Økte egenkapitalkrav = økt rente?



Av Frode Lindbeck, business controller som jobber med finans og makroøkonomiske forhold i Sparebanken Øst

Frode LindbeckSentralbankenes sentralbank
Nede i hjertet av Europa finnes en organisasjon som betyr mye for verdens banker, og derfor også en god del for deg som er kunde i en bank – og det er de aller fleste av oss. Organisasjonen heter ”Bank of International Settlements”, har eksistert siden 1930 og har en litt brokete historie. Den ble startet for å hjelpe med erstatningsbetalingene Tyskland ble pålagt etter første verdenskrig, og holdt på å bli nedlagt etter annen verdenskrig etter forslag fra Norge (fordi nazistene hadde stjålet gullreserver i okkuperte land og brukt BIS til snuskeri med krigsransutbytte). ”BIS? Har jeg aldri hørt om”, sier de aller fleste – selv om BIS er den eldste internasjonale finansorganisasjonen i verden og  sentralbankenes egen ”bank”.

BIS er en møteplass for hele 58 sentralbanker, deriblant vår egen Norges Bank. Organisasjonen har som en av de viktigste oppgavene å hjelpe disse sentralbankene med å koordinere regelverk, utveksle ideer og meninger og hjelpe til å oppnå finansiell stabilitet i verden. BIS har i alle år bistått sentralbankene i å samkjøre innsatsen gjennom verdens vakling fra én finansiell krise til den neste.

Bankkomiteen over alle bankkomiteer
BIS har en mengde komiteer og underkomiteer, og en av de viktigste er oppkalt etter den sveitsiske byen der BIS har hatt sitt hovedkontor helt siden starten. Den kalles ”Baselkomiteen”. Hvorfor havnet BIS i Basel? Jo, det tradisjonelt nøytrale banklandet Sveits var det eneste stedet Belgia, Frankrike, Italia, Japan, Tyskland, Storbritannia og USA kunne bli enige om, og Basel lå greit til med jernbaneforbindelser i alle retninger – på tredvetallet var det fortsatt tog som var den vanligste reiseformen. BIS etablerte Basel-komiteen for å samkjøre tilsynet etter at et par stygge bankkonkurser i 1974 hadde ført til store tap over landegrensene.

Det er nok flere avislesere som har hørt om ”Baselkomiteen” og ”Baselreglene” enn BIS. Baselkomiteen består av sentralbanksjefer og finanstilsynssjefer fra 27 land, og ledes for tiden av sjefen for Sveriges Riksbank, Stefan Ingves. Dette er ”gjengen” som skal sørge for at alle medlemsland og deres banker gjennomfører nødvendige reformer, og som i 1988 innførte en standard for risikobaserte kapitalkrav for finansinstitusjoner i hele verden.

Mer egne penger og mindre lån
På samme måte som Finanstilsynet nå vil at den som låner til bolig må ha 15 % egenkapital, har bankene et krav på seg til det samme. Forenklet er systemet slik at jo mer risiko en bank tar i sine utlån, jo mer egenkapital må man ha. En bank må derfor ha mer egenkapital for å låne ut til næringsformål enn til bolig. Dette regelverket har blitt endret flere ganger, og med Finanskrisen friskt i minne har Baselkomiteen snekret et nytt og strengere regelverk, kalt ”Basel 3”.  I tillegg vil det etter all sannsynlighet snart vedtas nye krav i EU, som Norge må følge gjennom EØS-avtalen. I Sverige og Storbritannia er innstramminger allerede innført eller på høring. Mer egenkapital gir bedre motstandskraft mot verdifall – gjelden din blir jo ikke mindre om boligen faller i verdi, da er det godt å ha en buffer om du blir tvunget til å selge.  For banker er det et krav at man til enhver tid skal ha et visst nivå på egenkapital i forhold til utlån.

Strengere krav fra myndighetene
Finanskrisen viste at en god del banker i Europa og USA hadde for lite egenkapital til å fortsette sin virksomhet, noen måtte hjelpes, andre forsvant for godt. Selv om norske banker har mer egenkapital enn disse har man også her hjemme innført strengere regler, og strengere vil de bli. Bankene vil derfor måtte ha mer egenkapital når de låner ut, både til bolig og næringsformål. Både Finanstilsynet og Norges Bank ønsker å øke kravene for utlån til bolig.  Norges Bank mener at høyt belånte husholdninger kan gi store tap for næringslivet; et oljeprisfall vil kunne utløse fall i boligprisene, og dårlige tider og innstramming i forbruket vil ramme bedriftene.

Boliglånsrenter kan bli påvirket
«Er jeg nødt til å bry meg om dette, da?”, spør du kanskje. Denne kapitalen kan hentes på flere måter: Enten må man be eierne om å skyte inn mer kapital, holde igjen mer av overskuddet til eierne og/eller øke inntjeningen. Det siste alternativet er å låne ut mindre, som noen banker i Europa har gjort. Dette rammer spesielt næringslivet hardt. Noen norske banker har allerede vært i markedet og hentet penger, og Norges største bank har senket utbytteforventningen. Det er trolig at også boliglånsrenten kan bli liggende noe høyere enn den ellers ville ha vært for at bankene skal greie de nye kravene. Det mener i hvert fall Norges Bank – og BIS. Hvor mye? BIS anslår mellom 0,15 og 0,4 %. Det er dog ikke nødvendigvis slik at rentene må opp, men at de ikke bør senkes ytterligere, slik at bankenes marginer faller.

Så kan man spørre seg: Er det noe er positivt med dette? Ja, høyere krav til egenkapital gir mer solide banker som vil tåle risiko bedre. Det vil kunne spare samfunnet for støttekostnader i en krise. Jeg mener dette tiltaket uten tvil kunne hindret noen av utfordringene for syke banker i Europa de siste årene, problemet er bare at medisinen muligens virker for sterk for en del av pasientene akkurat nå. Denne form for medisin bør gis som vaksine, mens pasienten fortsatt er frisk – og derfor forventer jeg at norske myndigheter vil være tidlig ute med å innføre dette regelverket. Man trenger forresten ikke være spåmann i dette tilfellet – de har allerede sagt det selv. Mange ganger.

Publisert: 16.12.2012

Våre bankkontorer

Finn nærmeste kontor. Se åpningstider og avtale møte om boliglån.

Se våre kontorer

Boliglån

Vi tilbyr boliglån med god rente. Nå er det enkelt å søke lån på nett.

Søk boliglån

Signer dokumenter

Lånedokumenter kan du signere enkelt og trygt digitalt.

Gå til signering