Renten settes ned i dag



Av Frode Lindbeck, business controller som jobber med finans og makroøkonomiske forhold i Sparebanken Øst

Frode LindbeckRenta skal opp. Eller ned. Når forståsegpåerne trår til med hyppige spådommer legges tilsynelatende fornuftige resonnementer frem, men forvirrende ofte tar de feil. Det irriterer mange at analysene fra pent kledde eksperter viser seg å ha treffsikkerhet som ikke akkurat kvalifiserer for kongelaget.

Til økonomenes forsvar må sies at det er vanskelig «å regne hjem» effekten av at en italiensk statsleder kommer med absurde tåpeligheter på et lite passende tidspunkt, eller for den saks skyld at panikken brer seg som ringer i vannet fordi en aksjemegler går bananas med andres penger på den andre siden av kloden. Enorme mengder informasjon flyter i alle retninger og påvirker finansmarkedene og investorenes handlinger. Norges Bank flytter stadig på rentespådommene sine fra rapport til rapport, og de må antas å ha de beste ressurser til å gjøre en grundig vurdering på området.  Å spå om forhold som inkluderer mennesker og deres adferd er som oftest mye verre enn å regne på hva været skal bli om ti dager – meteorologene er faktisk mye bedre til å spå enn man skal ha det til.

Det er rentemøte i Norges Bank i dag, og jeg skal melde meg på som skyteskive med en spådom som kanskje ikke er av de vanskeligste denne gang: renta skal ned. Det vil si: Sentralbanken kommer til å sette styringsrenta ned. Noen ser ut til å mene at det vil bli 0,5 prosentpoeng ned, og det kan godt skje. Jeg tror imidlertid sentralbanksjefen i denne omgang vil nøye seg med halvparten. Hvis det viser seg klokka 14 i dag at jeg tok feil, har jeg jo allerede tatt forbehold i forrige avsnitt. Elegant, ikke sant?

Hva vil dette si for norske lånekunder da? Vil deres renter også gå ned? Jeg tror dessverre ikke det er mye rom for dette. Marginene er veldig lave, og i noen grad også negative – bankene taper penger på den siste krona de låner ut. Selv om det kan oppfattes som jeg ber for min syke mor, mener jeg at det er i alles interesse å ha et sunt bankvesen – et banksystem som forvalter kapital og fordeler det til beste for låntakerne. Bankene har som en hovedoppgave å fordele kreditten til de beste prosjektene med låntakere som betaler tilbake sine forpliktelser, noe som er til nytte for fellesskapet og gir økonomisk vekst. For å ha mulighet til dette, må de selv ha en sunn økonomisk plattform, slik at man tross alt kan ta den risiko som ligger i bankdrift.

Ingen er tjent med banker som taper mer penger enn de kan tåle, det viser historien. Banker med dårlige økonomiske resultater kan bli vurdert som usikre, og får dårligere lånebetingelser fra markedet. Dette svekker økonomien ytterligere, og kan påvirke tilgangen til kapital. Innskudd fra kunder kan forsvinne på meget kort tid. Alt dette er dårlig nytt for lånekundene, som vil oppleve dårligere betingelser og at banken blir mer restriktiv med utlånene sine.

Mange store banker i Euro-sonen prøver nå desperat å redusere balansene sine, statspapirene de sitter på i bøtter og spann har blitt redusert sterkt i verdi, og de greier ikke å få tak i nye lån selv. Europeiske banker mangler i følge Financial Times over 1.400 milliarder kroner i refinansiering bare i de nærmeste få månedene. Det hjelper heller ikke at bankene får betydelig høyere krav til likviditet og soliditet midt oppe i krisen. Når alle bankene er i sparemodus og tviholder på penga får vi tørke i kredittmarkedet, en såkalt kredittskvis («credit crunch»). Mangelen på råvarer og usikkerhet med hensyn til om man klarer å refinansiere sine løpende innlån gjør at bankene begynner å holde igjen på kreditt til kundene. Det blir fort et stort problem for en bedrift når den ikke kan betale ut lønninger og andre løpende kostnader før den selv får betalt. Konkurs kan i verste fall bli konsekvensen. Dette har allerede fått ubehagelige følger for kunder overalt der de mest utsatte bankene er aktive, også så langt borte som Australia og Asia. Store franske og spanske banker som BNP Paribas, Société Générale og Santander er eksempler på banker som har varslet nedbygging for å styrke egenkapitalen. Europa er nå i en mye større hengemyr av problemer enn den var under Finanskrisen, og uten raske og gode løsninger vil trøbbelet kunne vare lenge. I USA har det i perioden fra 2008 til i dag gått overende 412 banker som følge av finanskrisen, og selv om myndighetene har hatt gode rutiner for håndteringen av dette, er det klart at det gir dempet vekst, usikkerhet og negativ virkning på økonomien.

I mitt innlegg i Drammens Tidende 8. november påpekte jeg hvordan de trasige økonomiske forholdene i euroland driver innlånsprisene til norske banker opp. Sentralbanksjefen sier selv i et innlegg i Dagens Næringsliv 21. november at «de økte kostnadene vil måtte veltes over på lånekundene. Norsk næringsliv merker at finansieringen har blitt dyrere og at det går tregere å finne avsetning for eksporten». Heldigvis har vi en solid økonomisk plattform å bygge videre på i Norge. Selv om både Jens Stoltenberg og Øystein Olsen har advart mot å tro vi er immune mot de store omveltningene i Europa, vil en fortsatt høy oljepris og «penger på bok» gi en økonomisk fleksibilitet de færreste andre land kan drømme om. Norges Bank har signalisert klart at de vil tilføre det norske banksystemet den likviditeten som trenges for å holde pengemarkedet i gang om det skulle bli nødvendig. SSB og Norges Bank har dempet vekstutsiktene for norsk økonomi, men det er likevel grunn til å tro at vi fortsatt vil ha lav arbeidsledighet og lav inflasjon fremover. Det klart viktigste for en som har boliglån er at man har en jobb å gå til.

De største norske bankene setter målestokken for boliglånsrentene i et meget gjennomsiktig marked. Finansportalen.no og høy interesse for dette temaet i pressen gir sterk konkurranse om de beste boliglånskundene, noe som vil være med på å holde boliglånsrentene nede. Det er derfor grunn til å tro at disse kundene får glede av lave renter en god stund fremover, og om det skulle bli en justering oppover som følge av økte innlånskostnader i bankene blir nok denne begrenset slik det ser ut nå.

Lån til næringslivskunder er mer risikoutsatt, ofte er panteverdiene mer utsatt for svingninger og noen bransjer er mer følsomme for konjunkturer enn andre. Jeg tror det vil bli større forskjeller i prisingen på lån til bedrifter på bakgrunn av vurderingen av denne risikoen. Det ser også ut til at det blir et tydeligere skille mellom oljerelatert virksomhet og resten av fastlandsøkonomien. De som er mest utsatt er avhengige av tradisjonell eksport til eurosonen, hvor både offentlig og privat sektor er i ferd med å snøre igjen etterspørselen. Tunge innstramminger og bortfall av sosiale goder setter økonomien i en ubehagelig sparemodus, og hjulene går saktere rundt. LO-leder Roar Flåthen er blant de som understreker at man ikke kan vente en bedring på lenge, og ferske tall tyder på et kommende fall i industriaktiviteten også her hjemme i Norge. Det kan derfor være at bankene vil bli mer restriktive med lån til risikoutsatte prosjekter. DnB signaliserte i november at de var betydelig mer forsiktige enn tidligere med utlån til næringslivet, det samme bekreftes av undersøkelser Norges Bank har utført for alle banker samlet i tredje kvartal. Jeg tror likevel at vi slipper unna en kredittskvis her hjemme, såfremt alt ikke kortslutter i EU. Rentene til bedrifter vil likevel kunne øke, og for noen vil det bli vanskeligere å få kreditt. Sparebanken Øst vil i alle fall så langt det er mulig anstrenge seg for å være en langsiktig samarbeidspartner for sine kunder, også om det skulle bli vanskeligere tider.

Publisert: 14.12.2011

Våre bankkontorer

Finn nærmeste kontor. Se åpningstider og avtale møte om boliglån.

Se våre kontorer

Boliglån

Vi tilbyr boliglån med god rente. Nå er det enkelt å søke lån på nett.

Søk boliglån

Signer dokumenter

Lånedokumenter kan du signere enkelt og trygt digitalt.

Gå til signering