Mange tror at de fritt kan bestemme hvem som skal arve når de ikke har barn. Det stemmer langt på vei, men en ektefelle eller arveberettiget samboer kan ha krav på en del av arven. Hvis du ikke skriver testament, er det arveloven som bestemmer hvem som arver deg.
Hvis du er gift
Er du gift og ikke har barn eller andre livsarvinger, arver ektefellen som hovedregel halvparten dersom du etterlater deg foreldre, søsken eller etterkommere etter søsken. Ektefellen har uansett rett til en minstearv på seks ganger grunnbeløpet i folketrygden, ofte omtalt som 6 G.
Hvis du ikke etterlater deg foreldre, søsken eller etterkommere etter søsken, arver ektefellen alt. Besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn arver dermed ikke når du etterlater deg en ektefelle.
Et testament kan påvirke hvor mye ektefellen skal arve, men ektefellens rett til minstearv må ivaretas. Ektefellen må som hovedregel også ha fått kjennskap til testamentet før dødsfallet dersom arveretten skal begrenses.
Du kan lese mer om ektefellens arverett hos Regjeringen.
Hvis du er samboer
Samboere har ikke samme arverett som ektefeller.
En samboer som har, har hatt eller venter barn med deg, har som hovedregel rett til en arv på fire ganger grunnbeløpet i folketrygden. Denne arveretten kan begrenses i testament dersom samboeren har fått kunnskap om testamentet før dødsfallet.
Har dere ikke felles barn, har samboeren din ingen automatisk arverett. Hvis dere har bodd sammen i minst fem år, kan du gjennom testament gi samboeren rett til arv på inntil 4 G med prioritet foran eventuelle livsarvinger.
Når du ikke har barn, kan du som hovedregel testamentere mer til samboeren – og eventuelt hele arven – så lenge andre lovbestemte rettigheter ikke er til hinder for det.
Uten testament kan en samboer uten felles barn risikere å ikke arve noe.
Les mer om arverett for ektefeller og samboere hos Regjeringen.
Hvis du er ugift og ikke har barn
Er du verken gift eller har en samboer med arverett, går arven først til foreldrene dine. Hvis en av foreldrene er død, går denne forelderens del videre til dine søsken eller deres etterkommere.
Hvis du ikke har foreldre, søsken eller etterkommere etter søsken, går arven videre til besteforeldrene dine og deres etterkommere. Det kan være tanter, onkler og søskenbarn. Arveretten stopper ved søskenbarn, slik at barn av søskenbarn ikke arver etter loven.
Dette betyr for eksempel at en nær venn, stesøsken eller samboer uten arverett ikke arver deg automatisk – uansett hvor nær relasjonen har vært.
Domstolene har en egen oversikt over hvem som regnes som arvinger.
Du kan bestemme mer med et testament
Når du ikke har barn, har du vanligvis større frihet til å bestemme hvem som skal arve. Gjennom et testament kan du tilgodese for eksempel en samboer, slektninger, venner eller en organisasjon.
Rettighetene til en eventuell ektefelle eller arveberettiget samboer må likevel ivaretas.
Et testament må oppfylle bestemte formkrav for å være gyldig. Testamentet skal være skriftlig. Du må signere det eller vedkjenne deg underskriften mens to vitner er til stede. Vitnene skal vite at dokumentet er et testament, og de skal signere mens du er til stede. Vitnene må også oppfylle lovens krav til habilitet.
Fordi feil kan føre til at hele eller deler av testamentet blir ugyldig, kan det være lurt å få juridisk hjelp til å opprette det.
Hva skjer hvis du ikke har arvinger?
Hvis du ikke har arvinger etter loven og heller ikke har skrevet testament, skal nettoformuen som hovedregel gå til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge.
Ønsker du at bestemte personer eller organisasjoner skal få verdiene dine, må du fastsette dette i et gyldig testament.
Tenk gjennom hvem du ønsker å sikre
Et testament kan være særlig viktig dersom du er samboer uten felles barn, ønsker å tilgodese noen som ikke arver etter loven, eller vil bestemme hvordan bestemte verdier skal fordeles.
Arvereglene kan få ulike konsekvenser avhengig av familieforholdene og økonomien din. Har du behov for juridisk rådgivning eller hjelp til å skrive testament, bør du kontakte en advokat.
