Trump-kortet: Handelskrig

Handel mellom stammer, folkegrupper og land har vært viktig helt fra oldtiden – og ofte vært kimen til store nasjoner. Egypterne, romerne, araberne, senere Portugal, England og Nederland – alle slo seg opp på handel og eksport.



Sjøfart og teknologiske fortrinn lå bak. Fra 1500-tallet trodde man sterkt på merkantilisme – troen på at nasjonens rikdom økte ved å øke eksport og hindre import. Dette var tiden for imperialisme og store monopoler. Tanken om at hvis noen tjener på handel må andre tape tilsvarende førte til import-restriksjoner og ofte krig. Verktøyet var ofte toll (skatt på handelsvarer), som gir til høyere pris til forbruker.

Komparative fortrinn
Senere kom troen på det frie marked og tanken om at en nasjon burde satse på varer man hadde spesielt gode forutsetninger for å produsere. Selv om et land er bedre enn et annet til å produsere nær sagt alle varer, burde det satse på det man er best til, noe som gjennom handel gir en fordel for begge. Årsaken til konkurransefortrinnet kan være tilgang til billig kapital eller arbeidskraft, eller bedre teknologi enn andre land. Langt de fleste økonomer mener at fri handel og derved lavere priser gir konsumentene økt kjøpekraft til å kjøpe mer varer – en effekt som overstiger inntektene ved toll og den økte inntekten til de produsenter som beskyttes mot billige importvarer.
Et globalt marked
Etter annen verdenskrig har internasjonal handel og globalisering økt sterkt, mye på grunn av tanken om at fri handel ville forhindre krig og depresjoner. Blant faktorer som har bidratt til handelsavtaler og lavere tollbarrierer er Sovjets sammenbrudd, utviklingen av containeren, billigere fly -og sjøtransport, bedre telekommunikasjon/internett og det indre marked i EU. Vi har sett framveksten av store multinasjonale selskaper og outsourcing til Baltikum, India, Kina og resten av Sørøst-Asia. I dag har land med relativt lave kostnader (lønninger) tatt over mye av verdens produksjon av for eksempel klær og forbrukerelektronikk. De ulike delene av et par sko kan i dag være laget i fem forskjellige land og satt sammen i det sjette.

Det er dermed ikke sagt at alt er fryd og gammen ved globalisering og fri handel – «dumping» (salg av overskuddsvarer til svært lav pris i andre land), klimaeffekter og rovdrift på arbeidere i den tredje verden er noe av det jeg ikke har plass til å skrive om her. Jeg nøyer meg med en kort og meget forenklet runde om veien fram til Trumps siste toll-tull-sprell.

«United States of Protectionism»
Proteksjonisme er ikke en ny ide i USA. Helt fra første stund ønsket USA å beskytte sin oppvoksende industri med tollsatser og subsidier for å unngå å bli en ren råvareleverandør. Presidentene Washington, Hamilton, Lincoln, Grant var svorne tilhengere av proteksjonisme. Fra borgerkrigen til annen verdenskrig var den gylne tiden for amerikansk industri, USA var verdensmester i tollsatser, og det meste av perioden med republikanerne ved roret. USA var ikke alene om proteksjonisme, England, Tyskland, Sør-Korea og Japan har også på forskjellige tidspunkt gjort det samme – beskyttet sin økonomi bak tollmurer i perioder med billig arbeidskraft og bygging av industri.
Marshallplanen fra 1948 ga kapital og varer fra USA til Vest-Europa, sørget for sterk vekst og at kommunismen ble mindre populær. Vi vennet oss fort til amerikanske varer, noe som kom USA til gode etter hvert som økonomisk vekst tok seg opp.

«Make America Great Again»
Det er åpenbart at store deler av verden har plenty grunner til å ønske seg en annen fyr bak roret i verdens største økonomi enn den framfusende og krakilske Trump. USA har det klart største handels¬¬underskuddet i verden, Tyskland og Kina det motsatte. Dette har blitt en besettelse for «The Donald».

Med økte tollsatser vil Trump forsøke å oppnå det han sa han skulle gjøre i valgkampen, «make America great again», og han har i kjent stil fjernet alle i sin administrasjon som er uenige i dette synet. Det synes som om han har nostalgisk tunnelsyn og ønsker seg tilbake til fordums dager hvor den amerikanske industriarbeider lagde demninger, stålplater, og ikke minst biler i hopetall – som resten av verden lengtet etter. Problemet er at robotene har tatt over mange av jobbene også i Detroit og Pittsburgh, og at om noen av Trumps velgere skulle få igjen jobben i kullgruven eller stålverket så vil flere miste den i andre bransjer når prisene går opp på importvarene. Trøbbel blir det også når en rekke store produsenter som Apple lager sine produkter helt eller delvis i Kina. Skal produksjonen flyttes til USA blir det høyere priser på allerede dyre produkter. Trump står politisk meget sterkt i midt-vesten, hvor det tyter av bønder med nord-europeiske aner. USA eksporterer nesten halvparten av sine soyabønner, hvete og mais, og disse bøndene må forberede seg på effekten av at Trump allerede den tredje dagen i «Oval Office» brøt handelsavtalen med landene rundt Stillehavet.

Donaldinho´s mål er å sørge for at lokal tradisjonell industri overlever, selv om velgerne hans altså må punge ut. Skillelinjene i USA mellom tilhengere og motstandere av disse tiltakene er mer knyttet til hvor i landet industrien tjener eller taper på dem enn til partitilhørighet. USA er så mye mer enn industri, de har en teknologisk fordel på et utall områder. Trump bør fortsette å stimulere til økt salg av det USA allerede ER bedre på, og forsøke å hindre industri¬spionasje, patentbrudd og kopiprodukter fra Øst-Asia. Det er Kina som er hovedfienden (og alle politikere trenger en fiende). Kina har på 2000-tallet helt klart oversvømt de fleste land med billige produkter på en rekke områder, og det HAR ført til færre industrijobber i mange bransjer i mange land. Samtidig har de åpnet for import og investering i sitt enorme land, selv om de uten tvil kan kritiseres for en kunstig lav valuta og subsidiebruk.

Det er en god mulighet for at Trump ønsker å skremme vettet av myndighetene i landene han pålegger disse handelshindringene, for deretter å inngå avtaler som er fordelaktige for USA med hver og en av dem etterpå – «splitt og hersk». En lite gentleman-aktig og elegant politikk, men det har vel kjennetegnet hans politiske så vel som businessmessige adferd i alle år. Velgerne hans ser ut til å like at han er en «tough guy» som truer med juling i stedet for å være en smidig forhandler. Det er sjelden vi har sett denne type adferd hos vestlige statsledere etter 1945. «Trade wars are good, and easy to win» er ikke det eneste utsagnet som gjør meg nervøs for hvordan denne karen er skrudd sammen. Han har nå i tredje runde av tollkrigen mot Kina varslet høye tollsatser på import av alle kinesiske varer, og truet med det samme på europeiske biler. USA har hatt 9 års sammenhengende økonomisk opptur, og mange venter at dette vil ta slutt om to-tre år. Det kan bli utfordrende for Trump.
Oraklene i DNB skriver i sin ferskeste økonomiske rapport at de tror virkningene av handelskrigen for verdensøkonomien blir «negativ, men ikke ødeleggende». Vi får håpe det.

Les flere kronikker fra Frode Linbeck:
Vinteren er over for denne gang
Beskatning til besvær
Flere kronikker

Publisert: 01.10.2018

Bilde
  • Frode Lindbeck risiko controller, Sparebanken Øst

    Frode Lindbeck risiko controller, Sparebanken Øst frode.lindbeck@oest.no

  • Våre kontorer

    Finn ditt nærmeste bankkontor og se åpningstider.

    Se våre kontorer

    Boliglån

    Vi tilbyr boliglån med god rente. Nå er det enkelt å søke lån på nett.

    Søk boliglån

    Signere dokumenter

    Signer lånedokumentene dine med BankID.

    Til signeringsportalen