Vi logger oss på Teams og får møte Anitas blide åsyn. Den lokale Drammensjenta tar oss hyggelig imot i leiligheten sin på Mallorca. Her bor hun for å realisere drømmen om OL-medalje i Tokyo i 2021.– Jeg hadde et stort ønske om å få opptreningen min på Mallorca, og i sommer gikk det heldigvis fra drøm til realitet. Det er en utrolig flott bane å sykle på her, for ikke å snakke om samholdet med de andre utøverne. Her har jeg det jeg trenger for å utvikle meg som syklist i nettverket og apparatet rundt meg. Det er rett og slett et sykkelparadis, sier hun og smiler. – Det var et viktig steg i sykkelkarrieren min. Utviklingen min i Danmark var ikke god nok, og det er viktig for meg å vite at jeg har gjort alt jeg kan i forkant av OL.
Jeg hadde gode samtaler med Olympiatoppen og Norges Cykleforbund og forklarte viktigheten av å satse. Svaret ble Mallorca.
Allerede i ung alder hadde Anita klare mål for hva hun ønsket for fremtiden. Leve av sykling. Delta i konkurranser. Kjempe om medaljer – og aller helst i OL.
Fra svømming til banesykling
For å kartlegge når lidenskapen for sykling startet, må vi tilbake til 2008. Da var Drammensjenta 17 år, og startet smått å leke med sykkelinteressen. Hun har alltid vært glad i fysisk aktivitet, og testet alt fra svømming og kickboxing, til turn og løping. Spinningtimene på Akropolis Åssiden ble til slutt svaret. Instruktøren rådet henne til å benytte det fine sommerværet og sykle ute. Det ga en annen opplevelse og spenning, og etter det var hun solgt. Det startet med terrengsykling, over til landeveissykling, og til slutt landet hun på banesykling i 2012. – Jeg fant sporten min. Banesykling passet meg perfekt, med en eksplosiv tilnærming. Jeg startet i Drammen Cykleklubb, før jeg senere gikk over til Asker Cykleklubb, og endte i IK Hero. Jeg fikk være med på mye, og etter en samling i Polen bestemte jeg meg for å satse.
Anita fikk være med på konkurranser og samlinger sammen med landslaget i landeveissykling i to år før hun fant retningen hun ønsket å satse på. Hun er halvt ungarsk på sin mors side, og en tur tilbake til røttene sine ga henne et klart veivalg for fremtiden. – Det var viktig for meg å få testet banesykling før jeg tok steget om å satse. Sammen med moren min fant vi ut at Ungarn hadde et banelag i Budapest, og vi tok kontakt for å høre om jeg kunne komme dit på treningsleir. Jeg ble der i tre uker og fikk lære mye om sporten. Etter treningsleiren dro jeg tilbake og fikk delta på to konkurranser. Deretter var veien klar. Det var banesyklist jeg ville bli.
En livsstil
Det er ikke bare sykling som har opptatt tiden til OL-håpet. Da hun flyttet til Danmark var det for å kunne kombinere hennes to lidenskaper: banesykling og ernæring. Kombinert med satsingen på banesykkel har Drammensjenta studert ernæring, og kan smykke seg med tittelen Klinisk Ernæringsfysiolog. – Det var et strategisk valg. Jeg hadde kommet inn på studier i Oslo, men i København ligger sykkelbanen og skolen i umiddelbar nærhet. Jeg tror også at utdannelsen min gir meg en fordel som utøver. Jeg har stålkontroll på ernæringen min, og vet at jeg får i meg det jeg skal både før og etter treningsøkter. Anita er ikke i tvil om at sporten betyr alt for henne. – Det har blitt livet mitt! Hele hverdagen min, og stort sett det jeg tenker på. Det gjør rett og slett at jeg vokser som person, og jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått oppleve via syklingen. Og ikke minst personene jeg har møtt på veien. Jeg trener rundt 20-30 timer i uken, så det er klart at det blir en livsstil. Det lokale OL-håpet ligger med andre ord ikke på latsiden, og har gjerne to treningsøkter om dagen. Dagen starter alltid før syv, og det er spesielt én ting hun må starte dagen med. – Den klassiske havregrøten, sier hun og ler. Deretter tar jeg bilen ned til banen for min første økt som gjerne varer i 2-3 timer. Jeg prøver å slappe av litt før det er tid for en ny treningsrunde på ettermiddagen. Det kan være alt fra styrketrening til en rolig tur på landeveissykkelen. Også passer jeg alltid på å tøye litt eller gjøre Yoga på kveldstid.
– En livsstil som dette krever en del prioriteringer.
Jeg har begrenset tid med mine norske venner, og får ikke vært med på alle familiesamlinger. Jeg har heller ikke festet så mye i min ungdom, men det er viktig for meg å kalle det prioriteringer, og ikke ofringer. Det har vært bevisste valg for å nå målene mine.
En ny hverdag
Som følge av Covid-19 har opptreningen til Anita tatt en helomvending. Reiser som skulle vært gjennomført ble avlyst, i tillegg til at OL i Tokyo ble flyttet til 2021. – Det gjorde at alle planene mine ble skrinlagt. Vi hadde kartlagt året mitt, med alle reiser og konkurranser jeg skulle delta i. Hverdagen min ble snudd på hodet, på lik linje som alle andre. Jeg er vant med 200 reisedøgn i året, og det å plutselig være på samme sted i over en måned er rart for ei som til vanlig bor i en koffert. Hverdagen ble ny, men jeg har vendt meg til det.– Samtidig er jeg veldig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å reise til Mallorca. Jeg hadde mistet mye styrke om jeg ikke hadde fått trent som vanlig, og dette føler jeg at gir meg et stort fortrinn. Jeg får stort sett bruke banen når jeg ønsker, i tillegg til andre fasiliteter som hjelper meg på veien. Men det er ikke bare den fysiske treningen som må på plass i forkant av noe så stort som OL. Også den mentale treningen er viktig i kampen om medalje.
Kilde: Informasjonsbladet Verdier nr 1-21
