Det er viktig at du svarer på alle spørsmålene slik at informasjonen vi har om deg er oppdatert og riktig. Dersom vi ser at det mangler svar fra deg, kan en konsekvens være at mobilbank, nettbank, kort og konto sperres inntil vi har registrert din besvarelse.

Dette er en egenerklæring, så det er nødvendig at du besvarer spørsmålene selv. Dersom du trenger hjelp kan du kontakte bankens kundesenter.

Myndighetene har bedt alle norske banker om å ha kjennskap til hvordan kundene bruker bankens produkter og tjenester – og denne informasjonen skal registreres og oppdateres jevnlig gjennom hele kundeforholdet. Derfor stiller vi disse spørsmålene også til deg som har vært kunde i mange år og som har besvart spørsmålene tidligere.

Vi anbefaler at alle våre kunder å benytte eller opprette nettbank. Du vil da med jevne mellomrom få spørsmål om å oppdatere informasjonen ved innlogging i nettbanken og slipper å møte i banken.

Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (Hvitvaskingsloven) krever at alle norske banker har kjennskap til hvordan kundene bruker bankens produkter og tjenester – og at denne informasjonen registreres og oppdateres jevnlig.

Vi har som bank et ansvar for blant annet å bekjempe svindelforsøk, ID-tyveri og økonomisk kriminalitet som skatteunndragelse, hvitvasking og terrorfinansiering. Vi trenger derfor denne informasjonen fra deg for å oppfylle vårt ansvar.

Selv om de aller fleste kundene våre har gitt mye opplysninger til banken, må vi løpende stille de samme spørsmålene til alle. På den måten kan vi enklere avdekke de kunder som ikke bruker banken slik de har sagt at de skal bruke banken.  Vi spør derfor blant annet om:

• At du bekrefter din identitet
• Hvor kommer kapitalen eller pengene dine fra
• Hvordan vil du bruke bankens tjenester og produkter
• Hvorfor du ønsker å gjennomføre større transaksjoner

For bedriftskunder spør vi i tillegg om;

• Hva slags virksomhet våre foretakskunder driver, samt informasjon om omsetning og eierstruktur.

Informasjonen du deler med oss behandles konfidensielt og i henhold til bankens regler om taushetsplikt.

På Finans Norge sine nettsider finner du mer informasjon om hva vi spør om, og hvorfor.

Det er dessverre en del praktiske ting som må ordnes når en du er glad i går bort. Her er litt informasjon om hva du må gjøre selv og hva vi kan hjelpe deg med ved en slik hendelse.

Dette gjør du med et dødsbo
De som står igjen som arvinger må ta stilling til hvordan boet skal skiftes og hvem som skal fordele arven etter avdøde. Et skifte betyr oppgjør og fordeling av det som er igjen etter at gjeld, utgifter og andre forpliktelser er gjort opp. Det vanligste er privat skifte der arvingene blir enige seg i mellom hvordan gjeld, eiendeler og formue skal fordeles. Dersom det skal være privat skifte lager tingretten en skifteattest som forteller arvingene hvem som skal bestemme over avdødes eiendeler. Alle arvingene kan gi fullmakt til at en av arvingene ordner opp på vegne av alle. Når skifteattesten er klar kan denne arvingen ta kontakt med banken for å ordne den avdødes økonomi.

I de tilfeller der arvingene ikke ønsker å påta seg ansvaret med å fordele avdødes formue og eiendeler, går dødsboet til offentlig skifte. Da er det tingretten som oppnevner en bostyrer, vanligvis en advokat, og denne foretar skifte av boet og fordeling av arven. Det er nok at en av arvingene krever offentlig skifte.

Dette skjer med bankforholdet ved dødsfall:

• Avdødes bankkontoer blir sperret for all bruk. Selv om du har hatt tilgang til kontoene, vil du ikke kunne bruke dem nå. Du kan likevel ta kontakt med oss for å få betalt regninger knyttet til begravelse, husleie, strøm, telefon og restskatt fra avdødes konto før skifteattesten er klar.
• Avdødes kort må leveres inn og avsluttes. Faste trekk til betaling av boliglån fortsetter.

Du trenger skifteattest
Det du trenger aller først er en skifteattest, og for å få denne må du sende en skifteerklæring til tingretten. Skifteerklæring er et skjema du vanligvis får av begravelsesbyrået, men du kan også laste det ned her. Skifteerklæringen skal inneholde informasjon om avdøde sivilstatus og eventuelle arvinger. Før du undertegner skifteerklæringen bør du sjekke ut formues- og gjeldsforhold fordi du ved å undertegne skifteerklæringen tar på deg ansvaret for avdødes gjeld. Det kan være hensiktsmessig å avtale et møte med tingretten slik at dere kan diskutere hva som skal skje med den avdødes eiendeler og formue.

Tingretten kan hjelpe deg med:

• Råd om videre i prosess.
• Informasjon om eventuelt andre arvtakere.
• Fullmakt og skifte- eller uskifteattest.
• Veiledning om hvordan du får oversikt over avdødes gjeld og eiendeler.Nærmeste tingrett finner du på «Domstolversikten».

Huskeliste til deg når du skal i banken:

• Kopi av skifteattesten
• Kopi av fullmakter fra alle arvinger når skifteattesten ikke angir hvem som er fullmektig
• Kopi av gyldig legitimasjon (f.eks. pass, bankkort, førerkort) fra arvinger og eventuell fullmektig for boet.
• Avdødes bankkort, dersom det finnes.
• Du kan også sende oss dette pr. post til: Sparebanken Øst, postboks 67, 3301 Hokksund.

Dette skjer med forsikringsforholdet ved dødsfall
Etter et dødsfall må det tas kontakt med avdødes forsikringsselskap. Dersom avdøde hadde sine forsikringer i vårt forsikringsselskap, Frende Forsikring, kan dødsfallet meldes på tlf. 55 15 36 00.

Du finner nyttig informasjon om dødsfall og arv under domstol.no.

Dersom du og din ektefelle/partner velger å gå fra hverandre er det en del praktiske ting som må ordnes. Det som kalles felleseie skal deles, og det er viktig å skaffe seg en god oversikt over felles økonomi.

Dette er utgangspunkt for delingen
Når dere blir enige om å gå fra hverandre skal formuen fordeles mellom dere, og det vil si at dere må bli enige om hvem som skal overta bolig, bil og andre formuesgjenstander. De fleste velger å blir enige selv om denne fordelingen, men dersom dere ikke blir enige kan det kreves offentlig skifte. Det er nok at den ene av partene krever offentlig skifte.
Som hovedregel skal felleseie deles likt mellom partene – det kalles likedeling. Det er imidlertid noen unntak fra likedelingsregelen beskrevet i Ekteskapsloven. Disse unntakene sier blant annet at det dere eide før ekteskapet ble inngått kan holdes utenfor delingen. Det er også mulig å ha helt eller delvis særeie som innebærer at noe holdes utenfor delingen. Særeier opprettes ved avtale mellom ektefellene eller kan være bestemt av giver i forbindelse med gave eller arv. Før delingen skal hver av dere trekke fra midler til å dekke gjeld som hver måtte ha. Deretter skal dere ha halvdelen av hverandres formue. Delingen skal beregnes på det tidspunktet («skjæringspunktet») som dere flyttet fra hverandre. Du finner nyttig informasjon om deling av gjeld og formue i Ekteskapsloven.

Dette skjer med bankforholdet ved skilsmisse:

• Dersom dere har blitt enige om fordeling av lån/eiendommer/beløp der den ene skal kjøpes ut må vi ha en skriftlig redegjørelse på hvordan dette skal ordnes.
• Dersom boligen skal selges kan det være behov for mellomfinansiering for den ene eller begge partene slik at dette må avklares.
• Dersom dere har barn må vi vite hvordan ansvarsfordeling for barn blir. Skal en av partene betale barnebidrag?
• Husk å melde flytting – både til Skatteetaten og til oss!

Huskeliste til deg når du skal i banken:

• Skriftlig avtale om fordeling av lån, bolig og eventuelt beløp for å betale ut ektefelle.
• Verdivurdering av bolig dersom denne skal selges.

Dette skjer med forsikringsforholdet ved skilsmisse
Det er viktig å ta en gjennomgang av forsikringene deres etter et samlivsbrudd. Vi hjelper dere å sørge for at den som eventuelt blir sittende igjen med boligen forsikrer denne. Andre eiendeler som bil og båt må kanskje også endres og omregistreres. Vi sjekker om det er personforsikringer det må gjøres endringer på i forhold til hvem som står som begunstiget. Husk også å endre på eventuelle forsikringer dere har på jobben.

Hvem opphever ekteskap?
Separasjoner og skilsmisser blir behandlet av fylkesmannen. Du kan lese mer på fylkesmannen.no.

Dersom du skal flytte innen Norge må du sende flyttemelding til Skatteetaten innen 8 dager etter at du har flyttet. Du kan sende en flyttemelding samlet for ektefelle, samboer, partner og barn dersom dere har vært registrert bosatt på samme adresse og skal ha samme adresse etter at dere flytter.

Dersom du skal flytte ut av felles hjem der du har levd med ektefelle og barn under 18 år gjelder egne regler. Du finner mer informasjon om det på Skatteetaten .no.

Skatteetaten sender sine opplysninger til Folkeregisteret der offentlige etater som NAV, Lånekassen og banker kan hente din nye adresse, men de er ikke de eneste som trenger din nye adresse.  Du må selv gi beskjed til alle dine personlige kontakter, og sørge for at kundeforhold og medlemskap får en flyttemelding med den nye adressen fra deg. Du må også selv sørge for å gi adresseendringen din til Posten.

Dersom du ikke sender flyttemeldinger
Dersom du ikke gir beskjed om din nye adresse til kontakter, kundeforhold og medlemskap kan du risikere å få purringer og, i verste fall, inkassokrav fordi fakturaer ikke kommer fram til deg. Det kan også være at du går glipp av viktig informasjon som blir feilsendt. Det kan være at posten blir lagt i din gamle postkasse eller sendt i retur til avsender. Det er smart å være tidlig ute med å sende flyttemeldinger til alle som trenger det.

Dette skjer med bankforholdet ved flytting:

• Husk å melde flytting – både til Skatteetaten og til oss!