Norsk økonomi er i endring, og det blir dyrere for deg og meg å leve. Med vinterens skyhøye strømpriser friskt i minne, har vi gjort oss noen tanker om hvordan du kan stå best mulig rustet fremover. Litt mer om dette lenger ned, men aller først – hva er grunnen til at alt blir dyrere?
Høye energipriser har gjort at prisen på absolutt alt av varer og tjenester øker. Bedre blir det ikke av at pandemien har gjort stor skade på produksjon av asiatiske varer og ført til knapphet på varer. Når tilbudet blir lavt, så blir prisene høyere.
Det mest effektive virkemiddelet vi har mot økende priser, er å sette opp renten. Norges Bank allerede gjort endringer tidligere i år, og ytterligere renteøkninger er varslet.
Når vi vet at det kan komme flere renteendringer fra Norges Bank, gjelder det å ha oversikt over pengeforbruket ditt så du ikke går på en smell, sier Kristian Haaland, leder for personmarked i Sparebanken Øst.
Tre måter å få kontroll på økonomien
Det er forventet at boliglånsrenten vil øke til 4% innen slutten av 2023. Prisen på strøm og drivstoff forventes også å øke, og det samme gjelder for klær og sko. Dette vil mest sannsynlig ha en innvirkning på livet til folk flest. Men – er du godt forberedt, vil det bli enklere for deg å takle.
Ta tempen på lånet ditt
Sjekk forskjellen på renten du betaler i dag opp mot en forventet rente på 4%. Bruk lånekalkulator for å se konsekvensen av de ulike rentenivåene. Husk at bare ett prosentpoengs økning på et lån på 3,5 millioner kroner vil bety 30.000 kroner mer, etter skatt.
–>Lag deg en sparekonto med fast overføring av mellomlegget mellom dagens rente og forventet rente. En annen ting du kan gjøre er å betale ned litt ekstra på lånet i en periode. Har du forbruksgjeld eller kredittkortgjeld, prioriter å nedbetale de først. Det kan også være penger å spare på å samle de mindre lånene på ett sted, for eksempel ved å bake de inn i boliglånet. Er det vanskelig å få måneds budsjettet ditt i balanse når renten blir høyere, kan du øke nedbetalingstiden slik at de månedlige innbetalingene blir lavere.
Det kan også være smart å se hvordan regnestykket blir om du velger å binde renten nå. Det er en forutsigbar løsning som gir mulighet for å planlegge så langt som tre, fem eller ti år fremover.
Hva bruker du lønna på?
Få oversikt over hva du bruker lønningen på. Det gjør du ved å sette opp en oversikt over forbruket ditt forrige måned. Deretter gjør du det samme med de tre tidligere månedene. Sammenligner du månedsforbruket sist måned mot de tidligere månedene vil du se hvor økningen ligger.
–>Tenk igjennom om du kan gjøre tiltak for å redusere noen av utgiftspostene. For eksempel er det mulig å fryse treningsabonnementet og trene ute gjennom sommeren, kutte ut et abonnement du ikke bruker, eller redusere impulskjøp ved å handle matvarer ukentlig. En slik gjennomgang av forbruket er sunt for både deg og lommeboken din.
Sett opp en spareplan
Når du har fått kontroll på utgiftene dine og vet hva du bruker kommer det tydelig frem hvor mye penger du har igjen fra lønningen hver måned. Da er det smart å sette opp en spareplan. Hvor mye du har til overs for sparing og hva du vil spare til, er avgjørende for hvordan du skal plassere pengene dine.
–>Sett opp faste trekk med overføring til sparekonto så går dette av seg selv. Tenker du å plassere penger og la de stå over lengre tid kan fond og plasseringskontoer være en god løsning. Sparer du langsiktig vil du normalt sett få mer igjen for pengene dine om du sparer i fond. Sparer du til reise eller noe annet konkret, regner du ut hvor mye du må spare hver måned for å oppnå det. Del beløpet på antall måneder og lag deg en egen konto. Gir du sparekontoene dine navn, så blir det mer morsomt å følge med etter hvert som du nærmer deg målet ditt.
En ting som i alle fall er sikkert er at en bufferkonto er god å ha når økonomien blir strammere og du trenger penger til noe helt akutt! Kristian Haaland, leder personmarked i Sparebanken Øst
Trenger du flere gode råd eller en gjennomgang av økonomien din? Kom til oss i Sparebanken Øst, vi hjelper deg gjerne!
Kilde: Kristian Haaland i økonomispalten «Mine meninger» skrevet for Drammens Tidende