Så dyrt i verdens rikeste land



Av Frode Lindbeck, business controller som jobber med finans og makroøkonomiske forhold i Sparebanken Øst

 

Frode LindbeckLett irriterende
Det er to klagesanger jeg finner særlig irriterende i den usedvanlig omfattende mengden av irritasjonsmomenter det er mitt kors å bære. Den ene var tema for mitt forrige avisinnlegg – inflasjon. Nostalgisk sutring av ellers oppegående folk over prisen på en bussbillett, et brød eller for den saks skyld en bil i dag i forhold til tidligere, gjerne tilbake til den frynsete ytterkanten av manns minne, er lett irriterende for en som lett blir irritert.

Ser man på hvor mye man måtte spandere på ulike varer eller kapitalgjenstander som andel av gjennomsnittslønna, eller hvor lenge man måtte jobbe for å få råd til en bil tilbake i tid, så skjønner de fleste at ikke “alt var så mye billigere før”. På selve prislappen sto nok et lavere tall, men økt produktivitet gjennom teknologisk utvikling og bedret helse, bytteforholdet mellom norske og utenlandske varer og tjenester og forholdet mellom lønnsvekst og inflasjon har gitt oss muligheten til et helt annet forbruk enn i tidligere tider.

Dyrt her i verdens rikeste land
Det andre irritasjonsmomentet er ytringer jeg hører om “hvorfor alt skal være så dyrt her i verdens rikeste land?!” Vel, utsagnet besvarer nesten seg selv – det kjappe svaret er at de aller fleste har råd til det “i verdens rikeste land”, siden gjennomsnittslønningsposen også er større enn “i utlandet”. Vil man dypere, må man innom noen mindre åpenbare sammenhenger.

Hvordan vet man at noe er dyrt? Som regel sammenligner man med priser man selv har sett på tilsvarende varer i andre land man har besøkt. Halvliter´n er mye billigere i ”syden”, frisøren er billigere, maten er billigere og taxi er billigere. Utlendingene derimot, de får prissjokk når de er i Norge – hvor reisebudsjettet deres ikke har tatt høyde for at vafler og kaffe koster det samme som et fullt måltid på restaurant hjemme.

Balassa-Samuelson
Hvorfor har prisene steget så mye i Norge da? Kan det skyldes ”Balassa-Samuelson”? Nei da, det er ikke en sjelden sykdom, men navnet på en effekt det stadig vekk forskes på. I min svært forenklede og kortfattete versjon hvor det hoppes bukk over mange nyanser, handler dette nok en gang om nordsjøolje.

Olje og gass
Funnet av olje og gass har gitt Norge en mulighet vi har tatt godt vare på, en mulighet til å produsere mye verdi per arbeidstime. Den økte produktiviteten har gitt fristende høye timepriser. Mange har derfor tatt seg godt betalte jobber tilknyttet denne virksomheten, og forlatt sine arbeidsplasser i tradisjonell konkurranseutsatt industri som verft, papirindustri og aluminium. Skal du beholde folka dine må du by på høyere lønn også her, og økte kostnader gjør det jo enda vanskeligere å hevde seg i konkurransen med utlandet. Effektivitetsøkning blir eneste mulighet til å henge med. Mange slike arbeidsplasser er borte, og mange av de som jobbet der er nå i oljerelatert virksomhet.

Nordsjøen
De som derimot jobber i såkalt ”skjermet sektor”, serviceyrker og produksjon av varer for innenlands konsum, kan legge på prisene til kundene i stedet for å jobbe i Nordsjøen. Det er fordi det ikke er praktisk å dra en gang i uka til Spania for å kjøpe maten, klippe seg i Vietnam eller skaffe tømrer fra Polen for å spare penger. Vel, akkurat det siste er faktisk mulig, viser det seg – på grunn av høye norske lønninger og godt arbeidsmarked har vi importert mange slike tømrere. Når de bosetter seg i Norge, vil de likevel møte norske matpriser med vår norske lønningspose som alle oss andre. Poenget er at lønningene i skjermet sektor også øker på grunn av økt produktivitet og høye lønninger i oljesektoren. Kort sagt, i følge Balassa og Samuelson får et land med høy produktivitet i en eksportsektor også dyre hamburgere og taxiregninger når du sammenligner prisen med andre land målt i en felles valuta.

Big-Mac-indeks
Tidsskriftet ”The Economist” har for øvrig satt opp en ”Big-Mac-indeks” i snart 30 år, som viser prisen på en standardisert hamburger i ulike land gjort om til dollar. Du kan jo gjette hvor den er dyrest per januar 2014? Jepp – det er i gamle Noreg. Den sveitsiske banken UBS gjorde en utvidelse av analysen i 2006, og målte hvor lenge du måtte jobbe i forskjellige store byer i verden for å få råd til denne burgeren. København, Oslo og Zürich inn på topp når du målte timelønn før skatt. Når de sjekket hvor lenge du måtte jobbe for å få råd til en Big-Mac etter at inntektsskatten ble trukket fra, måtte en Oslo-borger derimot stå på i 18 minutter, der en innbygger fra London, Sydney eller Zürich greide seg med 5. I byer som Jakarta, Nairobi og Caracas måtte man slite i halvannen time. Samme hvordan en regner ser det ut til at Kari og Olas kjøpekraft er høy, og at jo ”rikere” landet er, jo høyere er prisene du møter der.

Mer om temaet
Dette er selvsagt ikke hele sannheten om høye norske priser, og heller ikke en forklaring som deles fullt ut av alle. For dem som vil ønsker å lese mer om temaet – sjekk ut de glimrende og lettleste bøkene ”Penger” av Erling Røed Larsen og ”Globale penger” av Arne Jon Isachsen. Her finner du mer omfattende resonnementer som beskriver dette og mer til mye bedre enn jeg har spalteplass og vett til.

Publisert: 21.05.2014

Våre bankkontorer

Finn nærmeste kontor. Se åpningstider og avtale møte om boliglån.

Se våre kontorer

Boliglån

Vi tilbyr boliglån med god rente. Nå er det enkelt å søke lån på nett.

Søk boliglån

Signer dokumenter

Lånedokumenter kan du signere enkelt og trygt digitalt.

Gå til signering