Sett opp et budsjett

Nytt år med nye muligheter! Å sette opp et budsjett høres dørgende kjedelig ut, men kan på sikt gi store utslag.




Dame på PCDe fleste av oss mener at vi har tålelig oversikt over egen økonomi, men tar vi et sjeldent dypdykk i kontoutskrifter over en periode, får mange en kjip opplevelse av hvor mye unødvendig vi bruker pengene på. Det være seg cafébesøk, dyre avis– eller magasinabonnement, impulskjøp av klær eller unødvendig kostbare viner til «gullrekka» på fredager.

Dropper vi en times tid foran «kopekassa» og erstatter den tiden med et oppsett av månedlige inntekter, faste og variable utgifter, ser man fort hvor mye man egentlig bør sitte igjen ved månedsslutt.

Hva innebærer de faste og variable utgiftene?

Faste utgifter er strøm, kommunale avgifter, forsikringer, barnehage/SFO og eventuelle utgifter til bidrag, husleie samt månedlige utgifter tilknyttet hytte, båt eller campingvogn.

Når det gjelder de variable utgiftene, skjeler vi som oftest til Statens institutt for forbruksforskning sitt referansebudsjett for forbruksutgifter, det såkalte SIFO–budsjettet. Prøver man kalkulatoren i dette budsjettet, får man gjerne hakeslipp av hva de månedlige bilutgiftene utgjør (kr 2280,-). I tillegg til bil, beregnes månedlige snittutgifter til mat og drikke, klær og sko, reise, telefoni/internett og barnehageutgifter/SFO, for å nevne noen. For en familie med to barn og to biler vil de variable utgiftene fort kunne utgjøre kr 25.000,- i måneden. Dette er riktignok veldig avhengig av barns alder og barnehage/SFO-utgifter.

Trekker man fra utgifter for lån (boliglån, studielån, billån, kredittkort) i tillegg til de overnevnte faste og variable utgiftene av inntektene, får man svaret på hvor mye det bør være til overs hver måned. I fagterminologien betegnes dette beløpet som likviditet eller betalingsevne. For de aller fleste vil dette beløpet være i pluss, og gjerne mye i pluss, men gåten er hvor denne likviditeten blir av hver eneste måned. For en hel del ligger svaret lenger opp: nemlig i cafébesøk, impulskjøp og generelt forbruk, mens for noen få går dette beløpet bevisst til sparing eller ekstra nedbetaling på lån. Sistnevnte har nok allerede gjort øvelsen med å sette opp et budsjett.

Lykke til!

LES OGSÅ: Spar i fond når kursene faller

Publisert: 08.01.2016

Hjelp og kundesenter

Vårt kundesenter svarer på dine spørsmål om bruk av kort, nettbank, BankID m.m. Gjelder det lån, sparing eller forsikring, kan du avtale et møte med en av våre kunderådgivere.

Ring
03220

Fra utlandet
+47 915 03220

KONTAKT OSS

VÅRE KONTORER OG ÅPNINGSTIDER