Det er en varm dag i september. Bragernes torg bader i sol. Vi har funnet veien til rådhuset, opp trappene og inn på et lyst møterom hvor kommunedirektør i Drammen, Trude Andresen, møter oss med et smil. Hun har vært i stillingen i seks uker. Tidligere har hun tjenestegjort som kommunedirektør i Øvre Eiker og Indre Østfold.
Hvordan er det å ha kommet hit til rådhuset i Drammen? Hva er annerledes?
–Det er veldig fint. Jeg føler meg hjemme, på et vis. Den store forskjellen er størrelsen. Her er det 102 000 innbyggere, og 7 500 kommunalt ansatte. I tillegg har Drammen en type byproblematikk som mindre kommuner ikke har. Trude vokste opp i Hedmark, en verden unna travle Drammen, men bor i dag i Lier.
Det at jeg ikke har jobbet i verken Nedre Eiker, Svelvik eller gamle Drammen kommune gjør at jeg er fargeblind når det kommer til de gamle kommunegrensene. Alt er Drammen for meg, sier Andresen.
Å sikte mot månen
Drammen er Norges 7. største kommune, og har lavere inntekter enn sammenlignbare kommuner. Hvordan jobber kommunen rundt det?
–Det er kanskje hovedjobben vår. Vi må hele tiden tenke at ressursene våre skal brukes riktig. Når man har lite penger, må man vite at det man gjør, virker. Kommuner hele tiden på jakt etter de egentlige behovene og de smarte løsningene. Og så gjelder det å få politikerne til å lene seg på fagkompetansen på rådhuset, eller?– Ja, det er stort sett høy tillit mellom politikk og administrasjon i norske kommuner. De hører mye på oss. Men politikkens vesen er jo slik; de skal legge sitt politiske skjønn på toppen av våre faglige råd. Det er jo det som gjør at dette er så gøy.
Sikt mot månen. Hvis du ikke treffer, havner du iallfall blant stjernene.
Man har jo siktet høyt i Drammen. Blant annet har kommunen uttalt at Drammen skal bli Norges grønneste kommune.
Hvordan er det å stå i slike langvarige prosesser med skyhøyt ambisjonsnivå?
–De store målene er nedfelt i kommuneplanen. Og så lager vi konkrete planer og strategier under dette, med årlige tiltak som vi skal jobbe oss gjennom. Jeg har litt sansen for hårete mål, og tenker ofte på sitatet «Sikt mot månen. Hvis du ikke treffer, havner du iallfall blant stjernene.» Det hender det ligger konflikter i noen mål, for eksempel skal vi finne balansen mellom å vokse og ta vare på det grønne. Da må vi finne ut hvordan vi skal ta hensyn til begge målsettingene så langt vi klarer. Det viktigste er kanskje at vi har en retning, at vi vet hvilken vei vi vil.
Gode Verdier
Hva håper du å få til?
– Jeg håper vi finner gode grep rundt målrettet, forebyggende arbeid og tidlig innsats for barn og unge, og samtidig at vi klarer å holde de eldre friske slik at de kan bo hjemme lenger. Samfunnsutviklingsmessig vil jeg at Drammen skal ha en god byutvikling. Jeg er opptatt av nærmiljøene og den gode hverdagen. Kanskje vi må ta frem igjen de litt “gammeldagse” verdiene om å ta vare på hverandre, bli kjent med naboen, og rett og slett hjelpe hverandre mer.
Det er så mange ambisiøse og dyktige mennesker rundt meg
Hvordan kan privat sektor bidra til dette?
– Vi må ha et samarbeid mellom kommunen og utbyggere, slik at vi sammen utvikler gode bomiljøer. Jeg tror vi skal tenke mer på å blande boliger til sårbare grupper inn i kommersielle prosjekter, jobbe mer med mangfoldet vårt. For å skape et samarbeid som flyter, skal vi først og fremst være en forutsigbar og tydelig kommune, for eksempel gjennom reguleringsplaner.
Universitetsbyen Drammen
Drammen er regionsenter i Drammensregionen, og snart også hovedstad i nye Buskerud.
Hva tenker du om kommunens posisjon?
–Nå er Drammensregionen litt nyetablert gjennom det som heter Drammensregionens interkommunale politiske råd. Det består av Drammen, Lier, Holmestrand og Øvre Eiker, og vi har bestemt oss for å jobbe mer sammen. Dette er jeg opptatt av. Det er bedre for Drammen at det etableres en bedrift i Lier enn på Lillestrøm. Vi må lære oss å tenke sånn. Som hovedstad i Buskerud tenker jeg blant annet at vi skal posisjonere oss sterkere som universitetsby. Kommunen trenger å videreutvikle vårt samarbeid med universitetet. Det er et kjempestort kompetansebehov innenfor de kommunale tjenestene, for eksempel knyttet til digitalisering, det grønne skiftet, helse og utdanning.
Hvordan tror du Drammen ser ut om 10 år?
– Vi har jo en milepæl i 2025. Da skal det skje mye; åpning av sykehuset, ny bybru og ferdigstillelse av prosjektet til Bane Nor. Jeg håper at slike store infrastrukturprosjekter gir oss flere etableringer i næringslivet og enda flere kulturtilbud. Og så håper jeg vi har blitt enda bedre på gode hverdagsliv i nærmiljøene over hele kommunen. Vi har litt lavere befolkningsvekst enn vi ønsker, så her er det mer å gå på.
Et viktig samfunnsoppdrag
Det virker som det koker godt om dagen, masse input og mye å tenke på. Hvordan kobler du av? – Man lærer seg å ha en av og på-knapp. Jeg er veldig på når jeg er på jobb, og så evner jeg å ha fri. I helgen har jeg vært ute og seilt. Da tenker man ikke på så veldig mye annet. Jeg er også med i en bokklubb, trener litt og liker å gå i fjellet.
Hva er din indre motivasjon, hva gjør at du trives på jobb?
– Det er jo rett og slett at det vi driver med i kommunen er et stort og viktig samfunnsoppdrag. Det vi gjør betyr noe for folks liv.
Det er en motivasjon i seg selv. Og så er jeg veldig glad i å være sammen med flinke folk. Det er så mange ambisiøse og dyktige mennesker rundt meg! Både på rådhuset, og ute i nærutvalgene, frivilligheten og næringslivet.
Når jeg går over elva om morgenen, gleder jeg meg alltid til en ny arbeidsdag, avslutter den nye kommunedirektøren i Drammen
Les flere saker fra Verdier 2-23
