Vi møter Ola på trening i Bærumshallen tidlig i mars. Hit kommer han for å kaste i vintersesongen når snø og is gjør det umulig å kaste ute. Han er helt alene – og han kaster igjen og igjen og igjen. Diskos handler om små justeringer og detaljer, i kombinasjon med rå kraft og styrke. – I går hadde jeg min aller beste kastøkt noen gang. Da stemte alt – kastene gikk lett og jeg følte meg rask. Rekkefølgen på bevegelsene skjedde på refleks uten at jeg måtte tenke. Det er midt på dagen og det er ingen andre som trener. Den eneste lyden i hallen kommer fra dunket når Olas diskos treffer nettet som omgir kastringen. Det er lyden av kraft, og som tilskuer skjønner man at hadde den diskosen fått sveve – ja da hadde den gått langt. Veldig langt. – Av og til er det en barnehage innom her, og de små synes det er morsomt å stå utenfor ringen å se på at jeg kaster. Da får jeg trent meg litt på å ha publikum, ler Ola. Ola trenes av Magnus Røsholm Aunevik- Berntsen, og han skryter av et svært godt samarbeid dem imellom. Men de fleste treningsøktene gjør han alene, helt uten heiarop og korrigeringer. Det gjelder enten han løfter tunge vekter på et lokalt treningsstudio eller har en kastøkt i ringen.
– Jeg liker å trene alene – og det er nok en stor fordel i min idrett. I tillegg er jeg disiplinert og arbeidsom.
Diskoskaster i DNA-et
Da Ola var yngre var han en lovende fotballspiller som kunne fylle alle posisjoner på banen. Han var også god på langrenn og på friidrettsbanen. Fra ung alder var han med i friidrettsgruppa til IF Sturla. Han var allsidig og gjorde det bra i både mangekamp og stille lengde, men det var kastøvelsene som etter hvert ble veien for idrettstalentet fra Lier. Han forteller at det kanskje ikke er så rart at det var nettopp kastøvelser – som spyd og diskos – som skulle bli det han ville bruke mest tid på. – Både mamma, pappa og søsteren min har drevet med friidrett og kastøvelser. Og farfaren min, Ola, var også kjent for kastarmen sin. Han fikk laget en kastering hjemme på gården da han selv holdt på med diskos, og den bruker jeg den dag i dag. Olas farfar, Ola Steffen Isene, var for mange også kjent som operasanger og kirkesanger i Lier, og vi lurer selvfølgelig på om Ola har arvet både kastarmen og sangtalentet. – Jeg har en ganske kraftig stemme og synes det er gøy å synge, men stemmen brukes mest når jeg kaster. Det høres på brølet når et kast sitter.
Kastet stein i elva
Gården Ola har vokst opp på ligger vakkert til midt i Lierdalen og tett inntil Lierelva. Den familiekjære 25-åringen forteller om en barndom med lek, idrett og oppgaver på gården. – Jeg kunne ikke vokst opp på et bedre sted. Jeg lekte med venner, drev mye med idrett og jeg hjalp ofte pappa og farfar med oppgaver på gården. Det elsket jeg – og den arbeidsmoralen jeg fikk vet jeg at jeg har god nytte av i dag. Ingen ting kommer av seg selv, man må gjøre en innsats. Ola forteller at han fikk høre fra han var liten at dersom han så steiner på jordene, kunne han kaste de vekk. Dette ble en oppgave han virkelig gikk inn for å utføre. – Jeg husker at jeg svært ofte gikk lange turer med hunden min på jordet og kastet stein. Jeg kastet de så langt vekk jeg kunne – helst ut i Lierelva. Det må ha blitt mange tusen kast. Så hvem vet, kanskje grunnlaget for den gode kastarmen ble lagt på de turene der.
Stor og sterk
Ola forteller at han ikke var en typisk diskoskaster i kroppen da han var yngre. Da han var 14-15 år var han ifølge han selv veldig tynn. Men med årene og med mye trening, endret kroppen seg gradvis. Da Ola var 18 år startet det han selv kaller den seriøse satsingen på diskos. Da visste han at det var kaster han ville bli, og at han ville bli blant de beste i verden. I dag har den slanke gutten, blitt en muskuløs og stor mann på 1,92 m. Bare i løpet av det siste året har han lagt på seg 10 kg på en allerede sterk kropp. – I forhold til mange andre diskoskastere er jeg likevel både kort og lett, men sammen med vanlige folk føler jeg meg ofte stor, sier han og legger til: – Av og til kan det faktisk være en utfordring å få i seg nok mat, men jeg gjør så godt jeg kan for å få i meg nok – og ikke minst sunn og god mat. Heldigvis er det ikke kun lengde og vekt som avgjør hvor langt man kan kaste en diskos. Det har Ola bevist gang på gang. Våren 2019 satte han personlig rekord med 4,5 meter. – Min gamle «pers» var 63,30 meter, men på en treningsleir i Portugal økte jeg til 67,78. Så langt i år har han ikke vært på treningsleir. – Det er rett og slett fordi jeg raskt blir i veldig god form av å dra på leir. Jeg vil holde igjen litt, og heller ikke konkurrere før i mai. Jeg prøver hele tiden å trene smart og lytte til kroppen, forklarer han.
Viktige støttespillere
Ola trener to ganger om dagen. Når han ikke trener liker han å finne på ting sammen med samboeren sin Anne Lene Nilsen og tilbringe tid med familien. – De er alle svært viktige støttespillere. Mamma og pappa har alltid fulgt opp og støttet meg i både opp- og nedturer. Anne Lene heier også og vil at jeg skal lykkes. Hun synes det er gøy med diskos-kastingen, men hun er egentlig ikke så opptatt av idrett selv om hun trener mye selv og er personlig trener. Det er litt godt – det gjør det enklere å koble av hjemme.
Trener unge i Sturla
Flere friidrettsklubber har forsøkt å lokke kastetalentet fra Lier til seg, men Ola har holdt seg i klubben sin i Drammen. – Jeg setter stor pris på at de vil beholde meg. Hver tirsdag trener han de yngste friidrettsmedlemmene i Sturla Friidrett i Drammenshallen. Det er nok ikke mange som satser mot store internasjonale konkurranser som gjør noe lignende. – Jeg synes det er gøy å gi noe tilbake til klubben min, og det er veldig morsomt å trene barna i klubben. De minste går i førsteklasse, de eldste på ungdomskolen. Ola liker med andre ord å dele av sin kunnskap og treningserfaring. Kanskje er det nettopp derfor nesten 15 000 personer fra hele verden følger han på Instagram. – Jeg får mange kommentarer og spørsmål, og jeg svarer gjerne. Jeg har ingen hemmeligheter om hvordan jeg trener og synes det er morsomt å dele hva jeg gjør.
Vi gjør oppmerksom på at artikkelen ble skrevet før korona-viruset satte en stopper for OL og alle andre idrettsarrangement våren 2020.
