Historien om en kulturprisvinner

Magnus Aannestad Oseth er en av flere heldige mottakere som har fått midler fra Sprang. Vi har spurt han om hvilke erfaringer og tanker han kan dele med deg som vurderer å søke.

« - Stipendet var med å finansiere kjøp av nytt instrument, som igjen har gjort det mulig for meg å bli en bedre musiker»

– Magnus Aannestad Oseth, musiker

Hva var det du trakk frem i din søknad som du tror var avgjørende for at du fikk stipend?
Til tross for at jeg både har studert musikk og bodd i utlandet de siste 10 årene har jeg alltid vært opptatt av å opptre i lokale sammenhenger og bruke det hjemlige nettverket til å blant annet arrangere egne konserter og på den måten prøve å gi noe tilbake til nærmiljøet.

På hvilken måte bidro Sprang-midlene fra banken til å løfte karrieren din videre?
Det var med å finansiere kjøp av nytt instrument, som igjen har gjort det mulig for meg å bli en bedre musiker.

Hva gjør du i dag?
Idag jobber jeg fulltid som freelance trompetist med oppdrag innenfor et vidt spekter innen musikk. Denne uka har jeg vært på turné i England med Kathrine Windfelds band. Neste uke spiller bandet i Danmark, Tyskland og Sverige. I november har jeg fått æren av å representere NRK i EJO ( Euroradio Jazz Orchestra). I tillegg deltar jeg i en lang rekke lokale konserter i høst.

Blant annet i forbindelse med plateslipp av :gjensyn Wildenvey på Portåsen. Dette er et prosjekt som Sparebanken Øst har finansiert og hvor jeg spiller sammen med to andre tidligere stipendvinnere, Steffen Granly på tuba og Mats Mæland Jensen på trommer (se coverfoto). CD-platen er innspilt på høyloftet i låven på Portåsen og består av ni låter hvor blant annet Herman Wildenvey selv fremfører tekst (original opptak) og vi har satt sammen musikken og spiller den.

Hva vil du si til andre som vurderer å søke midler fra Sprang?
Jeg vil anbefale alle som driver med kultur til å søke banken om midler. I tillegg til at det kan hjelpe en med det økonomiske aspektet er stipendet også et klapp på skulderen og et bevis på at det man holder på med ikke er helt bak mål.