Vinnerloddet fra dypet – olje



Av Frode Lindbeck, business controller som jobber med finans og makroøkonomiske forhold i Sparebanken Øst

 

Frode LindbeckEn velsmurt økonomi
Norge er i en økonomisk særstilling i Europa, og som oftest trekkes petroleumsvirksomheten fram som den viktigste forklaringen på dette. Nær halvparten av norsk eksport kommer i utgangspunktet ikke fra “landet vårt”, men fra dypet utenfor – kjent som den norske kontinentalsokkelen. Hele arealet av Norge “under vann” utgjør 2,5 millioner km2, nesten sju ganger landarealet!

Flaks at vi bor der vi gjør, i et land som var en fattig utpost i Europa for 150 år siden. Siden funnet på Ekofisk i 1969 har petroleums¬sektoren bidratt med over 9.000 mrd. kroner (!) i verdiskapning, og i 2010 utgjorde dette 21 % av bruttonasjonalproduktet og 26 % av statens inntekter.

Petroleum er en økonomisk driver
Olje og naturgass har vært avgjørende for den økonomiske utviklingen i verden gjennom de siste hundreogfemti år. Global massetransport (shipping, fly, biler), plast, asfalt – alt dette og mye mer er muliggjort av petroleum. I tillegg har olje både ført til og avgjort kriger. Verdens årlige forbruk er enormt, det går nå med nesten 87 millioner fat olje HVER DAG, en økning på 55 % siden 1983. I løpet av et år vil dette fylle alle de 9 bassengene på Drammensbadet nesten en million ganger!

Norge har kun 0,4 % av verdens kjente oljereserver. Venezuela, Saudi-Arabia, Iran, Irak, Oman, Canada, USA, Russland, Nigeria og Sudan er alle land som har langt større reserver. Vi har dog bare 0,08 % av verdens befolkning, og også mye vannkraft. Vi har altså mye olje i forhold til eget forbruk, og kan derfor eksportere 90 % av produksjonen. Hittil har vi pumpet opp 44 % av det Oljedirektoratet antar er samlede forekomster av olje og gass fra havbunnen og utviklet avansert teknologi på området underveis. Produksjonen av naturgass har økt og oljeproduksjonen er redusert fra toppunktet rundt årtusenskiftet, men nye enorme funn som Sverdrup og Skrugard forlenger eventyret.

Oljepris til besvær for andre, topp for Norge
Oljeprisen firedoblet seg etter krisa i 1973, og tredoblet seg en gang til etter ny krise i 1979. Gjennom de siste tre tiårene har oljeprisen svingt voldsomt, og vært svært høy de siste ti årene sammenlignet med tidligere. Utviklingen i bytteforholdet mellom import- og eksportvarer har også vært særdeles gunstig for Norge, hvor stadig dyrere olje har vært byttet med relativt sett stadig billigere importvarer – klær, biler, elektronikk.

Skyer på norsk oljehimmel?
I senere år har nye utfordringer oppstått. I USA er man i ferd med å utvikle enorme forekomster av skiferolje, olje som er “fanget” i horisontale skiferlag og som man tidligere ikke har ansett som drivverdig. Dette vil kunne gi både lavere oljepris og true Norges posisjon som eksportør av både olje og gass. Eksperter i DNB har spådd at realoljeprisen vil falle ned til $77 i 2020 som følge av lavere etterspørsel, både på grunn av økning i skiferoljeproduksjon og lavere forbruk. Andre er dypt uenige, og mener at oljefesten vil fortsette mye lenger. OPEC, krig, politikk, teknologi, alternative energikilder, global handel og miljøvern er noe av det som påvirker denne utviklingen.

Hva har vi brukt oljepengene til?
I 1990 ble ”oljefondet ”opprettet, det som nå heter ”Statens Pensjonsfond Utland” (SPU). Fondet skal ta vare på vår felles petroleumsformue etter at den er utvunnet. Vi gjør om ”kistebunnspenger” i form av olje og gass til finansielle eiendeler; aksjer, rentepapirer og eiendom. Skatteinntekter, inntekter fra statens egen oljevirksomhet og utbytte fra Statoil overføres fondet. I 2011 ble det tilført 271 milliarder fra staten, og det er nå Europas største fond; 3.651 milliarder tilsvarer over 700.000 kroner per nordmann.

For å gi oss litt av rikdommen underveis, dekker staten det såkalte oljejusterte underskuddet på statsbudsjettet hvert år. Den såkalte “handlingsregelen” sier at dette over tid skal utgjøre om lag 4 % av forventet realavkastning fra SPU. Selv om den jevnlig er overskredet er handlingsregelen en rettesnor for norsk finanspolitikk. Beløpet har historisk sett utgjort rundt 40 % av statens årlige petroleumsinntekter, og hver tiende utgiftskrone over offentlige budsjetter er en “oljekrone”! Det er altså til tross for navnet ingen øremerking av pengene i fondet til fremtidig pensjon.

Hva har alt dette betydd for Norge?
Hvor ville vi ha vært uten oljefunnene? Jeg tror vi hadde hatt en betydelig mindre offentlig sektor og svakere offentlige velferdsordninger, lavere lønninger, lavere kostnadsnivå, høyere arbeidsledighet – og at vi kunne sett fram til lavere pensjoner. Det hadde vært lavere innvandring og kanskje, som i Sverige – sterkere sentralisering. Alt dette blir selvfølgelig synsing, og hvem vet – muligens hadde vi utviklet andre vellykkede næringer i tillegg til dagens. Vi har dessuten vært flinke til å øke produktiviteten på mange områder, presset fram av det høye kostnadsnivået, slik at vi likevel har kunnet konkurrere.

Jeg tror at olje og gass fortsatt vil være den sterkeste driveren for norsk økonomi i overskuelig framtid, både som råvareeksport og i fremtiden gjennom SPU. Likevel er vekst og konkurranseevne i resten av økonomien det avgjørende for den langsiktige utviklingen i Norge, sårbare som vi er på grunn av oljeavhengigheten.

Publisert: 01.09.2012

Våre bankkontorer

Finn nærmeste kontor. Se åpningstider og avtale møte om boliglån.

Se våre kontorer

Boliglån

Vi tilbyr boliglån med god rente. Nå er det enkelt å søke lån på nett.

Søk boliglån

Signer dokumenter

Lånedokumenter kan du signere enkelt og trygt digitalt.

Gå til signering