Svartedauden, kopper og Spanskesjuken var skygger fra historietimene vi kunne grøsse litt av, i dag er vi lammet av sykdommen «covid-19». 2020 har startet med å gi verden en stor utfordring. Europeisk økonomi har brukt lang tid på å komme seg etter finanskrisen, og høyere oljepris satte igjen fart på norsk økonomi. Både børskurser og optimismen steg. Så dukker viruset med det knotete navnet SARS-CoV-2 plutselig opp. En usynlig fiende truer oss alle, og hverdagen er forandret. I skrivende stund øker antallet smittede voldsomt i mange land. Over hele verden treffes daglig nye og strengere tiltak for å motvirke både sykdommen og økonomiske konsekvenser, her hjemme ser vi tiltak i et omfang befolkningen ikke har sett siden krigen.
Økonomien får juling – «lockdown» vil koste
600.000 barn er hjemme fra skolen, hjemmekontor og karantene er utbredt, og en overveldende mengde servicetjenester og virksomheter er stengt. Biblioteker, kirker, treningssentre, kinoer, serveringssteder og fotballbaner – alt unntatt det mest nødvendige er stengt ned. Antall permitterte er allerede høyere enn under finanskrisen og det forrige oljeprisfallet til sammen. Dette vil gi store økonomiske utfordringer for både næringsliv og husholdninger. Bankene senker rentene, utleiere har redusert husleien for bedrifter som må stenge. Myndighetene har lansert kraftige økonomiske støtteordninger for minst 280 milliarder så langt, og styringsrenta har aldri vært så lav. Politikerne kaller på en «nasjonal dugnad» for å komme gjennom virusangrepet med færrest mulig skadevirkninger.
Kronas fall
Med stupet i oljeprisen faller verdien av krona, og fallet forsterkes av koronakrisen. Norske husholdninger og bedrifter er avhengige av import av en rekke produkter vi ikke produserer selv, og prisen på disse avhenger direkte av kronekursen. Hvis dette vedvarer vil frukt og grønt, elektronikk og biler snart kunne bli 25 % dyrere enn for noen måneder siden! I tillegg til valutaprisøkningen vil prisen også kunne øke hvis tilgjengeligheten av varer svekkes på grunn av lavere produksjon. Forbruket vil påvirkes negativt, noe som i sin tur treffer en skadeskutt handelsnæring. Som motvekt blir norske produkter billigere i utlandet, men hvis produksjon og forbruk synker også «utaskjærs» vil jo dette hjelpe lite. I tillegg treffes hotell- og turistnæringen hardt av svekket etterspørsel både fra innenlandske og utenlandske forretnings- og feriereisende. Flyselskaper over hele verden er i dyp krise, Norwegian ser ut til å være på konkursens rand. Bankene er avhengig av et velfungerende finansmarked for å yte sine tjenester, og at det er mulig å låne og plassere store beløp. Myndighetene tilfører dette markedet ekstraordinære lån, uten dette hadde alt stoppet.
Oljesmell og koronakonsekvenser
Hvis etterspørselen etter olje synker og oljeprisen blir varig lavere, vil norsk økonomi påvirkes svært negativt. «Omstillingen» politikerne snakker om vil måtte komme tidligere enn antatt. Det er ikke en varig løsning å rasere oljefondet, som skal være landets varige reserve for fremtidige generasjoner. Kun avkastningen fra fondet er ment å benyttes utenfor kriser. Det er og blir vår felles samlede arbeidsinnsats som til enhver tid driver økonomien.
Pandemien kan føre global økonomi på vei mot den største nedturen i manns minne på grunn av nedstengning og usikkerhet. For bedriftene hjelper det ikke stort med et lån hvis du allerede er konkurs på grunn av omsetningssvikt, så varigheten av nedstengningen blir viktig for bedriftene. Generelt tror jeg lønnsveksten vil synke, og antageligvis ligge under prisveksten, vi får mindre å rutte med. Det vil være overraskende om pensjonssparing ikke vil bli påvirket negativt når rentene faller. Det er umulig å spå hvordan og over hvor lang tid pandemien vil prege verden, Norge og lokalsamfunnet vi bor i. En utfordring er den massive spredningen av viruset, som kan bety at det kan blusse opp igjen senere i en befolkning som ikke er vaksinert.
Det er helt sikkert at verden går videre, at samfunnsstrukturen vil være intakt og vår livsførsel vil gå mot det normale igjen – forhåpentligvis uten masker og litervis med Antibac. Likevel – verden er ikke den samme som før. Vi opplever at vi er sårbare, og har fått en påminnelse om at vi selv ikke i trygge Norge kan ta hverdagen for gitt. Det mest utfordrende blir nå å sørge for at bedriftene kan fortsette sin virksomhet etter krisen, slik at arbeidsplasser og verdiskapning beholdes. Hvis vi mislykkes med dette, er jeg redd skadevirkningene vil bli store for oss alle i lang tid. Hvis du får økonomiske problemer i denne utfordrende tiden – kontakt banken din for hjelp heller før enn siden.
Under disse forholdene endres bildet av utviklingen i både virusbekjempelse og økonomien daglig, og det har derfor helt sikkert skjedd mye etter dette er skrevet (på hjemmekontor 23. mars). Forhåpentligvis ser vi snart begynnelsen på slutten av covid-19, for å vri på Churchill-sitatet.