Arv og arveloven er temaer mange helst skyver litt foran seg. Det er lett å forstå. Samtidig er det nettopp i spørsmål om arv mange familier oppdager at lovens regler ikke alltid stemmer med det man trodde eller håpet. Uten testament fordeles arven etter arveloven. Med testament kan mye tilpasses, men ektefelle, samboer og barn kan ha rettigheter som ikke kan settes til side.
Livsforsikring gir en viktig økonomisk trygghet for de etterlatte om det verste skulle skje.
Les om livsforsikring Bli kontaktet om forsikring
De viktigste reglene i arveloven – kort forklart:
- Barn er nærmeste arvinger og deler som hovedregel arven likt.
- Ektefelle arver normalt 1/4 når avdøde etterlater seg barn, men har samtidig rett til en minstearv på 4 G. Hvis avdøde ikke etterlater seg livsarvinger, er minstearven som hovedregel 6 G.
- Ektefelle kan i mange tilfeller også velge uskifte. Da utsettes det endelige arveoppgjøret til senere.
- Samboer har lovbestemt arverett på 4 G bare dersom samboerne har, har hatt eller venter felles barn.
- Samboer kan i tillegg ha rett til å overta bestemte eiendeler, som felles bolig og innbo, etter egne regler. Derfor er det ikke alltid slik at retten slår ut som et rent kontantbeløp.
- Samboer uten felles barn har som hovedregel ingen automatisk arverett etter arveloven og bør bruke testament dersom samboeren skal arve.
- Barn har krav på pliktdelsarv. Den utgjør som utgangspunkt 2/3 av arven, men er begrenset oppad til 15 G per barn.
- Siste offentlig fastsatte grunnbeløp i folketrygden er 130 160 kroner fra 1. mai 2025. Det betyr at 4 G er 520 640 kroner, 6 G er 780 960 kroner og 15 G er 1 952 400 kroner.
Når er det viktig å skrive testament?
For mange handler et testament først og fremst om ro og trygghet rundt arv og arveoppgjør. Det gjelder særlig for samboere, familier med barn fra tidligere forhold og par som ønsker å sikre hverandre best mulig økonomisk.
Et testament kan også være nyttig dersom det er viktig at bestemte eiendeler går til bestemte personer. For ektefeller vil også reglene om uskifte ofte ha stor betydning i praksis, fordi arveoppgjøret da kan utsettes. Enkelte samboere kan også ha en begrenset rett til uskifte med bestemte eiendeler.
Samtidig er det viktig å vite at et testament ikke kan settes opp i strid med barnas pliktdelsarv eller ektefellens minstearv etter arveloven.
Les også: En av fem nordmenn vet ikke hvem som arver dem, og ni av ti har heller ikke laget et testament.
Slik kan arvereglene slå ut i praksis
Eksempel 1: Gift med to barn – netto arv 6 000 000 kroner
Når ektefeller har barn sammen, tror mange at den som lever lengst automatisk blir sittende igjen med det meste. Slik er det ikke nødvendigvis.
Uten testament arver ektefellen 1/4, altså 1 500 000 kroner. Resten går til barna, som da får 2 250 000 kroner hver.
Finnes det et testament, kan den frie delen av arven brukes til å øke ektefellens andel. Ved en formue på 6 millioner vil barnas pliktdelsarv i utgangspunktet være 2/3, altså 4 millioner kroner. Men siden pliktdelen er begrenset til 15 G per barn, blir samlet pliktdel her lavere enn 4 millioner. Det betyr at friarven blir større, og at ektefellen kan sikres mer enn 1/4 dersom testamentet er riktig utformet.
I mange familier vil også uskifte være et viktig alternativ, fordi det endelige arveoppgjøret da kan vente.
Eksempel 2: Samboer med to felles barn – netto arv 6 000 000 kroner
Mange samboere regner med at de har omtrent samme vern som ektefeller. Det har de ikke.
Har samboerne felles barn, har hatt felles barn eller venter barn sammen, har den gjenlevende samboeren normalt rett til arv tilsvarende 4 G, altså 520 640 kroner med dagens fastsatte grunnbeløp.
I tillegg kan det være rett til å overta bestemte eiendeler, som felles bolig og innbo, etter egne regler. Derfor blir dette ikke alltid et rent kontantoppgjør i praksis, selv om det ofte løses økonomisk. Resten går til barna.
Med testament kan samboeren få mer arv, men barnas pliktdelsarv må fortsatt respekteres.
Eksempel 3: Samboer uten felles barn – netto arv 6 000 000 kroner
Her blir forskjellen enda tydeligere.
Uten testament har samboeren som hovedregel ingen automatisk arverett etter arveloven. Da går arven i stedet til avdødes arvinger etter loven, for eksempel barn, foreldre eller søsken, avhengig av hvem som lever.
Med et gyldig testament kan samboeren arve hele eller deler av formuen, så langt lovens grenser tillater det.
Gode råd om arv, testament og arveoppgjør
Det viktigste er å skaffe seg oversikt over reglene i arveloven og ta stilling mens det fortsatt er enkelt å gjøre noe med det. Mange ønsker først og fremst å sikre dem man står nærmest, samtidig som man forebygger usikkerhet og konflikter senere. For samboere kan testament være helt avgjørende dersom man ønsker å sikre hverandre økonomisk, mens uskifte ofte får stor betydning for ektefeller og enkelte samboere etter et dødsfall.
Ved større verdier, særkullsbarn, uskifte eller uenighet i familien kan det være klokt å få juridisk hjelp. Reglene om arv og arverett er generelle, og i konkrete arveoppgjør kan både gjeld, særeie, uskifte, skjevdeling og tidligere testamenter få stor betydning.
