De holder Skioldhytta levende

Hyttegruppa har satt seg som mål å gjennomføre ett større prosjekt i året. I fjor ble gulvet slipt og lakkert. I år sto vinduer og dør for tur. Vi måtte lete litt for å finne vinduer som passet til hytta og bevarte sjela i den.

 Det var viktig for oss at det fortsatt skulle se ut som Skioldhytta, forteller prosjektleder Øivind Ågren.

Slike investeringer er imidlertid krevende å finansiere gjennom vaffelsalg og vanlig drift alene. Derfor betyr støtten fra banken mye. Bidraget gjør det mulig å gjennomføre nødvendige oppgraderinger uten å miste blikket for det som virkelig betyr noe: å bevare hyttas særpreg og gjøre den til et godt sted å være, også i årene som kommer.

For når vinduene holder tett og døra ønsker folk velkommen, kan dugnadsgjengen bruke kreftene sine på alt det andre som får hytta til å leve.

Skioldhytta er først og fremst en klubbhytte, men verdien strekker seg langt utover klubbens egne medlemmer.

Her møtes barnefamilier, eldre, skoleklasser fra Konnerud, speidere, flere idrettslag og turgåere. De går på ski hit om vinteren, og på bena om sommeren. Noen tar turen rundt vannet, tenner et bål eller finner en benk i sola. Og benytte badebryggen i sommerhalvåret.

86 år gamle Berit Dahler har bodd på Stubberud siden hun var 19 år, og har vært her både sommer og vinter. Alene og sammen med hele familien.

Det er en perle. Man føler at man eier litt av Skioldhytta, sier hun mens hun nyter en medbrakt kaffekopp utenfor hytta sammen med gode venner.

Også DNT Drammens turgruppe «Ut på tur» hadde hytta som et kjærkomment stoppested i dag. Når dagens tur med mange høydemeter nærmer seg halvveis, smaker det ekstra godt med lunsj ved vannet.

Her er det sitteplasser til alle 50 turgåere. Mulighet for å tenne bål og hyggelige folk når dugnadsgjengen er på plass. Det er et veldig fint sted å komme til, forteller turleder Arne Torgersen (bildet under).

Det er lett å forstå hvorfor så mange finner veien hit. Naturen ligger rett utenfor døra, og turen inn er overkommelig også for små bein. For mange barn er hytta et mål i seg selv – et sted å gå til, få seg noe godt og kjenne på mestringen ved å ha kommet frem.

Slik blir hytta mer enn et turmål. Den blir et sted der mennesker møtes på tvers av alder og bakgrunn.

For Øivind, Sverre Erling og resten av gjengen handler dugnaden om langt mer enn vedlikehold og praktiske oppgaver. Hver onsdag møtes kameratene til kaffe, vafler og gode historier. De mimrer om gamle dager, diskuterer Skiold og legger planer for det som skal gjøres fremover.

Nå som vi er pensjonister, er dette blitt en viktig del av hverdagen vår. Vi har det veldig hyggelig sammen, og det gir oss mye glede å kunne bidra, forteller de.

Men det blir også gjort en solid jobb. Det ryddes, males, repareres, bæres ved og klargjøres for besøk. Badebrygga tas opp når sesongen er over, og benker og uteområder holdes i stand. Når hytta åpner for servering, står frivillige klare med kaffe og nystekte vafler.

Og vaflene? De har sin egen historie.

Vi bruker den samme oppskriften som vi har hatt i flere tiår. Vi har solgt både to og to og en halv rører på én dag, – og det blir ca. 125 vaffelplater, forteller Øivind med et smil.

For ham er det en egen glede å stå på vakt en søndag. Det er så trivelig å møte folk som har vært på tur. Og det er ekstra hyggelig når barna kommer frem etter å ha gått på ski eller bena sine.

Det er kanskje nettopp dette Skioldhytta handler om: De små opplevelsene som blir til store minner.

Øivind og Sverre Erling vet at det ikke er noen selvfølge at dugnadsånden varer evig. De har selv fått med seg sønner og barnebarn inn i Skiold-fellesskapet. Nå håper de at flere unge og nye medlemmer også skal finne veien til hytta og oppleve hvor mye det gir å bidra.

Vi må få neste generasjon til å kjenne den samme nærheten og stoltheten. Det er viktig at vi snakker om hytta, bruker den og får flere med. Vi må legge til rette for at andre kan ta over når vi ikke lenger klarer å stå på slik vi gjør i dag, sier Sverre Erling.

De håper at flere av klubbens lag vil bruke hytta, og at familier kan få enda tettere tilknytning gjennom å ta serveringsvakter og tilbringe tid i området. For dugnadsgjengen handler det om å gi noe videre. Ikke bare en bygning med lang historie, men et sted der barn får gode opplevelser, venner møtes, og mennesker kjenner at de hører til.

Skioldhytta har stått her siden 1935. Den er bygget med dugnad, bevart med dugnad og holdt levende av mennesker som bryr seg.

For en hytte er mer enn fire vegger. Det er menneskene som holder den levende. Og på Skioldhytta er det heldigvis fortsatt mange som stiller opp.

Ut på tur, aldri sur

Spreke Grete Rognan (83 år) er fast deltaker i Ut på tur gruppen til DNT Drammen. Denne dagen har hun, sammen med 50, andre forsert bakkene opp fra Mjøndalen. Og hun ser helt uanfektet ut, til tross for flere timers gange og flere hundre høydemetre.

-Det var om å gjøre å komme hit å spise! For her er så nydelig ved vannet, med benker det er godt å hvile seg på.

Dette stedet blir veldig godt brukt gjennom hele året, det er alltid folk her, forteller Grete.

Så godt for allmennheten, avslutter hun og lukker termosen, pakker sekken og går sammen med turgruppen videre til Drammen sentrum, via Konnerud.