Hvem arver deg hvis du ikke har barn?


Arveloven har klare regler om hvem som arver deg, men du har også mulighet til selv å bestemme hvordan deler av arven etter deg skal fordeles. Skriver du et testament, kan du med noen begrensninger, selv bestemme hvem som skal arve verdiene dine.



– Har du ektefelle eller livsarvinger, har arveloven begrensninger i forhold til i hvilken grad du selv kan bestemme over arven din i et testament. Men dersom du er ugift og ikke har livsarvinger, kan du velge å testamentere over hele formuen din til den eller de du vil, det gjelder både til personer og organisasjoner. Dersom du ikke skriver testament, bestemmer arveloven hvordan arven etter deg skal fordeles mellom slektningene dine, sier Siren Coward, advokat hos Sparebanken Øst.

Spørsmål om arv kan være vanskelig å forholde seg til, men gjør du jobben med å skrive et testament mens du lever, sikrer du at verdiene dine går til den eller de du ønsker.

– Har du ikke direkte arvinger, har du kanskje en nevø eller en niese du kunne tenke deg å testamentere penger til, eller kanskje en god og nær venn du kunne tenke deg å testamentere penger eller andre verdier til? Kanskje har du en verdifull gjenstand du gjerne vil gi til noen du vet kan ta godt vare på den? Så lenge du lever, er hovedregelen at du kan gi bort det du vil, til den du vil.

Dersom du er gift, men ikke har livsarvinger, arver ektefellen halvparten av verdiene dere har sammen. Dersom du ikke har slektninger som etter arveloven har rett til arven, og det heller ikke er utpekt arvinger i et testament, er det staten som får arven etter deg.

Oversikt over noen viktige arvebegreper

ARVEREKKEFØLGE
I norsk arverett opererer man med tre arveklasser, klasse 1 livsarvinger (barn eller deres barn), klasse 2 (foreldre til avdøde eller avdødes søsken eller søskens avkom) og klasse 3 (besteforeldre eller eventuelt andre barn etter besteforeldre – dvs. onkler og tanter og deres barn). Systemet er slik at dersom det er arvinger i live innenfor første arveklasse, arver de alt. Man går bare videre til neste arveklasse, når det ikke finnes noen arvinger i nærmeste arveklasse.

LIVSARVINGERS PLIKTDELSARV
Som livsarving (barn) har du krav på pliktdelsarv på 2/3 av fars eller mors formue. Barna arver likt dersom ikke annet fremgår av andre lovregler.

EKTEFELLER OG SAMBOERE
Gjenlevende ektefelle vil arve en minstearv etter loven. Ektefellearv forutsetter at ektefellene er gift på arvefallstidspunktet. Ektefellen skal alltid ha en arv på minimum 4G overfor livsarvingene (4G er statens grunnbeløp, pt. er 1G kr. 93 634). Samboer, som har eller venter barn med avdøde, har som hovedregel krav på en minstearv på 4G.

Å SITTE I USKIFTE
Å sitte i uskifte betyr at skiftet (oppgjøret) av arven etter førstavdøde ektefelle utsettes til etter at lengstlevende ektefelle er død. Også samboer med felles barn kan sitte i uskifte.

PRIVAT ELLER OFFENTLIG SKIFTE
Når en person dør må det foretas et skifte/ oppgjør etter vedkommende. Dette kan skje enten ved privat skifte eller offentlig skifte. Ved et privat skifte blir arvingene selv enige om fordelingen av arven i henhold til arvelovens regler om legalarv og i henhold til gyldig testament. Hvis partene ikke klarer å bli enige om verdier og fordeling privat, kan partene gå veien om offentlig skifte for domstolene.

TESTAMENT
Testament er en skriftlig ensidig disposisjon, som bestemmer hva som skal skje med en persons eiendeler og formue når vedkommende er død.

Publisert: 09.04.2018

Bilde

Våre bankkontorer

Finn nærmeste kontor. Se åpningstider og avtale møte om boliglån.

Se våre kontorer

Boliglån

Vi tilbyr boliglån med god rente. Nå er det enkelt å søke lån på nett.

Søk boliglån

Erklæring om antihvitvask

Fått brev og ikke har nettbankavtale?

Fyll ut kundeerklæring