Har du bygget en energieffektiv bolig?

Da kan du få bankens mest attraktive boliglån, sier Thomas Fladby, bærekraftansvarlig i Sparebanken Øst

Thomas Fladby holdt foredrag på Bærekraftkonferansen til Nærings-foreningen i Drammensregionen i september 2021. Her forklarte han hvorfor en bank sanker om bærekraft.

Vi er mellomleddet mellom de som har kapital og dem som trenger kapital. Derfor har vi mulighet til å styre kapitalstrømmen i en bærekraftig retning, forklarer Thomas Fladby

Bærekraft er mer enn miljø

Når vi snakker om bærekraft, tenker vi ofte på klima og miljø. Men bærekraft er mye mer enn det. FN definerer bærekraft som «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». – Det virker enkelt på overflaten å jobbe med bærekraft. Men når man begynner å dykke ned i det, er det mange dilemmaer å ta tak i – for eksempel hvordan enkelte bransjer kan bidra negativt på grunn av utslipp eller energiforbruk, men positivt i form av arbeidsplasser og samfunnsutvikling. Blir jobben din ofte misforstått? – Nei, ikke direkte misforstått. Men noen kan tenke at det kun handler om idealisme når man jobber med bærekraft. Men faktisk må bærekraftige tiltak også fungere forretningsmessig – både for oss og kundene våre. De må rett og slett være økonomisk bærekraftige. Det å koble bærekraft og økonomi er det som gjør jobben min så fantastisk givende og interessant. Det er her vi som bank kan utgjøre en forskjell og bidra til en mer bærekraftig verden. Hvordan bidrar banken til en mer bærekraftig verden?

Blant annet kan vi tilby gunstig finansiering av energieffektive boliger, som gjør det mer attraktivt å tenke bærekraft i planleggingsfasen av et boligbyggingsprosjekt – enten man er privatperson eller utbygger, sier Fladby.

Samtidig som Fladby forteller om mulighetene for bedre rente på grønne lån, er han opptatt av å få frem at bærekraft kun er en av flere faktorer i den totale risikovurderingen til banken.

Risikovilje

Fladby har mange års erfaring innen investering og finansiering, og mener at man kan hente lærdom fra investormiljøene: – Kapitalforvalterne og investorene ligger ganske langt frem i å vurdere hvilke bærekraftfaktorer som faktisk er vesentlige å se på ut ifra et økonomisk perspektiv. Hva med grønnvasking, altså at kunder kommer med et prosjekt som virker miljøvennlig, men som egentlig ikke er det? Hvordan forholder banken seg til det? – Dette er noe vi tar alvorlig. Vi vurderer prosjekter ut ifra en rekke med kriterier for å sjekke om kunden har en god bærekrafttanke i bunnen. Vi stiller spørsmål rundt ulike bærekraftfaktorer som vi mener er viktige, både for å avdekke hvor stor risiko vi tar ved å støtte prosjektet, men også for å hjelpe kunden. I tillegg til miljøaspektet stiller vi spørsmål rundt arbeidstakeres rettigheter, antihvitvasking og oppfølging av underleverandører, for å nevne noe. Hvis vi bruker boligbygging som eksempel: Hvilke boligprosjekter vil det være vanskelig å definere som bærekraftige?

– Som en start er jo renovering og oppgradering ofte mer bærekraftig enn å rive og bygge nytt. Mange kan ha god nytte av for eksempel å etterisolere boligen eller bruke ny teknologi til å senke energiforbruket. For nybygg vil det ha noe å si blant annet hvilke materialer som brukes og hvilken energiklasse bygget skal ha, og ikke minst hvor bygget skal stå. Bygg som bygges i ras- eller flomutsatte områder eller på leirgrunn kan ha dårligere forutsetninger for en lang levetid og større usikkerhet med tanke på fremtidig verdi, og får derfor trolig ikke de beste lånebetingelsene. Det er fint å se at vi kan bidra med insentiver som trekker lokalsamfunnet vårt i en mer bærekraftig retning.

Kilde: Informasjonsbladet Verdier 2-21