Hvor mye bør du sette av til buffer?

Hvor stor buffer du bør ha, avhenger av hva du eier, inntekten din og hvor du er i livet. Så mye bør du spare.

En buffer gir deg trygghet når uforutsette utgifter dukker opp – og det gjør de alltid før eller siden.

Uforutsette utgifter kan oppstå når som helst: bilen må på verksted, vaskemaskinen ryker, eller tannlegeregningen blir høyere enn forventet. Hva gjør du da? En bufferkonto gir deg muligheten til å håndtere slike utgifter uten å bruke kredittkort eller tære på andre sparepenger.

Innhold: 

Opprett bufferkonto

Hvorfor trenger du en buffer?

En buffer gjør at du står sterkere når økonomien blir utfordrende. Det kan være uventede regninger, reparasjoner eller perioder der du tjener mindre enn vanlig. Uten en økonomisk reserve kan selv mindre utgifter skape stress og føre til at du må låne penger for å dekke behovene dine. Med en bufferkonto får du et sikkerhetsnett. Rett og slett mer forutsigbarhet og muligheten til å ta gode valg – også når noe uplanlagt skjer. Det er en enkel måte å sikre at hverdagsøkonomien tåler små og store overraskelser.

Mange mangler buffer

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at omtrent en av fire husholdninger i Norge har mindre enn én måneds inntekt i bankinnskudd – altså en svært liten økonomisk buffer. Mange vil derfor få problemer dersom en uventet regning dukker opp. Nettavisen rapporterte i 2022 at én av fem nordmenn ikke ville klart en uforutsett utgift på 20 000 kroner uten å måtte låne penger.

Samtidig viser Norges Bank at rundt 15 prosent av husholdningene har liten eller ingen finansiell buffer, og dermed er ekstra sårbare i perioder med pris- og renteøkninger. I takt med høyere levekostnader og økte renter blir behovet for økonomisk handlingsrom enda tydeligere. En bufferkonto er derfor et enkelt og effektivt grep for å skape trygghet i hverdagen, om man har mulighet til å sette av noen kroner hver måned. Det trenger ikke være store beløp, men litt er alltid bedre enn ingenting.

Det er viktig å ha en buffer om noe uforutsett skulle skje

Slik bygger du opp 

Å spare til buffer er som en god vane. Her er noen råd for å komme i gang:

  1.  Få oversikt over økonomien. Se hvor pengene dine faktisk går hver måned.
  2. Sett et konkret mål. Bestem hvor stor buffer du ønsker å ha, og hvor mye du kan sette av hver måned.
  3. Spar fast. Sett opp et automatisk trekk til en egen bufferkonto. Det viktigste er å starte, selv med små beløp.
  4. Hold pengene adskilt. Ha bufferen på en egen konto, ikke på lønnskontoen.
  5. Bruk ved behov – bygg opp igjen. Hvis du må bruke av bufferen, fyll den gradvis opp igjen.

Hvor bør du plassere bufferen?

En buffer bør stå på en konto som gir deg rask tilgang til pengene når du trenger dem. Det er viktig at de ikke er så tilgjengelige at du fristes til å bruke dem på noe annet, samtidig som de ikke er utsatt for svingninger i verdi. Derfor bør bufferen ikke stå i fond eller andre spareformer som kan variere i verdi fra dag til dag.

En egen konto gjør det enklere å holde oversikt. Da sikrer du at pengene ikke blandes med løpende inntekter og utgifter. En høyrentekonto med fleksible uttak er ofte et godt valg, fordi du får rente fra første krone og slipper gebyrer når du må bruke av bufferen.

FastSpar-kontoen er et egnet alternativ i Sparebanken Øst. Da får du god rente fra første krone, mulighet for faste innskudd hver måned, og inntil seks gebyrfrie uttak i året. Det gir deg både forutsigbarhet og enkel tilgang dersom noe uventet skjer.

Justér sparingen når noe endrer seg

Sparing til buffer bør følge livssituasjonen din. Når du får barn, kjøper bolig, bytter jobb eller går av med pensjon, endres risikoen og behovet. Da bør du også justere bufferstørrelsen.

  • Ny jobb eller ustabil inntekt? Øk bufferen.
  • Har du nedbetalt lån og stabile utgifter? Du kan redusere noe.
  • Eldre bolig, bil eller hvitevarer? Planlegg for utskiftninger.

Nå er tiden for å bygge buffer

Prisvekst, høyere renter og økte boutgifter gjør at flere merker økonomien stramme seg til. Nettopp derfor er det ekstra viktig å ha penger i bakhånd. Å starte sparing på en bufferkonto, er noe du egentlig kan begynne med ved første mulighet. Det er også noe som studenter og førstegangskjøpere bør prioritere når de skal ut å fly på egenhånd. 

Har du ikke kommet i gang ennå, er dette et godt tidspunkt. Selv små, faste beløp hver måned bygger seg opp raskt når de står på en egen konto. En bufferkonto gir deg sikkerhet, handlefrihet – og ofte litt bedre nattesøvn.

Hvor mye bør du ha i buffer?

Hvor mye du bør sette av, varierer. En tommelfingerregel er å ha to til tre månedslønner oppspart, men beløpet bør tilpasses din livssituasjon. Dette er kun et estimat – og ingen regel, men under får du en pekepinn på hva det kan være greit å ha i bakhånd etter hvor du er i livet. 

  • Student - ca. 10.000 kroner
  • Ung voksen i etableringsfasen - ca. 25.000 kroner
  • Barnefamilie - ca. 50.000 kroner
  • Eneforsørger - ca. 30.000 kroner
  • Voksne/pensjonister uten barn - ca. 40.000 kroner
16. februar 2023

FastSpar – litt ekstra i bakhånd

Med FastSpar får du god rente fra første krone, og du bestemmer selv hvor mye du vil spare hver måned – minimum 100 kr og maksimalt 5.000 kr.

Kom i gang
12. september 2022
Aktuelt

Hvilken sparekonto skal du velge?

Ved å fordele sparepengene dine klokt, sikrer du økonomisk trygghet samtidig som du har litt ekstra frihet. Det lønner seg derfor å ha flere sparekontoer til ulike formål.

Finn riktig sparekonto
20. februar 2019
Spare

Se hvordan du kan spare smart

Du har sikkert hørt det før. Det er lurt å spare penger. Men hvordan skal du spare smart?

Få de beste sparetipsene