Vinteren over for denne gang – nå er det vår


Sibir-kulda har ligget tungt over Europa i vinter, men nå er det varmere.



For fem år siden skrev jeg at solen sto noe lavere på himmelen, etter lang tid med høy temperatur i norsk økonomi. Noe av grunnen var de lave rentene som finanskrisen hadde påført oss, en krise som ikke påvirket Norge direkte i stor grad. Det er to år siden sentralbanksjef Øystein Olsen varslet om at det kunne komme en økonomisk vinter i Norge. Etter femten år med solskinn hadde oljeprisen falt kraftig, investeringene falt og arbeidsledigheten vokste til et nesten glemt nivå. Den gang mente jeg at det nok kunne bli kaldere – men ingen fimbulvinter. Slik ble det også. «Oljebremsen» trakk ikke norsk økonomi ned til krisetilstander. Rekordlav rente og ekspansive statsbudsjetter med et betydelig bidrag fra oljefondet bidro til at vi «stod han av».

MILDVÆR MELDES FRA NORGES BANK
Olsen har igjen delt sitt syn på situasjonen og framtiden i sin årstale, og den har ikke den samme vinterlige dysterhet over seg. Olsen innledet sin tale i februar med et sitat fra tidligere sentralbanksjef Nicolai Rygg: «Allting har en ende, også kriser. Etter natten følger morgenrøden». Tittelen på skriftet sitatet var hentet fra var forresten «I økonomisk stormvær». De hadde samme metaforer også den gang, i 1948. «Morgenrøden» denne gang viser til at økonomien i USA og de fl este europeiske land endelig har bedret seg betydelig etter en usedvanlig seig nedtur. Bankene lånte ikke ut penger, arbeidsløsheten var skyhøy og veksten lav. Sentralbankene satte ned renta til under null mange steder, og pøste på med uvanlig sterke tiltak. Nå har det snudd, rentene er satt opp i USA og forventes snart å øke også i europeiske land. Også her på berget går det bedre, oljeprisen er ikke lenger like lav, arbeidsløsheten går ned og investeringene tar seg opp. Olsens tale kan vel oppsummeres med at vi går mot et mildere økonomisk vær, men ikke lenger kokvarmt, «mot norrmalt» som Juster sa (hvis dette mot formodning leses av yngre lesere – sjekk Google).

HÆH – SKAL RENTA OPP!? NÅ SOM DET GIKK SÅ BRA?
Jada, nå er det grunn til å tro at vi etter sju (ikke altfor magre) år, allerede i 2018 kan få en renteøkning også i gamlelandet. Enkelt sagt er jo høyere renter som kjent myndighetenes måte å bremse økonomien før den overopphetes. Dette er et tegn på at det går bedre enn før. Fram til oljeprisen falt, var renta i Norge satt ned på grunn av rekordlave renter i landene rundt oss, ikke fordi at det gikk så dårlig her hjemme. Hva vil skje om renta settes opp? En ulempe med disse lave rentene er at det har bidratt sterkt til økning i prisene på aksjer, eiendom og andre investeringsobjekter. Denne drivkraften vil avta. Vi har da også sett store bevegelser på internasjonale børser den senere tid. Det vil bli mindre ekspansive statsbudsjetter, og lavere uttak fra oljefondet. Det betyr at politikerne får mindre mulighet til å være rundhåndet, og blir derfor behov for disiplin i valgløfter og prioriteringer. Oljefondet er dessuten blitt så stort nå, at et markedsfall vil kunne gi mye større utslag i verdiene. Fallet i 2011 ville i dag utgjort 35 % av BNP, hele 1.000 milliarder. Boliglånet kan bli dyrere, fordi låntakere med flytende rente (95 % av oss) må betale for bankenes økte innlånskostnad ved en renteoppgang. Lav rente for husholdningene har gitt høye boliginvesteringer, kraftig voksende boligpriser og sterk gjeldsvekst. Mange yngre har aldri betalt ned gjeld, kun lånt opp. Høyere utlånsrente betyr mer av inntekten til banken, mindre til forbruk og sparekonto. Det kan i ytterste konsekvens bety en smell for detaljhandel av alle slag, som i sin tur betyr lavere vekst, økt mislighold hos bedriftene, og til slutt økt arbeidsledighet.

UNNGÅ FOR MYE SNØ PÅ TAKET OG GJELD OVER PIPA
Over 70 % av norske husholdninger eier egen bolig, og 94 % av utlån fra bankene til private er med pant i bolig. Konsekvensene av et kraftig boligprisfall eller en betydelig renteøkning kan bli store for noen, og Norges Bank mener høy gjeld er den beste indikator for hvor sårbar en husholdning er. Ifølge en analyse vil norske husholdninger med mer gjeld enn tre ganger inntekten senke konsumet med nesten en tredjedel ved en renteøkning på 4-5 %! En spørreundersøkelse fra Sparebank 1 sier at 420.000 av oss ikke engang greier 1 % renteøkning, og halvparten av disse tåler ikke økning i det hele tatt! Her er det åpenbart noen som ikke har kontroll på økonomien sin, og har tatt opp mer gjeld enn de har evne til å klare. Heldigvis er det lite sannsynlig at rentene skal opp til gamle høyder i overskuelig framtid. Det er likevel slik at renta i dag er på et historisk lavt nivå, og dette vil ikke vare evig. En nominell dobling av renta er ikke umulig.

PENGEVERDIEN OG NYTT MÅL FOR PENGEPOLITIKKEN
Øystein Olsen avslutter med å poengtere Norges Banks hovedmål; å sørge for at det norske folk har tillit til at pengeverdien ikke endres brått. Det har lenge vært slik at Norges Bank i sin gjennomføring av pengepolitikken har tatt mye hensyn til at endringer ikke skal komme for brått. Hensynet til fleksibilitet og stabilitet har veid tungt, og 2. mars ble inflasjonsmålet satt ned fra 2,5 % til 2,0 %. Det begrunnes blant annet med at «nå er perioden med innfasing av oljeinntekter i hovedsak bak oss», og at målet nå er mer i tråd med det andre land har. Det forventes altså at vi vil ha en varig lavere prisvekst enn tidligere, og det sies nå tydeligere at man skal være framoverskuende og fleksibel for blant annet å motvirke kriser. Viktigheten av en stabil kronekurs er tonet ned, og det har jo vist seg de siste år at en svekket kronekurs har virket bra som støtdemper for norsk økonomi, konkurranseutsatt næringsliv har fått det lettere.

Alt i alt leser jeg «værmeldingen» fra Norges Bank som at norsk økonomi er i god form og at økt rente er et positivt signal, men at vi (som vanlig) har en jobb å gjøre med omstilling til en verden med enda mer teknologi og lavere oljeinntekter.

Jeg har ikke plass til å kommentere sentralbanksjefens øvrige talepunkter, men talen er å finne i sin helhet på www.norges-bank.no

Publisert: 09.04.2018

  • Frode Lindbeck risiko controller, Sparebanken Øst

    Frode Lindbeck risiko controller, Sparebanken Øst frode.lindbeck@oest.no

  • Våre bankkontorer

    Finn nærmeste kontor. Se åpningstider og avtale møte om boliglån.

    Se våre kontorer

    Boliglån

    Vi tilbyr boliglån med god rente. Nå er det enkelt å søke lån på nett.

    Søk boliglån

    Erklæring om antihvitvask

    Fått brev og ikke har nettbankavtale?

    Fyll ut kundeerklæring