Denne kronikken er skrevet av Magnus Raastad, avdelingsbanksjef for Sparebanken Øst. Artikkelen ble først publisert i Drammens Tidende under økonomispalten «Mine Meninger»
Det vanskeligste med å kjøpe sin første bolig er ikke nødvendigvis å vinne budrunden. For de fleste handler det om hvordan regnestykket skal gå opp og hvor langt man ønsker å strekke økonomien.
Det merker vi godt når unge kommer inn til oss. Nylig kom et ungt par fra Drammen innom. De skulle kjøpe bolig sammen etter flere år i leilighet. Og det var ikke først og fremst budrunden de var usikre på. Det var alt rundt.
- Hvor mye hadde de faktisk råd til?
- Hvor stram ville økonomien bli?
- Og hadde de egentlig full oversikt over hverandres økonomi før de tok opp et felles lån?
Når Norges Bank kommer med en ny rentebeslutning i mai og juni, tyder mye på at unge boligkjøpere fortsatt må forberede seg på høye lånekostnader. Blir renten satt opp igjen, blir marginene enda mindre for dem som allerede står med kalkulatoren i hånden og prøver å få boligdrømmen til å gå opp.
Det er nettopp derfor usikkerheten ofte kommer før budrunden, ikke under den.
Mange har spart lenge og vet omtrent hvor de ønsker å bo. Likevel er det når man begynner å snakke om totaløkonomien at spørsmålene melder seg. Unge boligkjøpere er absolutt ikke dårlig forberedt, men det er mye man ikke vet at man bør spørre om før man står midt i prosessen.
- Hvor mye tåler vi egentlig i månedlige utgifter?
- Har vi tenkt gjennom faste kostnader utover boliglånet?
- Og hva gjør vi dersom renta holder seg høy lenger enn vi håper?
I tillegg kommer spørsmålet om felles økonomi og hvordan utgiftene skal fordeles.
Det høres enkelt ut, men det er ofte her mange bommer.
For førstegangskjøpere handler boligkjøpet fortsatt mest om hvor mye banken er villig til å låne dem. Det er forståelig. Men det avgjørende er ofte noe annet. Hvor mye er du faktisk komfortabel med å betale måned etter måned?
Det er en ganske stor forskjell. For boliglånet er bare én del av regnestykket. Fellesutgifter, forsikringer, strøm, vedlikehold og behovet for en buffer kommer i tillegg. Og når man kjøper sin første bolig, følger der gjerne også med en del innkjøp man ikke alltid tenker på med en gang. Samtidig som hverdagsøkonomien spiser mer av lønna enn før, skal det ikke mye til før økonomien blir strammere enn planlagt.
Det betyr ikke at boligdrømmen er umulig. Men det betyr at forberedelsene betyr mer.
Noen råd er særlig viktige:
- Skaff deg finansieringsbevis tidlig: Da vet du hva du faktisk har å forholde deg til. Du slipper å bruke tid på boliger du egentlig ikke har råd til, og er klar til å by når du finner noe som passer.
- Vær åpne om økonomien hvis dere er to: Det er vanskelig å ta opp et felles lån uten å ha full oversikt over både økonomi, forventninger og hva dere er komfortable med.
- Regn på hele hverdagen: Ikke bare på hva banken sier at du kan låne, men på hva du faktisk er villig til å betale når alle faste kostnader er med.
Det er ikke rart at mange unge kjenner på usikkerhet. Å kjøpe bolig er et stort økonomisk valg, og akkurat nå er det mindre å gå på enn det har vært på lenge.
De beste beslutningene tas som regel ikke i budrunden. For budrunden er ikke noe man skal «vinne» til enhver pris. De som kjenner egen økonomi og tør å være realistiske, trekker det lengste strået. De byr på boligen de både har råd til og et lån de kan betjene, uten å «bo seg i hjel» i årene etterpå.
Usikker på hvor mye du kan låne? Prøv vår boliglånskalkulator under:
