Er du også sånn at du kvier deg for å snakke om døden? Den er da langt unna og ikke noe å bekymre seg for, tenker jeg! Men jeg må bare ta inn over meg at jeg skal dø – en gang. Hvis jeg kan gjøre det lettere for familien min å leve videre etter min død, så vil jeg jo gjerne det.
Det gjelder å ha livsforsikring, en ryddig økonomi og si klart ifra hva du vil skal gjøres med verdiene dine når du dør. Råder Espen Sollien i sin økonomispalte i Drammens Tidende.
Arvelovens bestemmelser
Arveloven har klare regler om hvem som arver deg og hvordan verdiene du etterlater deg skal fordeles. Men dersom du ikke har en helt A4 livssituasjon, er det mye du kan bestemme selv – gjennom et testamente. Med A4 livssituasjon mener jeg at du er gift med samme mann/dame som du har barn med, uten at noen av dere har barn fra tidligere forhold.
Det er bare det at i dag er det like vanlig å være samboer, ha mine, dine eller våre barn, eller å ikke ha barn.
Livet er komplekst
Du tenker kanskje at du har lik arverett enten du er gift eller har vært samboer i mange år. Men sånn er det ikke. Og har man i tillegg barn som er mine, dine og eller våre? Ja da blir det straks hakket vanskeligere å henge med på hva loven sier.
Det er derfor både viktig og riktig å sikre etterkommerne dine med et testament, en livsforsikring og ikke minst en åpen og ryddig økonomi. Ja, etter mitt hode, er dette i grunnen like viktig uansett om du er gift eller samboer. Og ikke mindre viktig blir det om det er barn inne i bildet, uansett om de er dine eller mine.
Testament utgjør stor forskjell
Hvis du ikke vil at arveloven skal bestemme hvordan arven etter deg skal fordeles, kan du, gjennom et testament, gjøre det klart at deler av arven skal fordeles etter dine ønsker. Er du, eller har du vært gift og har livsarvinger som ektefelle, barn eller barnebarn har loven begrensninger i forhold til hva du kan bestemme i et testamente.
Scenario 1 – Gift – to barn, avdødes formue kr. 6.000.000
Uten testamente: Ektefelle har krav på ¼ av arven, dvs. kr 1.500.000, livsarvingene (barna) kan tilgodeses med 2/3, dvs. kr 2.250.000 hver (her har jeg ikke tatt hensyn til pliktdelsarv).
Med testamente: Kan man testamentere den frie delen av boet til ektefelle. I dette tilfellet utgjør den kr. 500.000. Slik kan både ektefellen og de to barna få kr 2.000.000 hver.
Scenario 2 – Samboer – 2 barn, avdødes formue kr 6.000.000
Uten testamente: Samboer får 4G som før 1. mai utgjør kr 445.788. Barna får kr 2.777.106 hver.
Med testamente: Kan man testamentere overskytende beløp etter barnas pliktdelsarv på 2/3, til samboer. Dvs. kr 2.000.000 til hver av barna og kr 2.000.000 til samboer.
Scenario 3- Samboer uten barn, avdødes formue kr 6.000.000
Uten testamente: Gjenlevende samboer har ikke krav på noe. Hvis forelde til avdøde er i live, så arver de alt.
Med testamente: Kan man testamentere alt til samboeren.
Livet er skjørt!
Et testamente trer i kraft når du dør, og før det, kan du altså gjøre nesten hva du vil – så lenge det ikke går kraftig utover pliktdelsarven.
Selv er jeg gift og har felles barn med kona, sånn at arv etter meg først fordeles når både kona og jeg er død, så det er nokså uproblematisk. Jeg har allikevel, gjennom en livsforsikring sikret at kona kan sitte med hus og lån, dersom det skulle skje meg noe.
Mitt råd er enkelt: Det du kan gjøre i dag – er ingen vits i å utsette til en annen dag – da kan det faktisk være for sent!
Artikkelen er skrevet for Drammens Tidenes Økonomispalte under Mine meninger og er signert Espen Sollien, direktør kunde i Sparebanken Øst
