Jeg opplevde to vidt forskjellige verdener i løpet av den uken i mars i 2020. Jeg dro til kulturmetropolen London på onsdag 11. mars og da jeg kom hjem søndag måtte vi stenge ned teateret. Siden da har alt gått et skritt frem og to tilbake. -Vegar Foss Andersen, Teatersjef på Chat Noir
Plan A ble til Plan B, for så å bli Plan C
Støtteordningene for kulturvirksomheter har vært lite forutsigbar, av den grunn at ingen riktig har forstått verken konsekvenser, i hvilken ende man skal starte en stimuleringsprosess eller hva man skal dokumentere. Dette med dokumentasjon har kanskje vært det mest tidkrevende. Vi har faktisk opplevd at stimuleringsmidler har blitt overført til kontoen vår, for så å bli trukket tilbake igjen uken etter på grunn av stenging og strengere regler i Oslo. Med ytterligere dokumentasjon har vi fått pengene inn igjen på kompensasjons-ordningen. Disse pengene skal også fordeles til våre underleverandører og artister, dermed sier det seg selv at man har måttet holde hodet kaldt og jobbe hardt for å forstå kravene som stilles. Våre under-leverandører har nok følt dette direkte på kroppen.
Alle planer og progamposter er blitt forskjøvet, mange ganger. Vi har lagt planer basert på flere forskjellige scenarioer, alt med tanke på myndighetenes retningslinjer og krav i forhold til kompensasjon.
Vi er et privat teater og lever av billett- og serveringsinntekter. Da sier det seg selv, at vi uten disse inntektene må jobbe hardt og effektivt for å holde hodet over vannet, rent økonomisk. November og desember er for øvrig vår toppsesong, og i fjor hadde vi nesten ikke aktivitet disse månedene, fortsetter Foss Andersen.
Det å ikke vite, fra uke til uke, har nok vært det aller vanskeligste i denne tiden, sier Foss Andersen.
Arbeidsgiveransvaret
Alle de 40 ansatte i bar og servering har vært permittert. De fleste er studenter, uten krav på dagpenger. Vi håper de vender tilbake når dette er over. Administrasjonen derimot har jobbet for fullt med ombookinger og ikke minst med støtteordninger. Støtteordningene skal sikre artister, band, skuespillere, teknikere, privatteatre og alle andre involvertes økonomiske tap. Vi føler her et stort og viktig ansvar, og har jobbet mye for å sørge for at alle parter blir tilgodesett og ivaretatt.
The show must go on
For et teatermenneske er det naturstridig å ikke jobbe. I denne bransjen blir man vanligvis aldri syk. Artistene som Chat Noir har på plakaten er som regel vel etablerte. De har en anerkjennelse og historie som vi tror vil overleve denne pandemien. Vi ser at publikum som hadde billetter til forestillingene som skulle vært satt opp i fjor høst ikke ber om refusjon for billettene sine. Det er et godt tegn på at interessen er tilstede, og at publikum kommer når dørene åpner igjen.
Vi er mer spent på rekruttering av unge talenter. For å bli sett og hørt må man få anledning til å vise seg frem. Det er ikke så lett for de unge i dag, da ingen av scenene i Norge ansetter, og det planlegges ingen nye oppsetninger. En av de første aktivitetene som er planlagt er faktisk elevforestillingen til Bårdar Danseinstitutt. Vi krysser fingre og tær for at de kan gjennomføres og gi de unge forhåpninger om en fremtid innen kulturen!
Sårbare er også det apparatet som står rundt en produksjon. Lyd- og lysteknikere, underleverandører, band og produsenter er ofte enkeltmannsforetak med få støtteordninger. Mister man denne kompetansen kan det være at man ikke får et like godt kulturtilbud etter pandemien.
Aldri så galt – det er godt for noe
Det at så få har bedt om refusjon for billetter ser vi på som et godt tegn. Vi tror det er en indikasjon på at folk er sulteforet på kultur og er villig til å vente på noe bra. Videre tror vi det vil bli rift om billettene når vi setter i gang igjen. Derav overskriften «ketchup-effekten»
Vi ønsker alle hjertelig velkommen til Chat Noir og gleder oss til å gi deg mentalt påfyll, latter og moro – SNART!
