Penger, gull og fiat

Cash, monedas, grunker, gryn, spenn, bols, daler, ståler, kronasje, peeng. Penger er en nødvendighet, uansett hva man måtte mene eller hva man kaller dem.




Av FRODE LINDBECK, Business controller, Sparebanken Øst

Fra det tidspunkt vi gikk fra selvberging til mer spesialiserte yrker har vi hatt behov for å bytte varer og tjenester. Vi har gått via byttehandel til mer praktiske betalingsmidler. Det er vanskelig å holde styr på bytteforholdet mellom ulike varer og tjenester uten en felles ”verdibærer”, og det er praktisk å kunne utsette forbruket ved å spare i form av penger. Vi trenger altså noe som kan ”oppbevare verdi over tid”. Det er ikke lett å være fullstendig uinteressert i penger; de inngår som en sentral del i dagliglivet. De fleste av oss tenker på penger nokså ofte, uansett om vi har flust eller er i manko.

Historisk har mange typer råvarer og verdisymboler vært benyttet som penger: stein, skjell, fuglefjær, korn, krydder, dyr, pels og metaller. Først som klumper, barrer, økser, kniver, stekespidd eller ringer – etter hvert preget til mynter. I vanskelige tider, som ved voldsom inflasjon eller krig, har man måttet gå tilbake til andre oppgjørsmidler enn sentralbankens mynter og sedler som ikke lenger har den nødvendige tillit. Råvarebaserte penger som krydder, pels og metaller har en innebygd verdi i seg selv. Mynter har også gjennom historien oftest vært gitt en viss vekt i edelt metall, og ordet pund har jo opprinnelig med vekt å gjøre. Når kongene hadde brukt for mye penger på fest og krig, hendte det at de tok ned både vekt og sølvgehalt, som fort kunne føre til at folk hamstret de gamle myntene og brukte de nye (som ble mindre verdt i varer enn det som sto på – altså inflasjon). En og annen luring ville selv under trusselen om strengeste straff kanskje også fristes til å klippe en beta av kanten på en gullmynt, noe som førte til at man lagde riller på kanten for lett å kunne se om mynten var intakt. Verdien i mynt frem til 1600-tallet lå altså som oftest i mynten selv.

Som en kuriositet kan nevnes at ”Silver Eagle” éndollarmynt fra USA preget fra 1986 og fremover, er gangbart betalingsmiddel bare for den ene dollaren som står preget på forsiden. Den består av 31 gram 99,9 % rent sølv, og bare sølvet er verdt 17 ganger mer enn pålydende. På grunn av samleverdien er den for øvrig verdt fra femti til over hundre dollar. Alt gull som er produsert i historien, har hittil blitt brukt om igjen, gullringen din kan kanskje inneholde gull fra 2000 år tilbake, og det er først nå, hvor gull benyttes i meget små menger i elektronikk, at gull ”havner på dynga”. Årsproduksjonen utgjør en terning med ca. 4,3 meters sider og det er totalt fem gram gull til hvert menneske på planeten.

Silver Eagle

Silver Eagle

 

I Europa var det lenge vanlig med sølvstandard, og navneskiftet fra ”daler” til ”krone” i 1875 skyldtes overgangen fra sølvmynt (speciedaler) til gullstandard og inntreden i myntunion med Danmark og Sverige. Fra mynter i gull og sølv har vi gått til et system der sentralbanken har vært pliktig til å veksle inn sedler og mynt til gull, og sist til en ”gullstandard” hvor myndighetene har garantert en fast vekslingskurs på landets valuta mot en valuta med vekslingsplikt til gull – dollar. Slik var det fra etter krigen til 1971, da Nixon måtte gi opp gullstandarden. En viktig årsak til å droppe gullknytningen i alle land var rett og slett fordi det er så lite av det, det ble vanskelig å drive pengepolitikk.

Fiatpenger
Norges Bank forlot sin egen gullstandard i 1931, samtidig med Storbritannia, Danmark og Sverige. I dag er myntene laget av alt annet enn edelt metall, og vi må ha tiltro til at pengenes verdi er til stede uten at man kan få vekslet dem inn til gull. Som det heter i sentralbankloven: ”Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av hver enhet” (der røyk planen om å betale restskatten i kronestykker).

Tidligere var pengesedler altså en ”tilgodelapp” på gullmynter eller gull i banken; nå er det ”fiat-penger” som gjelder. Det dreier seg ikke om oppgjør for italienske småbiler, men stammer fra latinsk fiat – ”la det skje”. En tusenlapp er i dag et stykke bomullspapir som er verdt noe fordi jeg som kjøper og selgeren begge stoler på at den kan veksles inn i varer og tjenester verdt tusen kroner – fordi Norges Bank sier det, og fordi vi stoler på at de styrer pengepolitikken på en god måte. Noen mener at knytning til gull er det eneste rette og spår global kollaps. Hvis noen har for mange pengesedler og vil kvitte seg med dem, tar jeg fortsatt gjerne imot.

Penger – fra norrønt penningr, kanskje fra latin pannus – ”tøystykke”.
Mynt – fra Juno Moneta, romersk gudinne for rikdom. I hennes tempel ble mynt preget.
Cash – fra et indisk ord for kinesisk bronsemynt, via portugisisk.
Bols – fra bolsjevik, om en enkroneseddel fra tiden etter første verdenskrig (tokroneseddelen ble kalt rødegardist). På sedlene sto ”denne seddel gjælder som sølvmynt og indveksles som saadan, Norges Bank”.
Grunker – fra svensk grunk, ”bunnfall” – i betydning å ha noe på kistebunnen.
Daler – fra tysk Taler, forkorting av Joachimstaler, egentlig ”mynt fra St. Joachimsthal” (i Böhmen, i dag i Tsjekkia). Dollar kommer også herfra.
Flust – fra dialekt flus, ”gavmild, raus”, i betydning rikelig, overdådig.
Manko – fra italiensk mancare, å mangle, i betydning underskudd.

Publisert: 12.06.2015

Bilde

Hjelp og kundesenter

Vårt kundesenter svarer på dine spørsmål om bruk av kort, nettbank, BankID m.m. Gjelder det lån, sparing eller forsikring, kan du avtale et møte med en av våre kunderådgivere.

Ring
03220

Fra utlandet
+47 915 03220

KONTAKT OSS

VÅRE KONTORER OG ÅPNINGSTIDER