Hun inntar som oftest scenen med sine helt presise rolletolkninger og skarpe replikker servert på sjarmerende bergens-dialekt. I dag ble hun målløs da hun som egentlig skulle på et lunsjmøte endte på Chat Noir. Fullstendig overrumplet og faktisk målløs et lite øyeblikk, fikk hun prisen av Tom Sterri. Tilstede var Marit sine kollegaer, venner og familie. Og NRK Dagsrevyen.
Tusen tusen tusen takk – for en ærefull pris å få! Dette hadde jeg aldri drømt om sier Marit Voldsæter
Komikeren har stått på scenen i mange år. Fra 1996 gledet hun hele Norges land sammen med Kjersti Berge og Elisabeth Moberg i revygruppen «Kvinner på randen». Gruppen fikk i 2001 komikerprisen for sine TV- og teatershow. I 2024 dro hun landet rundt på solo-turne med showet «Hei jeg heter Marit». En ærlig historie, men med et skråblikk, om sitt forhold til alkohol,
Jeg er så takknemlig for å få lov til å oppleve dette. Et øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme sier Marit til NRK Dagsrevyen. Det betyr at noen har satt pris på min humor og min formidling. At noen har troen på meg. Jeg er helt rørt!
Vi gratulerer og ønsker Marit lykke til videre i sin karriere og håper at prisen vil inspirere henne til nye høyder og mer latter for oss publikum.
Ylvis brødrene ble også overrasket
2024 ble de som ofte lurer andre, selv lurt. Bård og Vegard Ylvisåker trodde de skulle på en helt vanlig lunsj. Isteden var det stelt i stand til utdeling av Justerprisen 2024. Med brødrene som vinnere.
Som helt ferske komikere ble Chat Noir den første scenen Bård og Vegard fikk spille sitt eget komishow. Det var i 2001, og overraskelsen var stor da i dag ble møtt av daværende teatersjef Tom Sterri og NRK Dagsrevyen.
Og så fikk vi hver vår!
De er et par. Har vært sammen siden den ene ble født tre år etter den andre. De vokste opp i Afrika og Bergen. De har stått på utallige scener, hatt egne TV-show og de har laget musikk- som ble verdenskjent. Alltid sammen! Og når de tidligere har fått priser eller heder, har de alltid måttet dele. Gleden var stor da de nå fikk hver sin statuett til å ha på peishyllen. Men først må jeg få meg peis – sa Vegard.
