Ny storkommune; Prosjektrådmann for Nye Drammen

- Vil bygge en sterk kommune og bevare det unike

I kontorlokalene ved Bragernes Torg i Drammen legger prosjektrådmann for Nye Drammen, Elisabeth Enger, planene for den nye storkommunen. Med seg på laget har hun ni engasjerte medarbeidere i prosjektadministrasjonen.

1. januar 2020 går kommunene Svelvik, Nedre Eiker og Drammen sammen og danner Nye Drammen kommune. Kommunen, som skal hete Drammen, blir Norges syvende største med over 100 000 innbyggere. Arbeidet med å danne en ny kommune pågår for fullt, og ledes av den politiske styringsgruppa, Fellesnemnda. I den sitter sentrale politikere fra alle de tre kommunene.

Rollen som prosjektrådmann, er det Elisabeth Enger som har. Hun tiltro stillingen i januar i år, og nå er hun i full gang med å utvikle organiseringen og tjenestetilbudet i den nye storkommunen gjennom delprosjekter og arbeidsgrupper. Enger blir også rådmann i den nye kommunen.

– Sammenslåingen av kommunene gir oss en unik mulighet til å bygge opp en sterk kommune helt fra starten av, samtidig som vi har fokus på å bevare det unike med hvert sted og videreføre det som fungerer bra, sier Enger og legger til:

– Den jobben vi gjør nå er med på å legge grunnlaget for utviklingen vi ønsker i den nye kommunen etter sammenslåingen. Jeg opplever ordførerne og politikerne i hver kommune som samstemte, noe som gir et godt fundament for arbeidet vi gjør.
Blitt kjent med kommunene og innbyggere. Enger kom fra stillingen som direktør for Jernbanedirektoratet, og hun har tidligere vært rådmann i kommunene Skodje, Lier og Bærum. Hun har med andre ord en lang karriere som leder bak seg. Men hvordan har hun gått løs på denne oppgaven?

– Heldigvis hadde kommunene startet med kartleggingen av blant annet tjenestetilbudene, IKT-systemene og lønnssystemene før jeg kom inn i bildet. Jeg startet med å sette meg inn i hva som er likt og ulikt i dag i de tre kommunene. Jeg har besøkt en rekke bedrifter og organisasjoner, og dermed snakket med mange folk som kan gi meg nødvendig kunnskap om hvordan kommunene drives og hva sammenslåingen vil bety for dem.

>I tillegg til møter med kommuneansatte og organisasjoner, er det mye praktisk som må på plass. Hun skal blant annet ha på plass totalt åtte direktører i ledergruppen.  I tillegg jobber hun også med budsjettet som skal legges frem før kommunevalget 9. september 2019.

– Her ser jeg på hvilke prioriteringer vi skal gjøre i den nye kommunen, og jeg går gjennom kommunale tjenestetilbud for å lage et kunnskapsgrunnlag. Med bakgrunn i dette har jeg gitt råd til politikerne om retningen videre. I begynnelsen av 2019 legges det frem en førsteprioritering for hvordan tjenestene kan bygges opp. Dette forslaget vil også bli lagt ut, slik at hver og en i alle tre kommunene kan komme med innspill. Her håper jeg innbyggere og organisasjoner vil bruke muligheten til å påvirke og engasjere seg.

Møtt med stort engasjement

Hun er ikke i tvil om hva som har vært det beste med jobben så langt.

– Det beste har vært å se på alle mulighetene som ligger i det å skulle bygge opp en helt ny kommune. Jeg får brukt det jeg har lært tidligere som rådmann i både en liten, mellomstor og stor kommune. Jeg har også blitt svært imponert over hvordan folk jeg har møtt på underveis har engasjert seg og hvor positive de er, både kommuneansatte og folk fra privat sektor. Mange næringsdrivende forteller allerede at de er i full gang med å se på nye muligheter som kan ligge i det å drive næringsvirksomhet i en ny og større kommune.

Den nye kommunen vil bli en stor arbeidsgiver med hele 6500 ansatte. Enger trekker frem at den klare fordelen med en større og sterkere kommune ligger i de kommunale tjenestene.

– En stor organisasjon kan drives mer effektivt. Det vil si at vi kan bruke mindre penger på drift og organisering, og mer penger ute i tjenestene. Sterke fagmiljøer vil føre til god kvalitet og økt kompetanse på tjenestene vi leverer. I tillegg vil det bli enklere å rekruttere god arbeidskraft fordi fagmiljøene blir sterkere og bedre. Et overordnet mål er at vi ønsker vekst, og at vi vil være en attraktiv kommune.

Ønsker og visjoner

Tre kommuner legges nå ned, og én helt ny storkommune oppstår. Enger påpeker at det finnes både likheter og ulikheter mellom dagens kommuner, og at alle tre har noe å bidra med.

– Mitt ønske er at alle områder av kommunen skal utvikle seg. Både Drammen, Svelvik og Nedre Eiker har viktige sentra, og det er viktig at alle stedene får beholde de positive kjennetegnene. Det er mye identitet knyttet til stedet vi bor, men samtidig ønsker vi at folk skal oppleve et større fellesskap.

Enger ønsker en storkommune som satser på alt fra by- og stedsutvikling til kultur, helse, arbeid og inkludering.

– Ønsket er at innbyggerne skal være stolte, at de skal føle at de kan oppleve mer. Et rikt og mangfoldig kulturliv er viktig. Vi ønsker også å legge til rette for at innbyggerne skal kunne leve sunne og gode liv, og vi ønsker å kunne tilby arbeidsmuligheter for alle. Målet er et tilrettelagt samfunn der alle skal få muligheten til å være med. Dette er viktig både for verdiskapning og skatteinntekter, samt for trivsel og sosial aksept. Jeg synes også mangfoldet i de tre kommunene er veldig spennende, og i fremtiden må vi jobbe enda mer med inkludering.

Hovedsete i Drammen

Det planlegges for at hovedsetet til storkommunen skal ligge i Drammen, men ikke nødvendigvis i dagens rådhus.

– Uansett hvor i Drammen det blir, skal det også være mulig å kontakte kommuneadministrasjonen i Mjøndalen og i Svelvik. Målet er at det skal være lett å kontakte oss enten du velger å møte opp, eller om du velger å ta kontakt digitalt. Vi ønsker å bli opplevd som tilgjengelige med moderne digitale tjenester.

– Det høres ut som dere har travle dager?

– Ja, det er mye jobb. Vi ønsker ikke at arbeidet skal være konsulentdrevet, og derfor blir det hektiske dager for meg og de dyktige medarbeiderne mine i prosjektadministrasjonen. Vi må prioritere hardt, og hele tiden spørre oss selv om hva vi kan vente med og ikke. Vår førsteprioritet er at alt skal fungere, og så langt er vi godt i rute.