Kronikk av Anette Green, avdelingsbanksjef for Sparebanken Øst. Artikkelen ble først publisert i Drammens Tidende under økonomispalten «Mine Meninger»
Det er igjen tid for å tenke frem mot jul og mye skal ordnes og handles inn. Det meste er tilgjengelig på nett, så handlelisten kan enkelt gjøres unna rett fra egen stue. Og det gjør stadig flere av oss. Men så vil vi gjerne gjøre det beste kjøpet…
Trenger du gode tips og råd om økonomi? Snakk med en av våre rådgivere:
Finn ditt kontor Kontakt rådgiver
Mer svindel før jul
I 2023 var det en svindeleksplosjon før jul, spesielt rettet mot netthandel. Rundt denne tiden sitter kjøpetasten lettere – og det vet svindlerne å utnytte. Vi ser den ene svindelsiden etter den andre dukker opp, med mål om å lure deg til å oppgi personlig informasjon og passord. Og til slutt ta penger fra deg. Nettsidene byr på gode tilbud, ofte for godt til å være sant. Du stusser kanskje, men nettsiden ser jo ekte ut. Tar du sjansen?
Stopp, tenk og sjekk
Det er særlig to svindeltrender alle i shoppingmodus bør se opp for den kommende tiden: Falske annonser og phishing, som betyr at svindlere bruker ulike metoder for å «fiske» ut personlig informasjon. Heldigvis, disse svindelmetodene lar seg avsløre.
Sju av ti nettbutikker er falske, oppgir svindel.no, som betyr at det florerer av nettsider som tilbyr knalltilbud, gjerne med tilhørende annonser som ved første øyekast kan se ekte ut. Vi ser at svindlerne bruker mer og mer kunstig intelligens (KI) for å generere gode og overbevisende tekster på norsk, men tar du deg tid til å sjekke, vil du oppdage at språk og bildebruk ikke alltid er helt overbevisende. De skriver gjerne at tilbudene er begrenset, slik at vi opplever at det haster å kjøpe. Og disse annonsene spres gjerne via sosiale medier. Der scroller vi fortløpende – og det er lett å la seg hekte, om man ikke følger med.
En god huskeregel er: Stopp, tenk og sjekk. Haster dette å gjennomføre? Kan det være svindel? Og ta en sjekk om hvem avsender virkelig er. Fremstår et tilbud for godt til å være sant, er det ofte svindel.
Finanstilsynets svindelstatistikk for 2023 viser at det samlede tapet for svindel var på 930 millioner kroner. Til sammenligning var det 610 millioner kroner i 2022. Det er ingen grunn til å tro at tallet ikke skal øke. Samtidig viser statistikken at bankene avverget svindel for 2,072 millioner kroner i 2023.
Slik avslører du svindlerne
«Jeg var stressa, så derfor klikket jeg på lenken. Jeg vet jo at jeg ikke skal gjøre det, og jeg ser jo ettertid at dette var dumt.» hører vi fra kunder som i all hast har trykket på noe de ikke skulle. Og det er akkurat det svindlerne vil. De spiller på følelser og menneskelige svakheter.
Den beste til å avverge svindel er jo deg selv, og med noen teknikker kan du fort avsløre at nettsiden eller annonsen ikke er ekte:
- Sjekk anmeldelsessider som trustpilot.no, sosiale medier og gjør et Google-søk for å finne andres tilbakemeldinger av bedriften eller varen.
- Angrerettloven pålegger nettbutikker å opplyse om geografisk adresse, e-post og organisasjonsnummer. Du har dermed god grunn til å være skeptisk dersom kontaktinformasjon mangler.
- Sjekk at nettbutikken har anerkjente betalingsløsninger som Klarna, Apple Pay eller Vipps. Ikke oppgi BankID eller passord dersom du er usikker på om nettsiden er ekte.
- Husk at to nettsider ikke kan dele samme URL-adresse. De kan se like ut, men kun én av dem vil ha den ekte adressen. Se derfor etter skrivefeil i URL-en eller i navnet på nettsiden.
Flere tips finner du på www.svindel.no.
Aldri oppgi koder eller passord
Phising er en annen form for vanlig svindel. Det foregår på SMS eller e-post. Her forsøker svindlere å «fiske» ut informasjon, typisk ved at man lurer mottaker til å trykke på en lenke, oppgi brukernavn, passord eller gjennomføre en betaling. Igjen; Stopp, tenk og sjekk.
Det som kan gjøre svindelforsøk på SMS vanskelig å avsløre, er at meldingene ser ut til å komme fra aktører vi stoler på, med en teknikk kalt «spoofing». Du ser ikke svindlerens nummer, men nummeret til for eksempel banken, Skatteetaten, politiet eller Vegvesenet. Som regel er det kaprede telefonnummeret norsk, selv om svindleren ringer fra utlandet. Vit at vi, politiet eller andre offentlige instanser aldri kommer til å be om at du oppgir koder eller passord, hverken på e-post eller over telefon. Dersom noen ber om at du oppgir dette, er det alltid svindel.
Og hvis du først har vært så uheldig å bli svindlet, gjør dette umiddelbart: Sperr bankkortet og endre passord du eventuelt har gitt fra deg, i tillegg til å kontakte banken din.
Ta julehandelen lokalt
Og er ikke netthandel noe for deg? Du kan også å sikre gavelisten på den «gammeldagse» måten. Julehandelen kan fortsatt gjøres i lokale butikker. Da vet du i hvert fall hva du får – også støtter du det lokale næringslivet i samme slengen. Med ønske om en god førjulstid fra oss i Sparebanken Øst.
