Når noen går bort, oppstår det ofte spørsmål om arveloven og hvilke rettigheter ektefelle, samboer og barn har.
Arv og testament er temaer mange helst skyver foran seg. Det er lett å forstå. Samtidig oppdager mange familier at reglene ikke alltid stemmer med det de trodde eller ønsket.
Uten testament fordeles arven etter arveloven. Med testament kan du påvirke fordelingen, men ektefelle, enkelte samboere og barn har rettigheter som ikke uten videre kan settes til side.
Livsforsikring kan gi de etterlatte viktig økonomisk trygghet dersom det verste skulle skje.
Les om livsforsikring Bli kontaktet om forsikring
De viktigste reglene i arveloven:
- Barn er de nærmeste arvingene og deler som hovedregel arven likt.
- Er avdøde gift og har barn, arver ektefellen som hovedregel 1/4. Ektefellen har uansett rett til en minstearv på 4 G.
- Har avdøde ikke barn, men foreldre, søsken eller etterkommere etter søsken, arver ektefellen som hovedregel halvparten. Minstearven er da 6 G.
- Ektefellen arver alt dersom avdøde ikke har barn, foreldre, søsken eller etterkommere etter søsken.
- Ektefellen kan i mange tilfeller velge uskifte. Da utsettes arveoppgjøret. Dersom avdøde hadde særkullsbarn, må de samtykke til uskifte.
- En samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde, har lovbestemt arverett på 4 G.
- En samboer uten felles barn har som hovedregel ingen automatisk arverett og bør opprette testament dersom samboeren skal arve.
- Samboere med felles barn kan ha en begrenset rett til uskifte.
- Barn har krav på pliktdelsarv. Den utgjør som hovedregel 2/3 av arvelaterens formue, men er begrenset til 15 G for hvert barn eller hvert barns arvelinje.
Grunnbeløpet i folketrygden er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Det betyr at 4 G er 546 196 kroner, 6 G er 819 294 kroner og 15 G er 2 048 235 kroner. Det er grunnbeløpet på dødstidspunktet som brukes i beregningen.
Når er det viktig å skrive testament?
Et testament kan skape større trygghet og gjøre det tydeligere hvordan du ønsker at arven skal fordeles. Det er særlig aktuelt for samboere, familier med barn fra tidligere forhold og par som ønsker å sikre hverandre bedre økonomisk.
Et testament kan også brukes til å bestemme hvem som skal overta bestemte eiendeler. Det kan likevel ikke settes opp i strid med barnas pliktdelsarv eller ektefellens minstearv.
Har samboerne bodd sammen de siste fem årene, kan den ene ved testament gi den andre arverett på inntil 4 G. Denne retten kan gå foran barnas pliktdelsarv.
For ektefeller kan uskifte være et alternativ til å gjennomføre arveoppgjøret med én gang. En samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde, kan også ha en begrenset rett til uskifte.
For at et testament skal være gyldig, må det oppfylle bestemte formkrav. Det skal blant annet være skriftlig og bevitnes av to habile vitner som vet at dokumentet er et testament.
Les også: En av fem nordmenn vet ikke hvem som arver dem, og ni av ti har heller ikke laget et testament.
Slik kan arvereglene slå ut i praksis
Eksemplene tar utgangspunkt i at 6 millioner kroner er avdødes netto dødsbo etter at gjeld og utgifter er trukket fra.
Eksemplene er forenklet og forutsetter at det ikke finnes andre forhold som påvirker arveoppgjøret.
Eksempel 1: Gift med to barn
Uten testament arver ektefellen 1/4 av nettoarven, altså 1 500 000 kroner. Barna deler resten og får 2 250 000 kroner hver. Ektefellens andel er høyere enn minstearven på 4 G, og minstearven får derfor ingen betydning i dette eksemplet.
Med testament kan ektefellen sikres en større andel. Barnas pliktdelsarv er 2/3 av arven, altså til sammen 4 millioner kroner. Det tilsvarer 2 millioner kroner til hvert barn og er lavere enn grensen på 15 G per barn.
De resterende 2 millionene kan testamenteres til ektefellen. Uten testament får ektefellen den lovbestemte fjerdedelen.
Uskifte kan også være aktuelt. Det innebærer at arveoppgjøret med barna utsettes. Dersom avdøde hadde særkullsbarn, må disse samtykke.
Eksempel 2: Samboer med to felles barn
Mange samboere regner med at de har omtrent samme vern som ektefeller. Det har de ikke.
Når samboerne har, har hatt eller venter barn sammen, har den gjenlevende samboeren lovbestemt arverett på 4 G. Med grunnbeløpet fra 1. mai 2026 utgjør dette 546 196 kroner.
Resten, 5 453 804 kroner, går til barna. De får 2 726 902 kroner hver.
Med testament kan samboeren i dette eksemplet sikres inntil 2 millioner kroner samlet. Dette beløpet inkluderer samboerens lovbestemte arv på 4 G. Barna vil da motta til sammen 4 millioner kroner i pliktdelsarv, altså 2 millioner kroner hver.
Samboeren kan også ha rett til å sitte i uskifte med avdødes andel av felles bolig og innbo, bil og fritidsbolig med innbo som ble brukt i fellesskap. Andre eiendeler kan omfattes dersom dette er bestemt i testament eller arvingene samtykker.
Uskifte er ikke det samme som arv. Fordelingen av verdiene utsettes til senere, og samboeren overtar samtidig ansvaret for avdødes forpliktelser. Dersom avdøde hadde særkullsbarn, må disse samtykke til uskifte.
Eksempel 3: Samboer uten felles barn
Uten testament har samboeren som hovedregel ingen automatisk arverett. Arven går i stedet til avdødes arvinger etter loven.
Hvis avdøde hadde to barn, ville barna i dette eksemplet arvet 3 millioner kroner hver.
Med testament kan samboeren som hovedregel få inntil den delen av arven som ikke er pliktdelsarv. I dette eksemplet kan samboeren få inntil 2 millioner kroner, mens barna får 2 millioner kroner hver.
Har samboerne bodd sammen de siste fem årene, kan samboeren ved testament sikres inntil 4 G, også dersom dette griper inn i barnas pliktdelsarv.
Hvis avdøde ikke hadde barn, kan hele eller deler av arven gis til samboeren gjennom testament. Hvor mye samboeren kan arve, avhenger derfor blant annet av hvilke andre arvinger avdøde etterlater seg, hvor lenge samboerskapet har vart og hva som er bestemt i et gyldig testament.
Samboere uten felles barn kan ikke sitte i uskifte etter arveloven.
