En ordentlig streit fyr

Han leder hovedorganisasjonen for finansnæringen i Norge, har hatt flere tunge verv i inn- og utland. Bli bedre kjent med Idar Kreutzer som startet sin karriere med sommerjobb i banken.

– Hei, er det dere som skal treffe Idar? smiler sekretæren med vestlandsdialekt og følger oss til heisen. Vi skal helt opp. Møterommet på toppen har nemlig det beste lyset, får vi forklart. Og det stemmer på en prikk. Idet heisdøren åpner seg i femte etasje står administrerende direktør Idar Kreutzer der og tar imot oss. Håndhilser vennlig, spør om vi vil ha kaffe. Fra takterrassen strømmer det inn et behagelig dagslys. Kaffekoppene lander på det avlange møtebordet. Idar åpner døren til takterrassen og inviterer oss ut. Utsikt til slottsparken rett over veien, og fjordgløtt på motsatt side. Hva man trygt kan kalle en krembeliggenhet.

– Det er ganske fint her oppe. Om sommeren pleier vi å sette ut bord og stoler, forteller Idar. Vi befinner oss hos Finans Norge i Hansteens gate i Oslo en småkald vårdag i slutten av mars. Tilbake ved møtebordet starter vi med begynnelsen. Idar Kreutzer, 59 år, født i Drammen, fembarnsfar. Han har vært adm.dir. i Finans Norge siden 2012, og konsernsjef i Storebrand før det. Verv i blant annet Aschehoug Forlag, strategirådet for Statens pensjonsfond utland, Høyre, Norges Handelshøyskole og klima- og miljøministerens klimaråd.

Har du noe som helst fritid?
Idar flirer litt. – Jeg liker å gå på ski. Har venner og familie i Drammen, så jeg benytter meg av Drammensmarka så ofte jeg kan.

Fru Bermingrud og orakelet Kari

En del år før Idar fikk ansvaret for samarbeidet mellom hele Norges finansnæring, hadde han sommerjobb i Sparebanken Øst, som den gangen het Buskerudbanken. – Jeg studerte ved Handelshøyskolen i Bergen på den tiden. Sommerjobben i banken var den kuleste jobben jeg hadde hatt. Tidligere hadde jeg jobbet som anleggsarbeider og på Vokspapirfabrikken. Det var nyttig erfaring, men nå fikk jeg endelig en jobb som var relevant for studiene. Jeg ble satt til å håndtere reisesjekker og kontoopplysning. Dette var jo på den tiden hvor man ikke bare kunne logge inn i nettbanken for å sjekke saldo. Kari lærte meg opp, hun var et orakel, hadde svar på nær sagt alt. Og jeg husker godt fru Bermingrud i kassa, som hadde full kontroll og var så trygg.

Og ikke minst Jan Erik som var banksjef for Bedrift på den tiden, jeg husker kjempegodt hvordan jeg snakket med ham i pausene og han forklarte meg den samfunnsmessige betydningen av det bankene gjør.

Det var samtalene med ham som startet interessen for finansnæringen, Idar Kreutzer, leder Finans Norge

Finansmannen, som fremdeles har et kundeforhold i Sparebanken Øst, snakker med engasjement i blikket om sparebankenes betydning for landet. – Byggingen av Norge har utviklet seg i takt med utviklingen av sparebankene. 93 prosent av norske bedrifter har under 11 ansatte. Og hvor går små og mellomstore bedrifter når de trenger lån? Jo – til den lokale banken.

Den lokale banken kan være enkel å snakke med når du vil realisere en idé. Det er jo slik at en god idé uten finansiering kun forblir en god idé forklarer Idar Kreutzer.

Byggingen av Norge har utviklet seg i takt med utviklingen av sparebankene

Hva er så spesielt med sparebankene?
–Sparebankene har spilt sentrale roller i utviklingen av norske lokalmiljøer i 200 år. De er spredt over hele landet, og har nærhet til kunden som sentralt element i sine forretningsmodeller. Det er egentlig helt motstrøms at et lite land som Norge, med drøye 5,3 millioner innbyggere, skal ha 100 banker. Men det gir oss et mangfold! Når de samarbeider kan de få til mye. For eksempel var det sparebanker som var først ute i Norge med minibank og nettbank.

Han forteller videre om den gangen han møtte lederen i Mastercard:– Mastercard Inc. hadde nettopp investert i norske Nets, et IT-konsern som tilbyr elektroniske betalingsløsninger. Jeg spurte ham hvorfor de gjorde det, og han svarte: “Dere i Norge har et av de mest avanserte betalingsmarkedene i verden, og vi tror at dere gir oss en god indikasjon på hvordan utviklingen vil bli i verden i årene fremover.” Det er nettopp denne evnen til samspill som bankene har vist, som gjør det mulig for norske småbanker å jobbe seg helt opp i den internasjonale teten.

5 barn og toppjobb

Gjennom en begivenhetsrik karriere har Idar Kreutzer plukket med seg erfaringer som har gjort ham til den han er i dag. Det å ta ansvar har hele tiden falt ham naturlig, som en følge av hans brede engasjement for samfunnet. Etter fullførte økonomistudier ved Handelshøgskolen i Bergen gikk han rett inn i en jobb med mye ansvar. 

– Michael Tetzschner var nestleder i Oslos første byråd den gangen byen bestemte seg for å innføre byparlamentarisme. Som sentralt medlem av den øverste politiske ledelse hadde han ansvaret for by- og næringsutviklingen i et Oslo preget av endring, og han hadde ansvaret for kommunens budsjett. Blant annet jobbet man på denne tiden med den såkalte Fjordplanen for å legge biltrafikken i Oslo under jorda og koble byen og fjorden tettere sammen. Da jeg var ferdig å studere i Bergen fikk jeg jobben som byrådssekretær for Michael og deltok i arbeidet med reguleringen av Aker Brygge og byområdene langs fjorden.

Jeg var 23 år gammel, og fikk ansvaret for arbeidet med byens budsjett på 25 milliarder kroner!

Hvordan gikk det?
– Det var utrolig lærerikt og interessant å se hvordan slike prosesser fungerer, hvor mye tid det tar, og de store implikasjonene slike byutviklingsprosjekter får på samfunnet. Men jeg var jo drammensgutt og ikke særlig godt kjent i Oslo. Ante jo ikke hvor Vippetangen lå, for eksempel. Så byplansjefen fikk ordnet et bykart til meg som jeg hadde på veggen på kontoret. For hver nye sak jeg skulle jobbe med, var det bort til kartet og finne ut hvor det aktuelle området lå.

Videre har Idar vært konsulent, og jobbet med norske kommuner for å forberede den kommende eldrebølgen. I 1992 tok han et nytt livsvalg.– De jeg hadde studert sammen med gikk rett inn i typiske jobber i finansbransjen, mens jeg holdt på med alt mulig annet. Så til slutt fant jeg ut at jeg kanskje skulle gjøre noe streit for en gangs skyld. Det streiteste jeg kom på var Storebrand. Stillingen i avdelingen for strategisk forretningsutvikling er den eneste jobben jeg noensinne har søkt på. 

Konsernsjef i Storebrand under finanskrisen

Da han begynte i Storebrand sang finanskrisen på siste verset. Store institusjoner var gått over ende, og Storebrand ble til slutt satt under offentlig administrasjon. Idar inngikk i teamet som skulle sikre refinansieringen av konsernet – uten hjelp fra staten. Det fikk de til. Idar ble etter hvert økonomi- og finansdirektør, og medlem av konsernledelsen. I 2000 gikk konsernsjefen av under dramatiske omstendigheter.

– Jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å bli konstituert «mens de fant en ordentlig konsernsjef». Under tvil sa jeg ja. Etter tre måneder ble jeg spurt om å ta jobben permanent. Jeg var 38 år, hadde fire små barn hjemme og ett underveis, og det var egentlig alt for tidlig for meg å ha et slikt ansvar. Jeg tok flere runder med styret. Forsikret meg om at jeg forstod deres forventninger og at de forstod godt hvem jeg var og hva jeg stod for. Det var en god prosess, og jeg følte at jeg fikk et mandat til å være meg selv i den krevende jobben. Jeg var jo ikke en typisk konsernsjefstype, smiler Idar som ble Storebrands leder og kanskje litt beskjedne frontfigur i tolv år.

Og så havnet du altså i Finans Norge

– Ja. FNH og Sparebankforeningen hadde nylig slått seg sammen, og også innlemmet Finansnæringens Arbeidsgiverforening i det som skulle bli Finans Norge. Næringsorganisasjonen hadde hele tiden reflektert endringer i samfunnet og markedet. Gjennom 1990-tallet begynte bankene å selge forsikring, og forsikringsselskapene begynte å tilby banktjenester, noe som ledet til at Bankforeningen og Forsikringsforbundet slo seg sammen til FNH i 2000. Etter finanskrisen hadde det blitt synlig hvor viktig finansnæringen er, og hvor mye næringsliv og samfunnsliv i Norge påvirkes av det som foregår internasjonalt. En strøm av nye regelverksinitiativ ledet til at kreftene i næringen ble samlet i én sterk organisasjon. Årene fremover blir preget av bærekraft, grønn omstilling, digitalisering og en geopolitisk situasjon i endring. Det skaper igjen behov for å tenke på hvordan vi sikrer at vi står best mulig rustet til å fylle våre viktige samfunnsoppgaver.

Direktøren snakker videre om hvordan finansnæringen og norsk næringsliv har vært dyktige til å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Han er interessert i hva Norge skal eksportere etter oljen. Han mener vi har store muligheter innen fornybar energi, shipping, industri og sjømat, men mener også og at noe av løsningen kan ligge nettopp i teknologi og eksport av tjenester.– Bare se på Visma. De har med utgangspunkt i regnskapssystemer utviklet Nord-Europas største softwarehus med 14.000 ansatte og leveranser til en rekke land.

Bærekraft er hardcore finance

Du har jobbet spesielt mye med bærekraft og finans. Blant annet har du vært med på revideringen av Oljefondets strategi for bærekraftige investeringer og ledet arbeidet med å utvikle en nasjonal strategi for grønn konkurransekraft for Solberg-regjeringen.

Hva er grunnen til at bærekraft har blitt så viktig for deg?
–Bærekraft er rett og slett hardcore finance. Bærekraft er det definerende temaet for tiåret vi nå er inne i. Vi som samfunn skal gjennom en kraftig transformasjon der vi må redusere CO2-utslippene og tilpasse oss de klimaendringene som likevel kommer. 98% av energiproduksjonen i Norge er fornybar, men vi må redusere kraftig i utslippene fra store sektorer som transport, landbruk og industri.

Hva med olje- og gassnæringen?
– Utslippene fra produksjon av olje og gass må kraftig ned. Samtidig er sektoren et eksempel på hva vi kan få til i Norge. Da vi startet på sekstitallet kunne vi jo omtrent ingenting. I løpet av noen tiår, har Norge bygget en verdensledende industri. Ikke bare det som skjer ute i Norskehavet, men hele verdikjeden inklusive alt som foregår på land. Nå går investeringene til olje og gass ned, og utfordringen er å skape eksportinntekter gjennom nye arbeidsplasser med høy verdiskaping. Verdiskapingen per arbeidstaker i varehandelen er 600 000 kroner i året. I olje- og gassbransjen er den til sammenligning 9 millioner kroner. Vi må bli flinke til å utnytte kunnskapen vi har på nye områder, og utvikle nye arbeidsplasser i tett samspill med våre fremragende kunnskapsmiljøer. Verdiskapingen per arbeidstaker i varehandelen er 600 000 kroner i året. I olje- og gassbransjen er den til sammenligning 9 millioner kroner.

Så hvordan kan finansnæringen bidra til en grønnere klode?
-Vår viktigste påvirkning kommer gjennom kredittpolitikken og investeringsstrategiene. Finansnæringen har avgjørende innflytelse på hvilke bedrifter og teknologier som skal utnytte mulighetene og vokse seg sterke. Allerede da jeg jobbet med Vision 2050 for World Business Council i 2008-2010 var det tydelig at klima måtte veie tungt i de store finansielle avgjørelsene for fremtiden, selv om vi ikke hadde det datagrunnlaget vi har i dag. Vi jobbet oss gjennom all relevant forskning på klima og bærekraft og forsøkte å se hvordan verden ville utvikle seg. Med utgangspunkt i en visjon om hvordan vi mente verden burde være i 2050, jobbet vi oss bakover og laget en roadmap med ulike tiltak og delmål for hvert tiår. Nå er det åpenbart for de fleste at klima og bærekraft også handler om finans, og er strategisk viktig for bedriftene. Det illustreres godt av at EUs rapporteringsstandard har endret navn fra Non-Financial Reporting Directive til Corporate Sustainability Reporting Directive.

Idar Kreutzer lener seg over bordet, uttrykker seg med en blanding av dypt engasjement og stoisk ro. Det er tydelig at han snakker om noe han er opptatt av.

– Klimaendringer og digitalisering er globale trender, men felles for dem er at løsningene er lokale. Alle bedrifter er jo lokalisert et sted.

Se på området som Sparebanken Øst holder til i. Det er en av de mest dynamiske regionene i Norge. Her finnes ekstremt mange kunnskapsdrevne bedrifter, mange av dem er verdensledende på sine områder. Samspillet mellom næringsliv, utdanningsinstitusjonene, finansnæringen og lokalmiljøet er utrolig viktig, og Drammensregionen med Kongsberg og Vestfold har vært flinke til å utnytte mulighetene.

Tiden vår er ute

Vi rakk ikke å diskutere verken kvaliteten på skiløypene i Drammensmarka eller hva krigen i Ukraina gjør med internasjonal økonomi. Idar Kreutzer takker høflig for besøket og skal straks inn i et nytt møte, mens vi finner veien ut i vårsola og tenker litt på dette med hvor fint det er at finansnæringens hovedorganisasjon ledes av en ordentlig streit og hyggelig fyr fra Drammen.

Kilde: Informasjonsbladet Verdier 1-2022.
Artikkelen i bladet viser et forkortet portrett intervju.

Les flere artikler fra denne utgaven