Når julen nærmer seg, øker både kjøpelysten og tempoet. Mange av oss gjør mye av julehandelen på nett – enkelt, effektivt og tilgjengelig fra egen stue. Men mens vi jakter gode tilbud, venter svindlerne på at vi skal senke skuldrene.
Finn ditt kontor Kontakt rådgiver
Flere svindelforsøk før jul
I november og desember øker antall svindelforsøk markant, særlig knyttet til netthandel. Svindlere utnytter at mange handler raskt og impulsivt – og bruker profesjonelt utseende nettsider, annonser og meldinger for å lokke deg til å oppgi personlig informasjon eller kortdetaljer.
Tilbudene ser ofte svært gode ut – og det er nettopp poenget. De skal få deg til å handle før du rekker å tenke deg om.
Ifølge svindel.no er hele sju av ti nettbutikker falske, og svindlerne blir stadig mer profesjonelle. Finanstilsynet rapporterer at svindeltapene i 2024 beløp seg til 1,2 milliarder kroner – en økning på over 30 prosent fra året før. Samtidig klarte bankene å avverge forsøk for nær 3 milliarder kroner, noe som viser at både omfanget og kompleksiteten i svindelforsøkene øker.
Stopp, tenk og sjekk
Det er særlig to svindeltrender alle i shoppingmodus bør være obs på i den kommende tiden: Falske annonser og phishing, som betyr at svindlere bruker ulike metoder for å «fiske» ut personlig informasjon. Heldigvis kan de fleste svindelforsøk avsløres dersom du vet hva du skal se etter.
Svindlere bruker mer og mer kunstig intelligens (KI) for å generere gode og overbevisende tekster på norsk, men tar du deg tid til å sjekke, vil du oppdage at språk og bildebruk ikke alltid er helt overbevisende. De skriver gjerne at tilbudene er begrenset, slik at det haster med å handle. Disse annonsene spres gjerne via sosiale medier. Der scroller vi gjerne fortløpende – og det er lett å la seg hekte, om man ikke følger med.
En god huskeregel er: Stopp, tenk og sjekk. Haster dette å gjennomføre? Kan det være svindel? Og ta en sjekk om hvem avsender virkelig er. Fremstår et tilbud for godt til å være sant, er det ofte svindel.
Tips for å unngå svindel
«Jeg var stressa, så derfor klikket jeg på lenken. Jeg vet jo at jeg ikke skal gjøre det, og jeg ser jo ettertid at dette var dumt.» går igjen hos mange som i all hast har trykket på noe de ikke skulle. Og det er akkurat det svindlerne vil. De spiller på følelser og menneskelige svakheter.
Den beste til å avverge svindel er deg selv, og med noen teknikker kan du fort avsløre at nettsiden eller annonsen ikke er ekte:
- Sjekk anmeldelsessider som trustpilot.no, sosiale medier og gjør et Google-søk for å finne andres tilbakemeldinger av bedriften eller varen.
- Angrerettloven pålegger nettbutikker å opplyse om geografisk adresse, e-post og organisasjonsnummer. Du har dermed god grunn til å være skeptisk dersom kontaktinformasjon mangler.
- Sjekk at nettbutikken har anerkjente betalingsløsninger som Klarna, Apple Pay eller Vipps. Ikke oppgi BankID eller passord dersom du er usikker på om nettsiden er ekte.
- Husk at to nettsider ikke kan dele samme URL-adresse. De kan se like ut, men kun én av dem vil ha den ekte adressen. Se derfor etter skrivefeil i URL-en eller i navnet på nettsiden.
Flere tips finner du på www.svindel.no.
Aldri oppgi koder eller passord
Phising er en annen form for vanlig svindel. Det foregår på SMS eller e-post. Her forsøker svindlere å «fiske» ut informasjon, typisk ved at man lurer mottaker til å trykke på en lenke, oppgi brukernavn, passord eller gjennomføre en betaling.
Det som kan gjøre svindelforsøk på SMS vanskelig å avsløre, er at meldingene ser ut til å komme fra aktører vi stoler på, med en teknikk kalt «spoofing». Du ser ikke svindlerens nummer, men nummeret til for eksempel banken, Skatteetaten, politiet eller Vegvesenet. Som regel er det kaprede telefonnummeret norsk, selv om svindleren ringer fra utlandet.
Telenor melder også om en økende bølge av anrop-svindel. Dette er også en form for «spoofing» der svindlerne manipulerer telefonnumrene som vises på skjermen, slik at det ser ut som det er noen annen som ringer. Det er gjerne et anrop fra et utenlandsk nummer der hvor stemmen i andre enden påstår å være fra for eksempel Klarna. Høsten 2025 blokkerte Telenor hele 14,4 millioner slike anrop.
Husk: Verken banken din, politiet eller offentlige etater vil noen gang be deg oppgi passord eller koder – verken på e-post, SMS eller telefon. Dersom noen ber deg om dette, er det alltid svindel.
Og hvis du først har vært så uheldig å bli svindlet, gjør dette umiddelbart: Sperr bankkortet og endre passord du eventuelt har gitt fra deg, i tillegg til å kontakte banken din.
