Kronikk av Anette Furunes Green, avdelingsbanksjef PM Drammen i Sparebanken Øst. Artikkelen ble først publisert i Drammens Tidende under økonomispalten «Mine Meninger»
Å tenke bærekraft gir en økonomisk boost, i tillegg til bedre samvittighet.
Men så er det i grunnen en sterk følelse å kjøpe seg noe nytt. Følelsen av å komme hjem med tre smekkfulle poser av tøy som er laget bare for deg. Eller av å komme seg i alpinbakken med helt nye ski rett fra butikken. Eller å pakke ut den nye vesken av knitrende silkepapir. Den du bestilte på nett fra England i forrige uke. Den følelsen…
Ønsker du noen å snakke med om egen økonomi?
Vi tilbyr gratis rådgivning og tips.
I verdenstoppen på forbruk
Så hender det at det kommer en liten nedtur i etterkant. Kanskje det dukker opp en liten stemme i bakhodet som hvisker at dette var kanskje ikke spesielt økonomisk av deg. Og i hvert fall ikke klimavennlig. Skulle kanskje ha tenkt meg om en ekstra gang? Burde jeg sjekket om de hadde den veska på tjenester for kjøp og salg av brukte varer, som Finn.no eller Tise først? Hver nordmann har i snitt 359 plagg i skapet og slipper ut ca. 1 tonn CO2 hvert år grunnet klærne vi bruker og kaster. Totalt ligger vi nesten på verdenstoppen i forbruk og klimagassutslipp sammen med en god del andre vestlige land. Produksjon av klær og sko står for 8% av verdens klimagassutslipp.
Hvor mye er det å spare?
Men dette er kanskje ikke noe vi tenker så mye på i hverdagen. For mange av oss handler det nok mindre om klimagassutslipp og mer om bankkontoen.
Det er naturlig at motivasjonen for gjenbruk først og fremst koker ned til kroner og øre for de aller fleste.
Forrige måned ga vi deg et lite tips om at 50 kroner på kaffe latte hver arbeidsdag fort blir 10.000 kroner som du kunne ha spart i året. Så hvor mye kan du egentlig spare på å kjøpe brukt? Sett bort ifra sparingen av dårlig samvittighet, så klart (og den skal jo naturligvis ikke undervurderes).
En familie på fire med to barn i husstanden bruker, ifølge SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) 3270 kroner på klær og sko i måneden. For hver sesong vokser barna så mye at de trenger klær i nye størrelser. Skal du kjøpe eksempelvis fem bukser og fem gensere i en vanlig kjede, må du nok ut med minst 3000 kroner per barn. Bruker du apper som tilbyr brukte klær og finner en passende «klespakke», kommer du sannsynligvis unna med 4-500 kroner per barn. Og vipps har du med to barn i huset spart 5000 kroner i en fei.
Tenkte du også at barna skulle lære seg skøyter i år? Nye barneskøyter koster minst 500 kroner, men på Finn.no kan du få tak i nesten ubrukte til en 100-lapp. For ikke å snakke om langrennsski, alpinski, sykler og sparkesykler som de stadig vokser i fra.
SIFO oppgir også at en familie på fire bruker 4960 kroner på lek og medier hver måned. Så kanskje vi skal tenke på det innhugget i budsjettet neste gang poden ønsker seg den nyeste Nintendo-en til 3500 kr? Hva med å kjøpe en brukt Nintendo Switch til 2000 kroner? Vipps, der sparte du 1500 kroner til.
Grep for lommeboken og miljøet
Så tilbake til det store bildet et lite øyeblikk. Du synes kanskje ordet «sirkulærøkonomi» høres noe søkt ut? For oss som privatpersoner handler det egentlig bare om at vi må vi ta vår del av ansvaret med forbrukermakten vi besitter. Vi må bort fra kjøp og kast i et forrykende tempo og kreve og etterspørre tilbud som handler om reparasjon og gjenbruk. Dette er effektive virkemidler for miljøet, lommeboka og samvittigheten. Det er fortsatt en god følelse å gå bort til kassen og betale for en ny og stilig genser. Men det er også en god følelse å spare miljøet og lommeboken. Trenger du egentlig plagg nummer 360 i klesskapet?
