Nå kan jeg senke skuldrene. Jeg vet at vi har penger til å hjelpe de som trenger det i flere år fremover. Det gir meg mulighet til å bruke kreftene på gjestene våre isteden. Sier Mona Andreassen, Korpsleder for Frelsesarmeen Hokksund
Den gode samtalen
Det er viktig å prate med de som kommer for å få hjelp. Det er nesten like viktig som maten de får med seg hjem. Når man får lettet på tanker og bekymringer blir de straks litt mindre. Det er noe man ikke har hatt den store muligheten til i året som har gått.
Den faste matutdelingen er dessverre blitt en praktisk oppgave, og vi skulle så gjerne hatt mulighet til å prate med alle som kommer, sier korpsleder, Turid Formo i Drammen. Med den økningen vi har opplevd det siste året er det umulig å få til, med tanke på avstand og smittevern. Våre faste matutdelinger når ut til omtrent 500 små og store familier i måneden.
Selv om de ikke er på kontoret hver dag, er både Frelsesarmeen i Drammen og Hokksund tilgjengelig på telefon. Det er ofte lettere å ringe før man kommer først gangen. Da tar vi oss god tid til å kartlegge situasjonen, men vi graver ikke for mye, sier de. De som ringer har det vanskelig nok fra før.
Vi vet at terskelen er høy og at det krever stort mot å fortelle at man trenger hjelp. Det er nok en vanskelig telefon for mange å ta. Derfor forsøker vi å «se» alle som kommer til oss. Lill Torunn Løwe, Leder Omsorgssenteret Frelsesarmeen Drammen
Gode hjelpere
Maten som fordeles i poser og deles ut en gang i uken i Drammen og en gang i måneden i Hokksund, kommer fra gode samarbeidspartnere. Via Matsentralen får de overskuddsmat direkte fra produsent og matleverandør. Denne maten betaler Frelsesarmeen og andre humane organisasjoner en symbolsk sum for, og henter ukentlig. I tillegg til dette kjøpes det også mat i lokale butikker. Varene bestilles i samråd med butikkene som plukker rimelige alternativer, pakker ferdig eller leverer. I Hokksund har man fast avtale med Baker Klausen som gir av sitt overskuddslager. Alle hjelper til med det de kan og er velvilligheten selv. Det hender ofte at de faste bestillingene må suppleres når noen har akutt behov, også utenom de faste utdelingstidene.
Et rop om hjelp
For noen uker siden, da køen var lang og vi ikke hadde mer mat å dele ut, bad vi om hjelp gjennom media. Den støtten og givergleden vi da opplevde fra både næringsliv og privatpersoner var helt uvurderlig. Vi blir takknemlig og rørt over alle som ønsket å bidra, sier Lill Torunn Løwe.
Lønn for oss, er å se takknemligheten til gjestene. Da forstår vi at vi er med på å gjøre en forskjell for mange enkeltindivider sier Mona og Bengt hos Frelsesarmeen i Hokksund.
Omsorg i en pose
Behovene er mange og forskjellige blant gjestene som kommer til matutdelingen. I Hokksund så man en økning av antall henvendelser rett før jul 2020. Nå er antall gjester stabilt på rundt 35. Vi er jo glade hvis folk ikke trenger oss, men vit at vi er her også når det tar litt tid å komme på beina igjen, sier Mona i Hokksund. I Drammen er situasjonen en litt annen, her ser man en dobling av antall gjester med behov for bistand til mat til livsopphold.
Posene består av hverdagsmat som brød, knekkebrød, pålegg, og noen middagsretter. Forstår vi at maten skal holde til en hel familie, forsøker vi etter beste evne å legge litt ekstra i posene, sånn at det skal rekke til noen flere måltider. Gjestene er en variert og sammensatt gruppe mennesker, med flere behov som skal dekkes. Det er store og små familier, folk som har mistet jobben, folk som sliter med rus- eller psykiatri og minstepensjonister.
Savner den gode samtalen
Tidligere hadde vi en kaffekopp og kartleggingssamtale med alle gjestene før de fikk mat. Gjennom samtalen fikk vi oversikt over behov for mat, veiledning, leksehjelp til barna eller det å finne frem i de mange støtteordningene og tilbud man har fra det offentlige. Søknad om supplerende støtte til livsopphold fra NAV skjer på nett, og dokumentasjon som kontoutskrift, lønnsslipp med mer, må legges ved. Så må man vente på svar, kanskje i flere uker. Får man avslag på en søknad, skjønner man kanskje ikke hvorfor avslag ble gitt, og hva man skal gjøre for å søke på nytt.
Noen ringer oss når kjøleskap og kjøkkenskap er tomme og man har fått avslag på støtte. Da får de noen å prate med og hjelp med mat. Noen sier at det er bedre å ta kontakt med Frelsesarmeen enn å søke sosialhjelp, mens for andre er terskelen veldig høy, sier Løwe.
Det første møte med banken
Lill Torun Løwe forteller om sitt første møte med Sparebanken Øst. Etter endt avtaleperiode ble hun invitert til et møte i banken. Som nyansatt i Frelsesarmeen Drammen, forberedte hun seg grundig i arbeidet som var lagt ned før hennes tid. Tale og gode argumenter for å fortsette matutdelingsprosjektet var nøye gjennomtenkt. Før hun rakk å fremlegge saken sin, lå en ny tre års-avtale på bordet.
Jeg har aldri vært så overrasket og glad. De fleste prosjektene vi søker på er på ett år. Det gode med Sparebanken Øst avtalen er at den gir oss forutsigbarhet og muligheter til videreutvikling. Jeg har sagt det mange ganger før, men sier igjen; Tusen takk! Dette betyr mer enn dere aner! Lill Torun Løwe
Sparebanken Øst har nå inngått en ny tre-års avtale med Frelsesarmeen Drammen på kroner 450.000 årlig, og med Frelsesarmeen Hokksund på kroner 200.000 årlig. Disse pengene er øremerket innhold til mat-posene. Det danner grunnlaget for matutdelingen, men behovet er altså større enn dette. Når de nye avtalene løper ut i 2024 så har Frelsesarmeen og Sparebanken Øst samarbeidet i åtte år.
Sparebanken Øst har vært med lenge. Det er fordi vi setter pris på og forstår, hva Frelsesarmeens arbeid betyr for folk. Per-Øyvind Mørk i Sparebanken Øst.
