Ta kontroll over økonomien

Vet du egentlig hva pengene dine går til i det daglige, og sparer du på en smart måte?

Det kan være mye å hente økonomisk enten det er ved å spare mer, refinansiere lån eller rett og slett gjøre små endringer i hverdagen. Du kan også spare mye penger ved å se på hva pengene brukes til hver måned, da mange småkjøp utgjør en god del i løpet av et år.

En sjekkliste

Alle bør ha en sjekkliste å gå gjennom årlig eller ved behov. Det er særlig viktig å skaffe seg oversikt over egen økonomi ved større hendelser eller livsendringer som får betydning for økonomien. Økonomi og behov endrer seg med tiden. Det kan derfor være lønnsomt for deg å ta en årlig gjennomgang av de faste kostnadene dine.

Still deg selv disse spørsmålene for å få oversikt

  • Hva betaler jeg i lån?
    • Skaff deg oversikt over lånene dine

      Har du riktig betingelser på boliglånet ditt? Har du flere lån du kan samle? Kanskje har du muligheten til å øke avdragene på lånet ditt slik at du kan betale det ned raskere?

      Ny verdivurdering etter oppussing

      Har du/dere gjort en større oppussing/renovering kan det være lurt å snakke med banken om det er smart å ta en verdivurdering.

      En verdivurdering vil kunne fastslå boligens antatte verdi i dagens marked, noe som igjen kan hjelpe deg enten du skal søke om nytt lån til oppussing, refinansiere, selge eller bare ønsker å se hva din bolig er verdt. Vurderingen kan gjøres av en megler eller en takstmann.

      Har du en kausjonist på boliglånet ditt, kan personen frigjøres hvis en ny verdivurdering viser at boligens verdi har økt.

  • Hva betaler jeg i forsikringer og er jeg godt nok dekket?
    • Ikke betal dobbelt

      Kanskje har du innboforsikring gjennom en fagforening, og kanskje jobben din dekker reiseforsikring for både deg og familien?

      Er dekningen god nok?

      Har du skaffet deg noe nytt som ikke er dekket av forsikringene du allerede har? Like viktig som det er ikke å betale på for mye, er det viktig å sørge for at man er godt nok dekket.

      Forsikre inntekten

      Har du personforsikring som dekker uførhet og død, samt barneforsikring på plass? Hvis du har barn, særkullsbarn, er samboer eller gift, bør du ha personforsikring.

      Hvis du ikke har råd til å gå ned i inntekt, bør du ha uføreforsikring.

      Før du kan kjøpe personforsikring må du levere en helseerklæring. Jo dårligere helsen din er, jo større sannsynlighet er det for at forsikringen din blir dyrere eller i verste fall avslått.

      Kjøp derfor personforsikring mens du er frisk.

      Sjekk ut de ulike forsikringene

      Barneforsikring

      En barneforsikring skal gi økonomisk hjelp til familien på kort sikt, og økonomisk støtte til barnet på lang sikt.

      Les mer om barneforsikring

      Det er lovpålagt å forsikre bilen sin, og bankene krever at boligen er forsikret dersom man har boliglån. Men det å sikre sin egen inntekt eller barnas fremtidige inntekt dersom uhellet skulle være ute, det er det ikke alle som tenker på.

  • Har jeg en bufferkonto for uforutsette utgifter?
    • Sørg for å ha litt penger i bakhånd hvis det skulle skje noe uforutsett. Dersom vaskemaskinen eller fryseren ryker, gir det deg en trygghet å vite at du har penger liggende til slike utgifter, og at du slipper å bruke kredittkort eller dyre forbrukslån. En slik konto oppretter du enkelt i nettbanken din.

      Åpne sparekonto

      Setter du opp en spareavtale med et overkommelig beløp overføres dette automatisk hver måned.

  • Sparer jeg nok – og på en smart måte?
    • Enten du sparer til hytte, båt eller en feriereise, kan det være lurt å sette opp en egen sparekonto. Det er enkelt å åpne nye kontoer i nettbanken, og du kan velge å spare i fond eller med en sparekonto. Snakk med banken om hvilken sparekonto som passer til formålet. Sparing på kontoer med høyere rente enn brukskonto er en trygg og smart måte å sette av penger på.

      Hvilken type konto du velger, er avhengig av hvor lenge du skal spare.

      BSU for deg under 34 år

      BSU er det beste valget for deg under 34 år som skal spare til egen bolig. Sparingen gir både skattefradrag og bankens beste rente, i tillegg til en god start på egenkapital til egen bolig. Sparer du 25 000 kroner på ett år (det er maksbeløpet), får du tilbake 5 000 kroner på skatten.

      Pengene du sparer, må brukes til fremtidig boligkjøp eller nedbetaling av boliglån.

      Banksparing eller fond

      Kanskje du ønsker å komme i gang med en egen sparekonto for barnet/barna? En sparekonto for barn er for barn i alderen 0–15 år. Her kan sparing i fond være et godt alternativ da en slik sparing ofte er langsiktig.

  • Har jeg en god plan for pensjonssparingen min?
    • Hele 3 av 10 sjekker ikke pensjonen sin fordi de stoler på arbeidsgiver. Det viser en fersk undersøkelse foretatt av Frende Forsikring. Samtidig har én million ansatte den dårligste pensjonsavtalen loven tillater, med to prosent sparing. Skaff deg derfor oversikt, begynn å spar så raskt som mulig – gjerne i fond – for å gi deg selv en god pensjonisttilværelse.

      Start pensjonssparing så tidlig som mulig

      Pensjonen fra arbeidsgiver og stat er for mange ikke nok, så sørg for å få mest mulig ut av sparingen din. Jo tidligere du begynner å spare, jo mer fleksibel vil du være rent økonomisk. Ideelt sett bør du begynne å tenke på pensjonssparing når BSU-kontoen er fylt opp eller brukt på bolig. Med andre ord bør du begynne å spare til pensjon i trettiårene, selv om det høres tidlig ut for mange.

      Det finnes flere måter å spare til pensjon på, og banken hjelper deg gjerne med å finne den løsningen som passer best for deg.

      Kom igang med pensjonssparing

  • Har jeg oversikt over hva jeg bruker pengene på?
    • Gul lapp med regnestykkeVet du egentlig hva du bruker pengene dine på i det daglige? Sett opp et budsjett og få et bedre overblikk over hva pengene dine/deres brukes til. Når du har satt opp budsjettet ditt kan du fort komme over poster hvor du bruker mer penger per måned enn du var klar over.

      Ta en ekstra titt på utgiftspostene dine for å se om det er mulig å spare inn noen steder.

      Eksempler på hva du kan se på:

      • Bruker du medlemskapet ditt i treningsstudio?
        Sjekk om du kan fryse medlemskapet ditt en periode og kanskje trene utendørs.
      • Se gjennom alle abonnement du har – Netflix, HBO, aviser, blader mm. Trenger du alle?
      • Kjøper du ofte lunsj eller kaffe? Det kan være mye penger å spare på å ta med lunsj hjemmefra.
      • Prøv å handle mat en gang i uken istedenfor små handling hver dag.
      • Kjøp brukt istedenfor nytt. Da sparer du både for deg selv og miljøet.
      • Se over dine forsikringer og vurdere om det er noe du mangler eller eventuelt om du har flere forsikringer som dekker det samme.
      • Har du boliggjeld er det gjerne det som er den høyeste månedlige utgiften din.
        Ved å forlenge eller forkorte nedbetalingstid kan du få et helt nytt kostnadsbilde.

Lag et budsjett

Ta med alle de faste inntektene og utgiftene. Med små grep kan du kanskje spare litt penger.

Dette bør du ha med i et budsjett:

  • Husleie/boliglån
  • Forsikringer
  • Strøm
  • Kommunale avgifter
  • Mobil og internett
  • TV og streaming
  • Mat og husholdningsartikler
  • Transport
  • Barnehage/SFO/Studier
  • Fritidsaktiviteter
  • Klær
  • Utgifter til hytte/båt/campingvogn/bobil
  • Inntekter (lønn, studielån, foreldrepenger, barnebidrag, leieinntekter osv. )

Sett opp et sparemål

Ser du nå at du klarer å avse noen kroner til sparing hver måned, vil ikke veien bli så lang til du får realisert drømmereisen, pusset opp huset eller rett og slett bare spare til en buffer.

Gjør et lite eksperiment, sett opp hva drømmereisen vil koste og del det på hvor mye du klarer å spare i måneden. Da vil du finne ut hvor lang tid du må spare for å oppnå målet.

Har du ikke noe spesielt mål for sparingen kan litt ekstra penger på kontoen være greit å ha i tilfelle noe uforutsett skulle skje. Gjør det til en konkurranse med deg selv. De neste månedene kan du følge med på budsjettet og sammenligne med hva du virkelig har brukt. Kanskje du kan spare enda mer!

Finn motivasjon ved å sette deg et mål og lykke til med planleggingen.

Det er godt for deg og lommeboken!

Ønsker du å snakke med oss om din økonomi?

Våre dyktige rådgivere hjelper deg gjerne med å finne løsninger som passer best for deg og din familiesituasjon.

Bli kontaktet

Teksten er hentet fra et intervju med Avdelingsbanksjef i Sparebanken Øst, Anette F. Green, for magasinet Verdier.