Da er det greit å få økonomien på plass fra første stund. Unngå for all del å gå i «samboerfella» ved å være med på å betale alle boutgiftene uten å dokumentere eller tinglyse rettighetene dine.
Samboerskap oppstår ofte uten noen klar plan, det bare skjer. Det kan være den ene som flytter inn til den andre som eier sin bolig, eller at dere eier hver deres bolig og velger å selge eller leie ut den ene. Uansett hvordan boforholdet er, råder vi deg til å ta økonomipraten så tidlig i samboerskapet som mulig. På den måten kan dere først som sist få kontroll på samboerøkonomien og slippe unødvendige diskusjoner, og uheldige konsekvenser for dere selv og eventuelle barn dersom forholdet skulle ta slutt eller en av partene dør.
Samboerpar har fortsatt ikke de samme rettigheter som gifte par. Det er derfor viktig å sikre seg økonomisk dersom noe skulle skje. Har man ikke avtale og orden på fellesutgifter og eierforhold kan det fort bli skjevheter i forholdet og det kan tære på over tid. Det er derfor best å snakke om hvordan utgiftene skal fordeles når alt er nytt for begge parter.
Første skritt på veien er å bestemme om dere skal eie sammen eller om den ene parten skal betale leie for å bo i den felles boligen. Uansett hva dere velger, husk å skrive en samboerkontrakt og få med eierforhold, fordeling av utgifter og hva som skal skje dersom denne ene skulle falle fra eller forholdet tar slutt.
Eie sammen
Livssituasjonen til deg og din nye samboer er avgjørende for hvordan dere skal eie den felles boligen sammen, om dere skal velge å eie like mye hver eller velge en annen eierbrøk. Er en av dere student eller har mindre inntekt enn den andre kan det være mest hensiktsmessig å ha forskjellig eierbrøk for at det skal bli rettferdig vedrørende mulighet for betaling av lånet. Har dere hver deres leilighet og skal ha en av de til felles bolig kan dere vurdere å eie begge leilighetene sammen og leie ut den boligen dere ikke skal bo i, eller at den ene leiligheten selges og dere begge går inn som eiere i felles bolig.
Få eiendommen/e verdivurdert slik at dere får en oppdatert og rettferdig pris å gå ut ifra. Skal man dele likt vil det si at den innflyttende samboer betaler halvparten av hva eiendommen er verdt til den nåværende eier. Enten i form av penger, ved å overta den avtalte brøken av lånet eller en blanding av begge. Det vil si at den som flytter inn skal stå som eier og medlåntaker og dermed være med å betale utgiftene på lånet.
Dersom du som samboer skal kjøpe deg inn i en bolig bør eierforholdet tinglyses. Det vil si at man fyller inn et skjøte (skjema) og sender det til Statens Kartverk for tinglysning. Vær klar over at når man skal tinglyse eiendomsrett innebærer det at man må betale et tinglysningsgebyr på kr 525 pluss dokumentavgift på 2,5% av boligens markedsverdi.
Det kan være smart for samboere å eie felles bolig sammen. Da betaler begge på boliglånet, noe som er bra, fordi avdrag er sparing. Når begge betaler – så sparer begge, og dersom boligen skulle øke i verdi vil begge få glede av dette ved et salg.
Eier man ikke boligen sammen eller ikke har ordnet med samboerkontrakt som avklarer hvor mye hver part eier, kan man risikere at man ved et brudd eller dødsfall står på bar bakke. Har man barn på forskjellig hold kan det bli barna som arver boligen og ikke du, dersom man ikke har skriftlig avtale på hvordan arveoppgjøret skal skje. Vi skal ikke gå inn på hvordan fordeling av arv gjøres i denne artikkelen, det er et mer komplekst tema som du kan lese mer om i disse artiklene:
Vet du hva som skjer hvis ektefellen din dør
Hvem arver deg hvis du ikke har barn
Hvordan fordele utgifter
Utgifter til bolig kan deles opp i forbruksutgifter til selv samlivet og utgifter knyttet opp mot boligen. Noen fordeler utgiftene slik at den ene bruker penger på forbruk og den andre betaler på lånet. Det er ikke smart for den som betaler for forbruket. Det vil jo si det samme som at du betaler for at den andre parten skal spare penger ved a nedbetale lånet.
Forbruksutgiftene (strøm, nettleie, forsikringer osv) er de enkleste å dele på. Her kan dere enten dele likt, eller den ene parten kan betale etter evne. Det vil si at dersom den ene er student eller tjener vesentlig mindre enn den andre, kan dere avtale at den betaler litt mindre. Deles forbruksutgiftene på to vil det si at dere kanskje sitter igjen med litt ulike summer etter at fellesutgiftene er betalt.
Disse utgiftene regnes som forbruk:
- Vedlikeholdsutgifter
- Husleie (eventuelt uten betaling av fellesgjeld)
- Kommunale avgifter
- Eiendomsskatt
Utgifter knyttet til bolig og lån kan kreve noe mer ettertanke og grundig avveiing. Deler av disse boutgiftene er egentlig sparing, så her må man passe på at ikke den ene betaler penger inn til den andres sparing. Regn ut kostnaden for den enes lån og så kan dette beløpet være det den andre betaler i leie til sin nye samboer.
Det smarteste er nok å eie boligen sammen, da sparer man opp penger og står bedre rustet økonomisk når man skal tenke på å bytte bolig til noe større. Det blir også mer ryddig dersom man en gang i fremtiden skulle gå fra hverandre, eller om det er dine og mine barn med i bildet.
Disse utgiftene regnes som sparing:
- Avdrag på lån
- Renter på lån
- Påkostning av boligen
- Nedbetaling av fellesgjeld i borettslag og sameie
Gjeldsansvar som følger eierprosenten
Det å kjøpe seg inn i samboerens bolig vil stort sett skje både ved at man betaler inn penger som egenkapital, og ved at man overtar ansvar for gjelden. Det man betaler inn i egenkapital kan gå til å redusere lånet, eller det kan gå til oppussing av boligen.
Det som er enklest er at gjeldsansvaret følger eierandelen. Det vil si at dersom du kjøper deg inn med 50 % i samboerens bolig, kan du overta 50 % av gjelden. Da må du også betale halvparten av renter og avdrag.
Har du ikke muligheten til å overta så mye som 50 %, på grunn av at du ikke har nok egenkapital eller inntekt, er det ingenting i veien for at man eier en mindre % andel.
Når begge parter eier boligen er det naturlig at alle bolig og forbruksutgifter deles i den eierbrøken man har valgt.
Skriv samboerkontrakt!
For sikre at dere er enige om hvordan fordelingen skal være – og ikke minst for å kunne dokumentere den, må dere skrive en samboerkontrakt. En slik kontrakt kan være vanskelig å få satt seg ned å skrevet, jo lengre man venter.
Den løsningen dere har valgt med hensyn til fordeling av utgiftene skrives inn i samboerkontrakten, enten det blir leie eller at dere eier sammen. Livssituasjoner kan endre seg over tid med høyere lønn, barn eller kanskje arv. Skjer slike endringer kan det være smart å oppdatere samboerkontrakten, skrive et tillegg eller kanskje også skrive et testamente.
Unngå «samboerfellen» – sørg for å tinglyse eierforholdet
Når dere har avklart at den ene skal kjøpe seg inn i samboerens bolig og hvilken eierandel dere skal ha, er det mest rettferdig å få en verdivurdering av boligen. Deretter tinglyses eierforholdet ved at man sender inn et tinglysnings-skjema/skjøte til Statens Kartverk. Det er nemlig viktig at dere begge står som offisielle eiere slik at man er sikret ved et eventuelt samlivsbrudd. Hvem har vel ikke hørt om de som har gått i «samboerfellen» hvor innflyttende samboer har betalt for oppussing av boligen som sitt bidrag til eierandelen og som så sitter på bar bakke ved et brudd. Bare fordi eierandelen ikke blir tinglyst, og man kanskje ikke greier å snakke sammen. Tinglysningen utløser imidlertid et gebyr på 525 kroner og en dokumentavgift på 2,5 % av eiendommens markedsverdi.