Denne kronikken er skrevet av Magnus Raastad, avdelingsbanksjef for Sparebanken Øst. Artikkelen ble først publisert i Drammens Tidende under økonomispalten «Mine Meninger»
Rentekuttet mange har håpet på lar vente på seg.
I desember 2025 var prognosene 1-2 rentekutt i 2026, men det kan man trolig se langt etter.
Trenger du en uforpliktet økonomiprat? Ta kontakt med oss.
Snakk med oss Finn ditt kontor
Tidligere i år anslo Statistisk sentralbyrå at det første rentekuttet ikke kommer før i 2027, med ytterligere kutt året etter. Norges Bank holdt renten uendret under rentemøtet 26 mars, men varslet samtidig at man kan forvente at renten går opp i løpet av året.
Usikkerheten er derfor stor hos mange når vi ser hvor raskt slike prognoser endrer seg.
På toppen av dette ser vi tegn til en ny bølge med prisvekst. For mange betyr dette én ting: Strammere økonomi. Igjen.

Så hva gjør vi, og hva har vi egentlig lært de siste årene?
For det har lenge vært krevende for mange husholdninger. Først kom renteøkningene. Så kom dyrtiden. Nå risikerer vi en ny runde, der blant annet drivstoffprisene presses opp av uro i verden.
For en vanlig familie kan dette bety flere tusen kroner ekstra i måneden, uten at inntekten øker tilsvarende. Selv om lønningene har økt, ser vi at mange fortsatt henter seg inn etter flere år med svekket kjøpekraft.
Ifølge Statistisk sentralbyrå har prisveksten i perioder vært høyere enn lønnsveksten. Det har gitt fall i reallønn for mange, særlig i 2022 og deler av 2023. Kjøpekraften har tatt seg noe opp igjen, men for mange handler det først og fremst om å hente inn det tapte.
Det er ikke nødvendigvis krise. Men det krever bevisste valg.
Hva betyr dette for deg i praksis?
Når renten holder seg høy, påvirker det mer enn bare boliglånet ditt:
- Høyere månedlige utgifter
- Mindre rom for sparing
- Økt sårbarhet for uforutsette kostnader
Samtidig gjør økte priser på mat, strøm og transport at hverdagsøkonomien presses ytterligere. Norges Bank har vært tydelige på at renten må holdes oppe så lenge inflasjonen er for høy.
Dette handler jo ikke bare om økonomi. Det handler også om trygghet i hverdagen.
Fire grep du bør vurdere nå
Det finnes ingen quick fix, men det finnes gode tiltak som kan gi deg bedre kontroll:
1. Skaff deg oversikt
Hva går faktisk ut hver måned? Små utgifter blir fort store. En enkel gjennomgang kan frigjøre penger.
2. Bygg en buffer
Den trenger ikke være stor. Noen tusen kroner kan være nok til å unngå unødvendig stress.
3. Sjekk rentebetingelsene dine
Har du riktig boliglånsavtale? Mange kan ha bedre betingelser enn de er klar over, eller mulighet til å justere nedbetaling og avdrag.
4. Snakk med banken tidlig
Tidlig dialog gir flere muligheter og bedre handlingsrom.
Det er lett å håpe at ting snart går tilbake til normalen. Mye tyder på at dette er normalen, i hvert fall for en periode.
Det betyr ikke at vi står uten løsninger. Men det betyr at vi må være mer bevisste på eget forbruk, tenke mer langsiktig og i større grad ta aktiv styring over egen økonomi.
Usikkerhet i økonomien er krevende, men den er også håndterbar. Særlig for dem som tar aktive grep og søker kunnskap tidlig.
Det er kanskje den viktigste lærdommen fra årene vi har bak oss. Og den viktigste for tiden vi står i nå.
