kunne vedvare.

Det er altså paradoksalt nok samme grunnleggende årsak til at Norges Bank kanskje senker renta, som at bankene øker den – frykten for at landene i eurosonen ikke skal greie å løse problemene sine, med økonomisk krise som konsekvens.

Hva har dette å si for norske bankers lånekunder? I første omgang vil renta kunne stige ytterligere hvis tilstandene forverres og frykten for kollaps sprer seg. Hvis man skal låne penger bør man selvfølgelig ta hensyn til at lånerenta kan stige til et høyere nivå enn i dag, og dette vil også banken ta hensyn til når kundenes økonomi vurderes i forbindelse med låneopptak. De fleste av oss vil uansett klare oss greit hvis vi greier å holde arbeidsledigheten nede her i landet, og dette er hovedfokuset for norske myndigheter.

Eurosonens problemer
Når eurosonen fikk felles valuta, sank rentene på statsgjeld i land som Hellas, Spania, Portugal, Irland og Italia, mye på grunn av industrilokomotivet Tysklands solide økonomi. Dette førte til at disse landene lånte stadig mer og brukte pengene på blant annet masse jobber i offentlig sektor, pensjoner og andre sosiale tiltak de egentlig ikke har råd til.

I tillegg er det kommet frem mange tvilsomme nyheter om måten man “skikker sitt bo”. For å ta Hellas som eksempel: Det er utbetalt 8 milliarder euro i pensjon til slektninger av døde pensjonister det siste tiåret, veldig dårlig skattemoral (€20 mrd. unndras årlig) og høy andel svart økonomi og korrupsjon . De har også feilrapportert tilstanden i økonomien med vilje for å tilfredsstille vilkårene for å være med i eurosamarbeidet.

Statsgjeldskrise
Etter finanskrisa som herja verden i 2008 økte statsgjelda kraftig i Middelhavslandene + Irland, turisme og shipping ble rammet hardt og bidro til større underskudd. Ettersom banker og andre investorer krever stadig høyere renter for å låne dem penger blir det verre og verre å greie å betale ned på gjelda, som vokser og vokser. Hellas greier ikke dette lenger, og må kaste inn håndkleet snart.

Politisk uenighet og kulturforskjeller
Det er store forskjeller på den politiske kulturen i Nord- og Sør-Europa. Det er vanskelig å bli enige om løsninger og tyskerne og franskmennene er ikke særlig lystne på å ta hele løftet alene, samtidig som de nå engang er i denne unionen sammen. Stadige møter uten klare løsninger øker frykten for total kollaps ennå mer. Håpet er at man hindrer problemene i Hellas til å spre seg i hele Europa ved å reagere samlet og kraftig og løfte sammen.

Politisk og sosial uro?
Arbeidsledigheten er kjempehøy i Spania, Italia og Hellas. Opp mot halvparten av ungdommene under 24 år i Spania har ikke jobb. Upopulære innstramningstiltak må til i land hvor det allerede har vært mange demonstrasjoner, streik og opptøyer. Det hjelper jo ikke akkurat på økonomien.

Norge?
I Norge er det en helt annen historie. Vi bytter noe dyrt som resten av verden må ha (olje) mot stadig billigere utenlandske varer. Overskuddet i norsk økonomi er stort. Bankene er regulert av myndighetene på en bedre måte, og har ikke gjort de samme feilene som nede i Europa. Arbeidsledigheten er lav. Kort sagt, i Norge går det bedre enn stort sett alle andre steder.

Hvis det derimot smeller skikkelig i Europa, vil jo etterspørsel etter norske varer og tjenester kunne synke, og oljeprisen også. Selv om kun 1 promille av norsk utenrikshandel er fra Hellas, er nesten 80 % av all norsk eksport og 70 % av all import fra EU-landene . Norsk økonomi vil derfor påvirkes kraftig hvis hele eurosonen går på en kraftig smell.

Publisert: 12.11.2011

Våre bankkontorer

Finn nærmeste kontor. Se åpningstider og avtale møte om boliglån.

Se våre kontorer

Boliglån

Vi tilbyr boliglån med god rente. Nå er det enkelt å søke lån på nett.

Søk boliglån

Signer dokumenter

Lånedokumenter kan du signere enkelt og trygt digitalt.

Gå til signering