Hvor mye kan jeg låne?

Spørsmålet om hvor mye penger man kan låne er basis for alle videre søk når man skal finne seg et sted å bo.

Hvor mye kan jeg låne? Enten det er et hus, leilighet eller hytte, er dette avgjørende for hvilke salgsobjekt det er realistisk å se på. Der greit å drømme og ha noe å strekke seg etter om man har godt tid på boligjakten, men ofte er det sånn at vi gjerne vil sette i gang med det samme.

I denne artikkelen har vi samlet informasjon og råd om hvor mye du kan låne når du skal kjøpe bolig, under gitte forutsetninger.

Hvor mye kan jeg låne?
Hvor mye kan jeg låne til sekundærbolig
Sikkerhet i bolig
Hvordan kan jeg samle lånene mine?
Hvordan kan jeg låne med medlåntaker
Hvor mye kan jeg låne i forhold til inntekt?
Hvor mye kan jeg låne med leieinntekter?
Hvor mye kan jeg låne som pensjonist?
Hvor mye kan jeg låne som enslig?
Hvor mye kan jeg låne uten fast jobb?
Hvor mye kan jeg låne som student med studielån?
Hvor mye kan jeg låne som student med BSU?
Hvor mye egenkapital trenger jeg?
Hva skjer med lånet ditt når du skiller deg?
Pant i bolig
Hva skjer med lånet ved dødsfall?
Hvordan søker jeg om boliglån?
Hvorfor må jeg ha finansieringsbevis?
Hvordan få raskere svar på lånesøknaden?

Hvor mye kan jeg låne?

Alle sertifiserte långivere er underlagt strenge krav fra myndighetene. Dette skal sikre begge parter i en lånesituasjon, og forhindre at du tar opp mer lån enn du kan betjene. Boliglånsforskriftene har klare minstekrav til belåningsgrad, gjeldsgrad og inntekt og regulerer også andre aspekter ved boliglån. Denne forskriften legges til grunn når banken gjør sin vurdering av lånesøknader.

Det er din totale livssituasjon som angir hvor mye du kan låne. Banker og finansinstitusjoner vil vurdere lånesøknader ulikt, men i hovedsak avhenger hvor mye du kan låne av disse fire elementer:

  • hvor mye du har i inntekt
  • hvor store utgifter du har
  • hvor mye du har i egenkapital
  • hvor mye gjeld du har totalt sett

Om du skal låne alene eller sammen med noen, vil dette helt klart ha stor innvirkning på hvor mye du kan få i boliglån. Se derfor på rådene våre med dette i bakhodet.

Inntekt

Tommelfinger-regelen sier at du kan låne 5 ganger så mye som du og eventuelt den du skal låne sammen med har i inntekt. Når du sender inn en lånesøknad til banken innhenter vi informasjon om inntekten din gjennom Altinn, etter at du gir ditt samtykke. Det vil si at det ikke lenger er nødvendig å fremlegge dokumentasjon på vanlig inntekt slik det tidligere har vært. Vi må allikevel i noen tilfeller innhente arbeidskontrakt, og har du inntekt fra næring eller leieinntekter må vi må innhente det.

Utgifter

Har du høye faste månedlige kostnader til slikt som bil, båt, hytte eller barn, vil det ha innvirkning på betjeningsevnen din i forhold til de utgiftene et nytt lån vil medføre. Bankene plikter å undersøke om du har en ryddig økonomi, betaler regningene dine i tide, og at du ikke har inkassokrav eller betalingsanmerkninger. Høye månedlige utgifter vil derfor spille en rolle på beløpet du kan låne.

Når banken vurderer din betjeningsevne (inntekt målt opp mot utgifter) vil de per i dag beregne at du vil klare en 5% poengs økning av renten. Dette gjør vi for å være sikker på at økonomien din tåler en økning av renten på lånet du er i ferd med å oppta.

Egenkapital

Det kreves minst 15% i egenkapital for å få lån til hus eller leilighet. Jo høyere % egenkapital du har jo lavere rente kan du få på lånet, men kun inntil en viss grense. Egenkapital er penger du har spart eller fått, men det kan også være verdien av huset du eier i dag, hvis du tenker på å selge og flytte til ny bolig. Boligsparing for ungdom (BSU) er ofte den første egenkapitalen man sparer opp og bruker til boligformål. Et huskjøp innebærer bruk av egenkapital i tillegg til et lån. Størrelsen på lånet, sett opp mot verdien på boligen er utgangspunkt for belåningsgrad.

Gjeld

All gjeld du har registreres i et sentralt register www.gjeldsregisteret.no. Denne gjeldsoversikten vil danne grunnlag for hvor mye mer gjeld du kan tåle. Husk at også kredittkort-grenser/ramme regnes som gjeld, så har du kredittkort du ikke bruker, kan du si de opp og dermed redusere den totale gjelden din.

Bankene følger Boliglånforskriftene og i Paragraf 4 står det klart og tydelig: Den totale gjelden du har forpliktet deg til skal ikke overstige 5 ganger bruttoinntekt. I en beregning av belåningsgrad vil all din gjeld, blant annet andel fellesgjeld, sameiegjeld og kredittkortrammer hensyntas. Ved opptak av lån vil belåningsgrad spille en stor rolle på hvilken rente du vil få.

Hvor mye lån du kan ha er også avhengig av om du er alene om lånet og hvilken sikkerhet i form av fast eiendom som du kan stille for et eventuelt lån.

Budsjett

Det første du må gjøre før du søker om boliglån er å ta en titt på forbruket ditt, hvor mye har du til overs på slutten av en måned, hvor mye sparer du og hva bruker du egentlig pengene dine på. På den måten vil du få bekreftet hvor mye du kan tåle å betale på et lån.

Vi bruker ofte SIFO budsjett når vi skal hjelpe en kunde med å beregne sine utgifter. Du kan sette opp et budsjett basert på bevegelsene i nettbanken din de siste månedene, da vil du få oversikt over ditt eget forbruk. Noe å tenke på når du vurderer å kjøpe bolig er at du må være forberedt på diverse uforutsette utgifter. Legg av penger i budsjettet til et buffer, det vil du være takknemlig for den dagen vaskemaskinen ryker eller taket ditt plutselig er lekk.

Dette må huske på når du skal sette opp et budsjett

Lånekalkulator

For å finne frem til hvor mye et lån koster i måneden kan du prøve vår lånekalkulator. Her legger du inn hva boligen koster (markedsverdi), egenkapitalen din, og hva du trenger å låne. I tillegg angir du hvor lang nedbetalingstid du ønsker. Du kan justere alle beløp ved å dra i pilene og slik vil du se endring i kostnad per måned. Med en lånekalkulator kan du få en pekepinn på hvor mye du kan låne i forhold til boligens verdi og hva du har av egenkapital å legge i prosjektet og ikke minst hva det vil koste deg.

Prøv lånekalulator

Når du har brukt lånekalkulatoren for å regne ut hvor mye lån du trenger og hva det koster, vil du få se en nedbetalingsplan som viser hvor mye du må betale på lånet gjennom hele låneperioden. Først vises den månedlige kostnaden, og deretter årlig kostnad.

Les mer om nedbetalingsplan

Finansieringsbevis

Vær smart og søk banken om Finansieringsbevis før du drar på visning. Med et finansieringsbevis i lommen kan du legge inn bud når du finner noe du liker og som passer til din lommebok. Eiendomsmeglere har nemlig ikke lov til å godta et bud uten at du har finansieringen i orden, og en budrunde kan fort være over om du må vente på finansieringsbevis. Et finansieringsbevis gir deg en pekepinn på hvor mye du kan få i lån fra banken- Det er gyldig i tre måneder, og kan fornyes.

Søk om finansieringsbevis

Hvor mye kan jeg låne til sekundærbolig

En sekundærbolig er en bolig du ikke selv skal bo fast i. Det kan være en pendlerleilighet, utleiebolig eller en helårsbolig som du bruker som fritidseiendom. Minstekrav til egenkapital for sekundærbolig er 75%, (85% for primærbolig), bortsett fra Oslo hvor kravet er 60% (grunnet press i boligmarked). Lån til sekundærbolig sees i sammenheng med all annen type gjeld du har (lån i primærbolig, kredittkort rammer osv), og din totale gjeld kan ikke overstige 5 ganger din/husholdningens brutto inntekt.

Noe du bør tenke på før du går til anskaffelse av en sekundærbolig er at skattereglene er ulike i forhold til en primærbolig. Blant annet er likningsverdien høyere på sekundærboliger og det må i tillegg betales skatt (p.t. 22 %)av leieinntekter (dog fratrukket utgifter til vedlikehold, kommunale avgifter og forsikringer blant annet).

Noen foreldre kjøper en sekundærbolig slik at barna kan bruke denne under studietid eller som hjelp til å komme inn på boligmarkedet. Da er det greit å ha i bakhodet at du kun kan ha 5 ganger brutto inntekt i totalgjeld.

Søker man om lån til sekundærbolig gjelder de samme regler som for primærbolig, og det følger samme lånesøknadsprosess. Eneste forskjell er at formål med lån skal være lån til sekundærbolig.

Søk om lån

Sikkerhet i bolig

Når du skal ta opp lån dukker det ofte opp begreper som sikkerhet i bolig eller pant i bolig. Sikkerhet i bolig handler om at banken tar en risiko når de låner ut penger. Vi må derfor ha en sikkerhet for utlånet slik at vi kan få dekket inn et eventuelt tap om du ikke klarer å betjene lånet. Med dette i betingelsene minimere vi risikoen for å tape penger og det gir oss mulighet til å få noe tilbake dersom lånet blir misligholdt. Mislighold betyr i korte trekk at du ikke betaler ned lånet ditt i henhold til den avtalen som er inngått.

Når banken tar sikkerhet i boligen vil det i ytterste konsekvens bety at banken kan selge boligen din dersom du ikke klarer å opprettholde nedbetalingen av lånet ditt. Kommer du i en situasjon som gjør at du vil ha problemer med å betale på lånet i en periode er det derfor viktig at du tar kontakt med banken din slik at dere kan finne en løsning som er til det beste for begge parter. Det kan innebære avdragsfrihet en periode, eller å øke nedbetalingstid slik at den månedlige kostnaden blir lavere.

Les mer om de forskjellige begrepene

Hvordan kan jeg samle lånene mine?

Noen lån er dyrere å ha enn andre og det er på grunn av at renten som gis på forskjellige lån er knyttet til sikkerhet. Jo høyere sikkerhet, jo lavere er renten din. For eksempel er forbrukslån vesentlig dyrere å ha enn et boliglån.

Dersom du har flere små lån kan du ta kontakt med banken for å høre om det vil være mulig å refinansiere. Refinansiere betyr egentlig at du tar opp et nytt lån for å betale ned andre lån. På den måten får du samlet lånene dine på ett sted. Det kan lønne seg dersom du har for eksempel billån i en annen bank enn boliglånet ditt, og i tillegg har forbrukslån. Ved refinansiering vil du da kunne inkludere de mindre lånene i boliglånet ditt og således kun ha et lån å tenke på. Du vil muligens da oppnå en lavere rente enn om du har lån flere steder. Et viktig element her er belåningsgrad som vi har nevnt tidligere. En annen fordel ved å samle flere lån til et er at du unngår små lån med lav sikkerhet og dermed høy rente. Best rente får du ved boliglån da det utgjør lav risiko for banken. Oversikt over din totale gjeld er samlet i et gjeldsregister. Merk at dersom du har flere kredittkort, vil den rammen du har på kredittkortene legges til din totale gjeld. Gå derfor gjennom kredittkortene dine og se om du har behov for alle.

Ta kontroll over økonomien din

Hvordan kan jeg låne med medlåntaker

Hvis du skal kjøpe bolig sammen med en annen person vil en av dere stå registrert som hovedlåntaker og den andre som medlåntaker. Dere er begge ansvarlig for at lånet blir tilbakebetalt og deler dette ansvaret gjennom hele låneperioden.

Når du skal ta opp lån med en medlåntaker må dere til sammen tilfredsstille kravene for å kunne få lån fra banken.

Det vil si at dere

  • til sammen må ha minst 15% egenkapital i forhold til kjøpesummen, samt penger til å dekke omkostninger og gebyrer (dokumentavgift og tinglysningsavgift) som kommer i tillegg ved kjøp av bolig
  • sammen må ha høy nok inntekt til å kunne betjene den summen dere søker om
  • må vise banken at dere er og har vært gode betalere over tid.
    Dere vil ikke få innvilget et lån til bolig dersom en av dere har betalingsanmerkninger, hatt mange overtrekk på konto, misbrukt bankkortet deres eller på andre måter viser at dere ikke er gode betalere.

Dersom forholdet til medlåntaker opphører må medlåntaker kjøpes ut av lånet.

Søk om lån

Hvor mye kan jeg låne i forhold til inntekt?

Når du skal låne penger til bolig fra en bank, vil inntekten din være førende for hvor mye penger banken kan låne til deg. Dette er for å sikre deg mot å ta opp et lån som er større enn du kan klare å betjene. Det er også en forsikring for bank for at de skal få tilbake pengene de låner ut til deg. Banken vil i sine utregninger ta hensyn til både inntektene og utgiftene dine. Dette for å på best mulig vis beregne et lånebeløp som legger til grunn at renten kan gå opp i løpet av låneperioden. I Norge er det en fast regel på at man kan ta opp lån som er maksimalt fem ganger inntekten.

Hvor mye kan jeg låne med leieinntekter?

Kjøper man for eksempel et hus med sokkel-leilighet til utleie eller en separat sekundærbolig til å leie ut, kan inntekter fra denne utleien tas med som inntektsgrunnlag når banken skal vurdere lånesøknaden. Dette kan gjøre at lånet du får blir høyere enn med kun vanlig arbeidsinntekt. Ved skattefrie leieinntekter i egen bolig kan du ta med 90% av brutto inntekter, mens ved skattepliktige leieinntekter medtas 100% av brutto inntekter.

Eier du en bolig, og har en samboer som ikke eier leiligheten sammen med deg, kan du beregne leieinntekter fra denne samboeren som tilleggsinntekt til din egen arbeidsinntekt.

Hvor mye kan jeg låne som pensjonist?

Som pensjonist vil din årlige inntekt være summen av pensjon fra offentlig og privat pensjonssparing. Det er dette som skal legges til grunn ved en lånesøknad. Har du eller din arbeidsgiver spart til privat pensjonsordning vil du få mer utbetalt enn folketrygdens utbetaling, men du vil mest sannsynlig få redusert inntekt i forhold til det du hadde da du var i arbeid. Det vil gjøre at din betjeningsevne reduseres, dersom du har opprettholdt det samme utgifts nivået vel å merke.

Som for alle andre låntakere er det er din totale livssituasjon som angir hvor mye du kan låne. Banker og finansinstitusjoner vil vurdere lånesøknader ulikt, men i hovedsak avhenger hvor mye du kan låne av disse fire elementer:

  • hvor mye du har i inntekt
  • hvor store utgifter du har
  • hvor mye du har i egenkapital
  • hvor mye gjeld du har totalt sett

Om du skal låne alene eller sammen med noen, vil dette helt klart ha stor innvirkning på hvor mye du kan få i boliglån. Se derfor på rådene våre med dette i bakhodet. Noen låneprodukter er aldersbasert, se derfor nøye på vilkårene på det lånet du søker på.

  • Inntekt
    • Tommelfinger-regelen sier at du kan låne 5 ganger så mye som du og eventuelt den du skal låne sammen med har i pensjon. Når du sender inn en lånesøknad til banken innhenter vi informasjon om dette gjennom Altinn, etter at du gir ditt samtykke. Det vil si at det ikke lenger er nødvendig å fremlegge dokumentasjon på pensjonen slik det tidligere har vært.

  • Utgifter
    • Har du høye faste månedlige kostnader til slikt som bil, båt eller hytte vil det ha innvirkning på betjeningsevnen din i forhold til de utgiftene et nytt lån vil medføre. Bankene plikter å undersøke om du har en ryddig økonomi, betaler regningene dine i tide, og at du ikke har inkassokrav eller betalingsanmerkninger. Høye månedlige utgifter vil derfor spille en rolle på beløpet du kan låne.

      Når banken vurderer din betjeningsevne (inntekt målt opp mot utgifter) vil de alltid beregne at du må klare en 5% poengs økning av renten. Dette gjør man for å være sikker på at økonomien din tåler en økning av renten på lånet du er i ferd med å oppta.

  • Egenkapital
    • Det kreves minst 15% i egenkapital for å få lån til hus eller leilighet. Jo høyere % egenkapital du har jo lavere rente kan du få på lånet, men kun inntil en viss grense. Egenkapital er penger du har spart eller fått, men det kan også være verdien av huset du eier i dag, hvis du tenker på å selge og flytte til ny bolig. Et huskjøp innebærer bruk av egenkapital i tillegg til et lån. Størrelsen på lånet, sett opp mot verdien på boligen er utgangspunkt for belåningsgrad.

      Har du nådd pensjonsalder er det sannsynlig at du har en bolig hvor lånet mer eller mindre er nedbetalt. Hvis det er tilfelle kan denne boligens verdi, fratrukket eventuell restgjeld legges inn som din egenkapital hvis du ønsker å flytte til en mer lettstelt leilighet. Verdien av boligen din kan derfor brukes som egenkapital og du vil da sannsynligvis ikke ha behov for maksimalt lån, og kan få lån med en lavere belåningsgrad.

  • Gjeld
    • All gjeld du har registreres i et sentralt register www.gjeldsregisteret.no. Denne gjeldsoversikten vil danne grunnlag for hvor mye mer gjeld du kan tåle. Husk at også kredittkort-grenser/ramme regnes som gjeld, så har du kredittkort du ikke bruker, kan du si de opp og dermed redusere den totale gjelden din.

      Bankene følger Boliglånforskriftene og i Paragraf 4 står det klart og tydelig: Den totale gjelden du har forpliktet deg til skal ikke overstige 5 ganger bruttoinntekt. I en beregning av belåningsgrad vil all din gjeld, blant annet andel fellesgjeld, sameiegjeld og kredittkortrammer hensyntas. Ved opptak av lån vil belåningsgrad spille en stor rolle på hvilken rente du vil få.

      >Hvor mye lån du kan ha er også avhengig av om du er alene om lånet og hvilken sikkerhet i form av fast eiendom som du kan stille for et eventuelt lån.

Hvor mye kan jeg låne som enslig?

Uansett om du er enslig, samboer eller gift er det de samme elementene som ligger til grunn for beregning av hvor mye lån du kan ta opp. Slik at dersom du alene skal ta opp et lån, vil det være din inntekt, dine utgifter og din gjeld som legges til grunn. Egenkapitalkravet på minimum 15% kan for mange bli vanskelig om man ikke har spart jevnlig opp gjennom årene.

Banker og finansinstitusjoner vil vurdere lånesøknader ulikt, men i hovedsak avhenger hvor mye du kan låne av disse fire elementer:

  • hvor mye du har i inntekt
  • hvor store utgifter du har
  • hvor mye du har i egenkapital
  • hvor mye gjeld du har totalt sett

  • Inntekt
    • >Tommelfinger-regelen sier at du kan låne 5 ganger så mye som du har i inntekt. Når du sender inn en lånesøknad til banken innhenter vi informasjon om inntekten din gjennom Altinn, etter at du gir ditt samtykke. Det vil si at det ikke lenger er nødvendig å fremlegge dokumentasjon på inntekt slik det tidligere har vært.

  • Utgifter
    • Har du høye faste månedlige kostnader til slikt som bil, båt, hytte eller barn, vil det ha innvirkning på betjeningsevnen din i forhold til de utgiftene et nytt lån vil medføre. Bankene plikter å undersøke om du har en ryddig økonomi, betaler regningene dine i tide, og at du ikke har inkassokrav eller betalingsanmerkninger. Høye månedlige utgifter vil derfor spille en rolle på beløpet du kan låne. Får du barnebidrag kan dette også regnes som inntekt inntil barnet fyller 17 år.

      Når banken vurderer din betjeningsevne (inntekt målt opp mot utgifter) vil de alltid beregne at du må klare en 5% poengs økning av renten. Dette gjør man for å være sikker på at økonomien din tåler en økning av renten på lånet du er i ferd med å oppta.

  • Egenkapital
    • Det kreves minst 15% i egenkapital for å få lån til hus eller leilighet. Jo høyere % egenkapital du har jo lavere rente kan du få på lånet, men kun inntil en viss grense. Egenkapital er penger du har spart eller fått, men det kan også være verdien av huset du eier i dag, hvis du tenker på å selge og flytte til ny bolig. Et huskjøp innebærer bruk av egenkapital i tillegg til et lån. Størrelsen på lånet, sett opp mot verdien på boligen er utgangspunkt for belåningsgrad.

  • Gjeld
    • All gjeld du har registreres i et sentralt register www.gjeldsregisteret.no. Denne gjeldsoversikten vil danne grunnlag for hvor mye mer gjeld du kan tåle. Husk at også kredittkort-grenser/ramme regnes som gjeld, så har du kredittkort du ikke bruker, kan du si de opp og dermed redusere den totale gjelden din.

      Bankene følger Boliglånforskriftene og i Paragraf 4 står det klart og tydelig: Den totale gjelden du har forpliktet deg til skal ikke overstige 5 ganger bruttoinntekt. I en beregning av belåningsgrad vil all din gjeld, blant annet andel fellesgjeld, sameiegjeld og kredittkortrammer hensyntas. Ved opptak av lån vil belåningsgrad spille en stor rolle på hvilken rente du vil få.

      Hvor mye lån du kan ha er også avhengig hvilken sikkerhet i form av fast eiendom som du kan stille for et eventuelt lån. Det er mulig å ta sikkerhet i annen eiendom enn det du skal kjøpe. For eksempel hytte eller om du har et familiemedlem som er villig til å la deg får ta sikkerhet i deres bolig.

Hvor mye kan jeg låne uten fast jobb?

Når man har behov for å låne penger til bolig er inntekt en vesentlig faktor. Inntektsgrunnlaget tar utgangspunkt i personinntekt fra skattemeldingen, og har du ikke fast jobb kan denne inntekten være lav eller ustabil. Mottar du trygd eller annen fast støtte fra NAV vil dette regnes som inntekt.

Som personinntekt kan man også regne med leieinntekter. Har du for eksempel et hus med egen utleiedel vil du ved skattefrie leieinntekter i egen bolig kunne ta med 90% av brutto inntekter, mens ved skattepliktige leieinntekter medtas 100 % av brutto inntekter. Lønnsinntekt fra vikariater / midlertidige ansettelser/konsulentoppdrag kan også telle med, men da må det kunne vises til f.eks. varighet på ansettelseskontrakten, og at inntekten har vært gjentagende over en viss tid og at det er sannsynlig at de vil fortsette på samme nivå også fremover.

Personinntekt kan som sagt være både lønn, trygd og pensjon. Et unntak er arbeidsavklaringspenger. AAP er kun en midlertidig inntekt som kan trekkes tilbake igjen, og inntekt i forhold til lån skal ha langsiktig varighet. Barnebidrag kan regnes som personinntekt (inntil barnet fyller 17 år). Andre tidsbegrensede trygder som overgangsstønad/hjelpestønad/grunnstønad/ økonomisk sosialhjelp regnes normalt sett ikke som inntekt.Dersom lånesøker er under omskolering kan det gjøres en vurdering av om tilskudd/støtte under skolegang som tilsvarer det som kan forventes i lønn etter studietiden.

Er man ung og ikke har fast jobb kan det være aktuelt å undersøke om noen kan kausjonere, dvs. stille med sikkerhet i annen bolig for deg. Et eksempel på dette er foreldre som stiller sin egen bolig i sikkerhet når barna skal studere eller etablere seg for første gang.

Foreldre eller andre omsorgspersoner kan også stille som medlåntaker og være ansvarlig for deler av lånet og kostnadene knyttet til det.

Også når du er uten fast jobb er det er din totale livssituasjon som angir hvor mye du kan låne.

Det er din totale livssituasjon som angir hvor mye du kan låne. Banker og finansinstitusjoner vil vurdere lånesøknader ulikt, men i hovedsak avhenger hvor mye du kan låne av disse fire elementer:

  • hvor mye du har i inntekt
  • hvor store utgifter du har
  • hvor mye du har i egenkapital
  • hvor mye gjeld du har totalt sett

Om du skal låne alene eller sammen med noen, vil dette helt klart ha stor innvirkning på hvor mye du kan få i boliglån. Se derfor på rådene våre med dette i bakhodet.

  • Inntekt
    • Tommelfinger-regelen sier at du kan låne 5 ganger så mye som du og eventuelt den du skal låne sammen med har i inntekt. Når du sender inn en lånesøknad til banken innhenter vi informasjon om inntekten din gjennom Altinn, etter at du gir ditt samtykke. Det vil si at det ikke lenger er nødvendig å fremlegge dokumentasjon på inntekt slik det tidligere har vært.

  • Utgifter
    • Har du høye faste månedlige kostnader til slikt som bil, båt, hytte eller barn, vil det ha innvirkning på betjeningsevnen din i forhold til de utgiftene et nytt lån vil medføre. Bankene plikter å undersøke om du har en ryddig økonomi, betaler regningene dine i tide, og at du ikke har inkassokrav eller betalingsanmerkninger. Høye månedlige utgifter vil derfor spille en rolle på beløpet du kan låne.

      Når banken vurderer din betjeningsevne (inntekt målt opp mot utgifter) vil de alltid beregne at du må klare en 5% poengs økning av renten. Dette gjør man for å være sikker på at økonomien din tåler en økning av renten på lånet du er i ferd med å oppta.

  • Egenkapital
    • Det kreves minst 15% i egenkapital for å få lån til hus eller leilighet. Jo høyere % egenkapital du har jo lavere rente kan du få på lånet, men kun inntil en viss grense. Egenkapital er penger du har spart eller fått, men det kan også være verdien av huset du eier i dag, hvis du tenker på å selge og flytte til ny bolig. Boligsparing for ungdom (BSU) er ofte den første egenkapitalen man sparer opp og bruker til boligformål. Et huskjøp innebærer bruk av egenkapital i tillegg til et lån. Størrelsen på lånet, sett opp mot verdien på boligen er utgangspunkt for belåningsgrad.

  • Gjeld
    • All gjeld du har registreres i et sentralt register www.gjeldsregisteret.no. Denne gjeldsoversikten vil danne grunnlag for hvor mye mer gjeld du kan tåle. Husk at også kredittkort-grenser/ramme regnes som gjeld, så har du kredittkort du ikke bruker, kan du si de opp og dermed redusere den totale gjelden din.

      Bankene følger Boliglånforskriftene og i Paragraf 4 står det klart og tydelig: Den totale gjelden du har forpliktet deg til skal ikke overstige 5 ganger bruttoinntekt. I en beregning av belåningsgrad vil all din gjeld, blant annet andel fellesgjeld, sameiegjeld og kredittkortrammer hensyntas. Ved opptak av lån vil belåningsgrad spille en stor rolle på hvilken rente du vil få.

      Hvor mye lån du kan ha er også avhengig av om du er alene om lånet og hvilken sikkerhet du kan stille for et eventuelt lån. Når banken vurderer din betjeningsevne vil de alltid bli beregne at du må klare en 5% poengs økning av renten. Dette gjør man for å være sikker på at økonomien din tåler en økning av renten på lånet du er i ferd med å oppta.

Hvor mye kan jeg låne som student med studielån?

Er du student og skal kjøpe bolig må du sørge for å møte kravene som stilles for å kunne få boliglån fra banken.Du må ha Inntekt – tommelfinger-regelen sier 5 gangerså mye lån som du/husholdningen har i inntekt. Studenter (ungdom) kan vurderes ut fra utbetaling fra Lånekassen og eventuell ekstrajobb. En avgjørende faktor kan også være hvor flink du som student har vært til å spare penger. Kan du vise til at du har spart jevnlig til tross for at du har hatt lav inntekt i studietiden, kan det være en indikasjon på at du er en god betaler og har betalingsvilje. Der banken er i tvil om du kan betjene et lån vil dette være avgjørende.

Noen foreldre har mulighet til å gi sine barn hjelp til å komme inn på boligmarkedet. Det kan være i form av pengegave til dekning av egenkapital, som medlåntaker eller kausjonist.

Som student er det forventet at du skal få høyere inntekt når du begynne å jobbe ved studieslutt. Det kan derfor være mulig å få en forelder til å være medlåntaker, dvs betale noe av de månedlige kostnadene inntil du selv klarer å betjene lånet når du har fått jobb. Når du klarer å betale lånet selv, kan medlåntaker løses fra sine forpliktelser. Dette er en mulighet dersom du har flere søsken og foreldre ønsker å gjøre likt for alle. Det er ikke like lett å være kausjonist for alle sine barn da foreldrenes gjeld kanskje vil overstige tillatt gjeldsgrad.

Les mer her dersom du er førstegangskjøper

Hvor mye kan jeg låne som student med BSU?

Pengene du har spart i BSU kan du bruke som egenkapital. Har du imidlertid nok penger i banken til å dekke egenkapitalen kan du også gjøre en avtale om at lånet ditt skal trekkes fra BSU kontoen inntil din. Hvis du for eksempel har spart opp full pott i BSU som er 300.000 kroner, vil du med en lånekostnad på 10.000 kroner i måneden kunne betale fra BSU i 2,5 år frem i tid. Er du student vil du kanskje være ferdig utdannet og i fast jobb innen den tid, noe som kan påvirke vurdering av lånesøknaden din.

Det er også her hele livssituasjonen din som er avgjørende for hvor mye du kan få i lån. Se punktet over for hvor du kan låne som student.

Slik kjøper du din første bolig

Hvor mye egenkapital trenger jeg?

Skal du kjøpe ny bolig er det visse krav som må innfris for at banken skal kunne gi deg et lån. I Norge er det lovpålagt å ha minimum 15 % av kjøpesummen i egenkapital.

Det betyr at dersom du skal kjøpe en leilighet til 2 millioner kroner må du ha spart opp 300.000 kroner i egenkapital på forhånd. I tillegg vil det være en del omkostninger av ulik art knyttet til et boligkjøp, det er kostnader som dokumentavgift, tinglysningsavgift og gebyrer. Summen av disse ekstrakostnadene regnes ikke i egenkapitalen og du må ha disse pengene i tillegg til de 15 % med egenkapital.

Du kan lese mer om egenkapital her

  • Inntekt
    • Tommelfinger-regelen sier at du kan låne 5 ganger så mye som du og eventuelt den du skal låne sammen med har i inntekt. Når du sender inn en lånesøknad til banken innhenter vi informasjon om inntekten din gjennom Altinn, etter at du gir ditt samtykke. Det vil si at det ikke lenger er nødvendig å fremlegge dokumentasjon på inntekt slik det tidligere har vært.

  • Utgifter
    • Har du høye faste månedlige kostnader til slikt som bil, båt, hytte eller barn, vil det ha innvirkning på betjeningsevnen din i forhold til de utgiftene et nytt lån vil medføre. Bankene plikter å undersøke om du har en ryddig økonomi, betaler regningene dine i tide, og at du ikke har inkassokrav eller betalingsanmerkninger. Høye månedlige utgifter vil derfor spille en rolle på beløpet du kan låne.

      Når banken vurderer din betjeningsevne (inntekt målt opp mot utgifter) vil de alltid beregne at du må klare en 5% poengs økning av renten. Dette gjør man for å være sikker på at økonomien din tåler en økning av renten på lånet du er i ferd med å oppta.

  • Egenkapital
    • Det kreves minst 15% i egenkapital for å få lån til hus eller leilighet. Jo høyere % egenkapital du har jo lavere rente kan du få på lånet, men kun inntil en viss grense. Egenkapital er penger du har spart eller fått, men det kan også være verdien av huset du eier i dag. Et huskjøp innebærer bruk av egenkapital i tillegg til et lån. Størrelsen på lånet, sett opp mot verdien på boligen er utgangspunkt for belåningsgrad.

  • Gjeld
    • All gjeld du har registreres i et sentralt register www.gjeldsregisteret.no. Denne gjeldsoversikten vil danne grunnlag for hvor mye mer gjeld du kan tåle. Når man er blitt alene etter en skilsmisse, vil gjeldsbildet også være forandret. Husk at også kredittkort-grenser/ramme regnes som gjeld, så har du kredittkort du ikke bruker, kan du si de opp og dermed redusere den totale gjelden din.

      Bankene følger Boliglånforskriftene og i Paragraf 4 står det klart og tydelig: Den totale gjelden du har forpliktet deg til skal ikke overstige 5 ganger bruttoinntekt. I en beregning av belåningsgrad vil all din gjeld, blant annet andel fellesgjeld, sameiegjeld og kredittkortrammer tas hensyn til. Ved opptak av lån vil belåningsgrad spille en stor rolle på hvilken rente du vil få.

      Hvor mye lån du kan ha er også avhengig av hvilken sikkerhet i form av fast eiendom som du kan stille for et eventuelt lån. Er det barn med i bildet vil barnebidrag inntil barnet fyller 17 år kunne regnes som inntekt. Din andel av barnebidraget er avhengig av omsorgsandelen.

      Søk boliglån

Hva skjer med lånet ditt når du skiller deg?

Ved et samlivsbrudd er det mange saker som må tas tak i. Foruten den følelsesmessig og praktiske siden vil den økonomiske delen av et samlivsbrudd være krevende. En prat med en rådgiver i banken du har lån i kan gi deg gode råd om hvordan det økonomisk best kan ordnes, og i hvilken rekkefølge du bør gjøre det. I et samlivsbrudd blir det gjerne spørsmål om hva som skal gjøres med felles bolig, skal den selges og begge parter finne seg nytt sted å bo, eller kan en av partene kjøpe ut den andre og bli boende i boligen.

Uansett hvilken løsning man kommer frem til må boligens verdi avgjøres. Ta kontakt med en takstmann eller eiendomsmegler for en slik verdivurdering. Partene må så bli enig om fordelingsnøkkel og hvor mye den gjenboende parten skal betale for å kjøpe ut den andre. Det felles lånet må gjøres opp i sin helhet og søknad om nytt lån med tilhørende lånevurdering av den gjenboende parten må gjøres av banken. Også de gjeldende forsikringene på hus og innbo må gjennomgås og eventuelt overdras. Livsforsikring må gjennomgås med tanke på begunstigelse/mottaker. Felles sparekontoer må fordeles og nye kontoer og spareavtaler må opprettes.

Når du så skal søke om lån er det din nye livssituasjon som angir hvor mye du kan låne. Banker og finansinstitusjoner vil vurdere lånesøknader ulikt, men i hovedsak er hvor mye du kan låne avhengig av fire elementer: hvor mye du har i inntekt, hvor store utgifter du har, hvor mye du har i egenkapital og hvor mye gjeld du har totalt sett. Når man er alene om et lån vil det være et annet regnestykke enn når man var to om lån, inntekt, utgifter og total gjeld.

Pant i bolig

Når du skal ta opp boliglån dukker det opp begreper som sikkerhet i bolig eller pant i bolig. Dette handler om at banken tar en risiko når de låner ut penger og må derfor ha en sikkerhet i betingelsene sine for minimere denne risikoen. Begrepet pant i bolig betyr at banken må sikre seg mot mislighold av lånet. Mislighold betyr i korte trekk at du ikke betaler ned lånet ditt. Når banken tar pant i boligen vil det i ytterste konsekvens bety at banken kan selge boligen din dersom du ikke klarer å opprettholde nedbetalingen av lånet ditt.

Kommer du i en situasjon som gjør at du vil ha problemer med å betale på lånet i en periode er det derfor viktig at du tar kontakt med banken din slik at dere kan finne en løsning som er til det beste for begge parter. Det kan være at en periode med avdragsfrihet eller det å forlenge nedbetalingstiden for lånet kan være løsningen.

Hva skjer med lånet ved dødsfall?

Ved et dødsfall kan det være både tid- og ressurskrevende å ordne de økonomiske forholdene som den avdøde etterlater seg. Noe skjer automatisk, mens andre ting må man finne ut av selv. Her er hva du må gjøre dersom noen av dine nærmeste dør og det er deg som skal ta hånd om de økonomiske sakene.

Et dødsfall meldes digitalt (av en lege) til Folkeregisteret, deretter sendes en melding til banken som automatisk stenger den avdøde sine bankkonti. Alle disposisjoner på bankkonti fjernes også umiddelbart.

For å kunne disponere den avdødes bankkonto må det foreligge en uskifte- eller skifteattest. For å få en slik attest må du og eventuelle andre etterlatte bestemme hvordan dere skal gjøre opp boet. Dele arven nå (skifte) eller om en gjenlevende ektefelle eventuelt skal sitte i uskiftet bo, det vil si at boet ikke gjøres opp før senere (eventuelt når denne ektefellen også dør). Skjema «erklæring om privat skifte av dødsbo» må fylles ut og sendes til Tingretten og du vil så motta en skifte/uskifteattest og kan gå i gang med å få oversikt over den avdøde sin økonomiske situasjon.

Hvis den avdøde hadde lån og lånet ikke nedbetales må det overføres til et annet navn. Ta derfor kontakt med banken for å få klarhet i hva den avdøde hadde i lån og formue. Er det en gjenlevende ektefelle er spørsmålet om denne kan betjene det felles lånet de har hatt, det avklares med de samme prinsipper som for et vanlig lån. Det vil si at ved overtagelse vurderes ektefellens inntekter, utgifter og samlede gjeld. Er det pant i fast eiendom som er tilknyttet lånet må denne eiendommen overføres til den som sitter i uskiftet bo før lånet kan overføres. Det må derfor fylles ut et nytt skjøte på eiendommen.

Enten du er gjenlevende ektefelle, samboer eller barn vil en samtale med en av bankens rådgivere hjelpe deg godt på vei til å få orden på det økonomiske etter et dødsfall. Selv om situasjonen er trist og tung, vil en rask opprydning i de økonomiske forholdene lønne seg. Bankens rådgivere er godt trent til å ivareta de etterlatte sine interesser.

Vet du hva som skjer hvis ektefellen eller samboeren din dør?

Hvordan søker jeg om boliglån?

Når du skal søke om boliglån kan du gjøre dette via vår nettside eller via rådgivere ved et av våre kontorer. Det finnes flere forskjellige typer lån og du vil her få oversikt over hvilket lån som passer deg best. Hva vi trenger av informasjon fra deg finner du forklart på nettsiden.

Finn det lånet som passer for deg

Hvorfor må jeg ha finansieringsbevis?

Et finansieringsbevis fra banken er en forhåndsgodkjenning om at du kan få et lån på en viss størrelse. Banken vil foreta en kredittsjekk på deg, slik at vi kan vurdering av inntekt, egenkapital og betalingsevne/vilje. Fordelen ved å ha et finansieringsbevis når du går på jakt etter drømmeboligen er at du kan legge inn bud hos eiendomsmegler rett etter eller under en visning. Eiendomsmeglere krever nemlig at finansiering skal være i orden før et bud er gyldig. En budrunde er ofte hektisk og raske beslutninger må tas, det kan være for sent å legge inn bud om du venter til etter at du har vært på visning før du søker om finansieringsbevis.

Har du et finansieringsbevis vet du også hvor mye du kan låne og dermed hvilken boligtype og hvilket strøk/bydel du har mulighet til å kjøpe bolig i. Finansieringsbeviset beholder du for deg selv, det er ikke smart å vise det til megler eller andre, slik at de kan se hvor langt du kan gå i en budrunde.

Derfor; planlegger du kjøp av hus, leilighet eller hytte, anbefaler vi deg å skaffe et lånebevis fra banken før du går inn i budrunden. Finansieringsbeviset er gyldig i tre måneder fra det er signert, men du kan enkelt fornye det.

Søk om finansieringsbevis

Hvordan få raskere svar på lånesøknaden?

Vi ønsker at du som søker boliglån hos oss skal få en rask behandling av søknaden. Det oppnår du dersom du søker lån via nettbanken. Har du ikke nettbank fra før eller er ny kunde hos oss anbefaler vi at du registrerer deg som kunde først. Logg inn i nettbanken og velg søk om lån i snarveimenyen.

Eventuell medlåntaker må også bli kunde før vi kan behandle lånesøknaden. Det er gratis og det følger ikke med noen ekstra produkter.

Bli kunde Søk om lån

Ta kontakt med banken for en helt uforpliktende samtale om boliglån.

Kontakt oss