Drammenseren bor i samme bydel nå som da han var barn; nærmere bestemt holder han til i selveste Hurragata i Nybyen. Hurragata har eget gateskilt, egen gatefest (Hurrafesten) og eget gateband (Hurrabandet). Det er vanskelig å forestille seg et bedre egnet sted å bo når man er så kulturengasjert som herr Gustavsen. – Det er et sosialt nabolag hvor ungene trives. Og vi voksne også. Vi trenger egentlig ikke å dra på byen for å møte folk, vi kan bare tusle bort på verandaen til naboen. Kulturhussjefen er gift med Hanne. Sammen har de døtrene Marthe (10) og Kaia (13). Har barna dine arvet kulturinteressen? – Ja! De er begge flinke til å tegne, stråler en stolt Gustavsen og fisker mobilen opp av lomma, se her! Han viser oss et realistisk portrettbilde som eldstedatteren Kaia har tegnet. – Jeg visste ikke at hun var så talentfull, før hun var med meg på jobb for noen år siden og jeg la merke til hva hun satt og lagde. Det er så viktig å ta vare på gnisten hos barn og unge. Dyrke talenter og interesser. Enten de vil tegne, synge, spille et instrument eller danse. Vi må gi gode tilbud både til dem som satser profesjonelt og til dem som bare skal ha en fin barndom.
Drammen, vis dere frem!
Etter mange år i det lokale kulturlivet, har Gustavsen gjort seg noen tanker rundt hvordan kulturledelsen i byen kan få ting til å skje. Et stikkord ser ut til å være synlighet. – Etter min mening kunne lederne i kultursektoren stukket seg mer frem. De skulle frontet kulturlivet oftere i mediene. For kultur er så viktig, det er så langt ifra bare en utgiftspost. Vi må kunne tenke større enn det. Byutviklingen i Drammen har handlet om å bygge fysiske ting i tjue år, og lite om innhold. Kultur er innhold og bolyst, og dette bør være neste steg for Drammensregionen. Å bygge attraktivitet gjennom kultur er viktig. Vi må jobbe for at kulturnæring blir viktig som en del av identitets-, by- og samfunnsutviklingen. Satsing på kreative næringer bidrar til økt sysselsetting, økt bruttoomsetning og innovasjon innenfor kultur, teknologi og miljø.
Per i dag så er det vel egentlig Sparebanken Øst som er kulturkontoret i Drammen
Hva fungerer i Drammen? – Det frivillige kulturlivet i Drammen er veldig bra. Kulturskolen er også flinke til å skape tilbud og aktiviteter, og de fortjener større budsjetter og mer handlingsrom. I tillegg har Drammen de to fineste scenene i landet og den raffeste rockescenen. Hvis du skulle anbefale skjulte kulturelle perler i Drammen, hva ville du trekke frem? – Det er et godt spørsmål. Gustavsen tenker litt. – Jeg tror jeg må svare intimkonserter hos Hos Solveig eller Ypsilon Bar, Drammen Sacred Music Festival, og Glasshytta til Kari Ulleberg. Dessverre får jeg med meg alt for lite av det som skjer i Drammen. Det har jeg nesten litt dårlig samvittighet for. Men med jobben min følger kravet om å være mye til stede på det som skjer her i Bærum, i tillegg til en del nasjonale arrangementer og reiser utenlands.
Hva har vært din beste kulturopplevelse hittil i livet?
– Det må ha vært en festival i Nantes i Frankrike hvor jeg var for noen år siden. Det var aktiviteter overalt langs elven. Minst 15 scener med alt fra blues til frijazz, og alt var gratis. Stemningen var helt utrolig. Den kjempestore festivalen, i den lille byen! Vet du hvordan de fikk det til? De brukte 13 prosent av kommunebudsjettet på kultur! Tenk på det, tretten prosent! I Norge blir det en diskusjon om å bruke én prosent.
«Vil ha 10 millioner!»
– Skriv det, der har du overskriften din! flirer Gustavsen, skriv at jeg vil ha 10 ferske millioner til kulturlivet i Drammen. Tenk på hva som kunne skjedd hvis noen turte å tenke så stort. Per i dag så er det vel egentlig Sparebanken Øst som er kulturkontoret i Drammen. Og de er fantastisk flinke. Flere burde lære av dem. Han sikter til bankens gavemidler og stipender som hvert år deles ut for å støtte opp under lokal kultur, på alle nivåer. – Alle har ikke sin forse i idretten, vet du. Og med den enorme profesjonaliseringen som har funnet sted i kulturbransjen de siste årene, krever det midler å bygge opp et godt og bredt tilbud. Det må rett og slett investeres i kultur. Hvordan har du selv vært med på å profesjonalisere kulturlivet? Gustavsen forteller om hvordan har koblet kunst og kommers for å skape vekst i Kongsbergjazz, og hvordan han ledet Drammens Teater til tidenes publikumsvekst etter brannen
i 1993.
Mye har handlet om å gjøre tøffe strategiske grep – som å arrangere lønnsomme populærkulturelle tilbud til massene for å kunne finansiere smalere aktiviteter for et lite publikum.
Jeg har drevet med Robin Hood-politikk. Åpnet opp kulturelle arenaer og invitert alle inn. Når kulturen blir attraktiv for næringslivet åpner det seg nye muligheter. Det må være plass til alle. Slik burde kulturlivet i Drammen jobbe – huske på at man ikke bare er en produsent eller utleier, men at man kan få store ting til å skje. Det er tydelig at du brenner for arbeidet ditt. Hvordan jobber du for å realisere ideer? Er du mest kreativ eller analytisk? – Jeg er først og fremst en drømmer. Jeg tror det er viktig å ha en plan. Her i Bærum Kulturhus sier jeg at vi skal gjøre ett eller to store prosjekter i året – ikke mer. Vi kan ikke gape over alt vi har lyst til. Men med slike rammer føles prosjektene overkommelige, og vi får ting gjort. Denne høsten venter kulturhuset på svar fra EU. De har søkt om 2 millioner euro i støtte for å utvikle et internasjonalt prosjekt innen dans. Det blir neste års største prosjekt. – Det er vanskelig å utvikle et publikum som ikke blir eksponert for det du vil at de skal bli interessert i. Derfor trengs det risikokapital i kulturlivet. Mer penger til arrangører skaper vekst, rett og slett. Drammen og Bærums svar på Robin Hood følger oss ut til den knallblå inngangsdøren i det staselige kulturhuset. Folk strømmer inn og ut av bygget, det er et levende hus. Påfølgende morgen skal det bli street art og DJ. I de påfølgende dagene er det planlagt foredrag, latinamerikansk musikk, poesi, blues, ølsmaking, dans, barneshow og revy.
Det er plass til alle her, avslutter Kai Gustavsen
Kilde: Informasjonsbladet Verdier 2-2021
